Hvem: Anne Spurkland
Hva: Professor i immunologi ved Universitetet i Oslo
Hvorfor: Apekopper sprer seg
Hei igjen! Apekopper sprer seg i flere land i verden – har vi grunn til å være redde?
– Nei, det vil jeg si at vi ikke har. Dette er en sykdom som har dukket opp av og til siden 1970, oftest i Afrika, og som holder hus i noen dyr, og av og til har smittet over på mennesket. På 1970-tallet rammet den hovedsakelig barn, siden har man sett at stadig eldre personer har fått det. Teorien er at etter at man sluttet å vaksinere mot vanlige kopper på 1970-tallet, ble det stadig flere som ikke er immune. Det nye nå er at man har sett smitte i Europa mellom mennesker som ikke bor sammen, og som ikke har vært i Afrika. Det vi vet er at smitten ikke går gjennom hel hud, men gjennom rifter eller kroppsåpninger. Etter en inkubasjonstid på mellom fem dager og tre uker får man feber, hovne lymfeknuter og føler seg miserabel, og noen dager etterpå får man utslett som ender med blemmer. Blemmene inneholder puss, og det er når man kommer i kontakt med dette at man kan bli smittet. Sykdommen går over i løpet av 2–4 uker. Helsemyndighetene er jo ikke veldig bekymret, men det er grunn til å være på vakt.
Så det blir ikke en ny pandemi, dette?
– Jeg tror ikke det. Det er ikke på langt nær så smittsomt som SARS-CoV-2-viruset. Dessuten har vi allerede koppervaksine som virker ganske bra mot dette. Selv om den ikke lenger deles ut og beredskapslageret ikke så stort, vet vi nøyaktig hva som skal til om det trengs. Men jeg tror ikke det blir behov for å innføre koppevaksineprogram igjen. For øvrig ser det ut som de fleste som rammes i Europa nå har vært smittet gjennom fester der menn har hatt sex med menn. Ingen er døde så langt, så vidt vi vet. At det har smittet mest gjennom kroppsåpninger og ikke gjennom pust, kan faktisk ha en selvbegrensende effekt på viruset, tror jeg, for det minner om hvordan man blir immunisert gjennom vaksinering. Det kan også være at det ikke er så nytt i Europa som vi tror. Det kan tenkes at apekopper har vært en god stund i dette miljøet, men at man ikke har skjønt at det har vært det.
Koppervaksinen sluttet vi med i 1976 i Norge. Betyr det at alle som er under circa 50 år er mest utsatt dersom man blir smittet av apekopper?
– Ja, de som er under denne alderen har ingen immunitet og er mer utsatt. Det man snakker om nå er at dersom man er blitt eksponert for viruset, kan man få vaksinert seg før det bryter ut. Vaksinen mot kopper beskytter 85 prosent mot apekopper. Det finnes også en oppgradert versjon som ble godkjent i 2019, som beskytter enda bedre mot apekopper.
Du og andre koronaeksperter var jo konstant i mediene i to år. Syns du det har vært litt stille rundt deg i det siste?
– Ja, jeg har holdt oversikt over hver eneste henvendelse jeg har fått de siste to årene fra journalister, privatpersoner og andre aktører som ville ha informasjon. Fra mars 2020 til nå har jeg fått mer enn 820 henvendelser! Det ble veldig raskt stille etter at Norge åpnet. Det var som å skru av en bryter! Ukraina-krigen kom jo dessuten rett etterpå. Men i det øyeblikket apekoppene kom, økte henvendelsene igjen. Poff, så var hele bøtteballetten på plass!
Har du savnet medietrykket, eller var det deilig med pause?
– Jeg savner det ikke spesielt, men det har vært gøy. Men jeg innser hvor mye tid jeg har brukt på det. Hver kontakt har kanskje tatt meg én til to timer. Det blir et betydelig antall arbeidstimer til sammen. Men det vi har oppnådd etter pandemien, er at hvis det kommer saker som har med immunforsvaret å gjøre, har mediene flere navn å snakke med.
[ Endelig kom Alberina (22) inn på boligmarkedet. Nå kan hun miste drømmeleiligheten på Ensjø ]
Vi føler oss vel alle litt ferdig med korona i Norge. Er vi det, eller bør vi ruste oss for nye runder til høsten?
– Vi er ikke helt ferdig, men folk flest kan ha lave skuldre, mens myndighetene ikke kan legge det bort. Men jeg tror vi er såpass immune nå at vi ikke kommer til å få nye smitteverntiltak i Norge igjen, med mindre koronaviruset kommer i en mer alvorlig variant. Det kan man ikke utelukke helt, men samtidig vil de fleste også tåle et litt verre virus nå.
Myndighetene har åpnet opp for at alle over 80 år kan få fjerde vaksinedose, men det kan bli endret til 65 til høsten, ifølge FHI. Sverige har anbefalt at alle over 65 år og voksne i risikogrupper tar en femte dose i høst. Hva mener du er riktig?
– Den umiddelbare beskyttelsen av en boosterdose er at mengden beskyttende antistoffer stiger, og så synker det igjen de neste månedene. Etter tre doser har man fått mange hukommelsesceller som husker viruset, det ser man også hos eldre. De beskytter kanskje ikke mot infeksjon, men mot alvorlig sykdom. Verdien av å gi den fjerde og femte dosen til friske eldre er begrenset. Men dette er vanskelig. For min egen del hadde jeg nok heller ønsket meg en vaksine som er mer tilpasset den nye varianten enn enda en dose av den vi har brukt til nå.
[ Vaksineplikt er ikke nytt - hva vet vi om hvordan det virker? ]
Så faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Ringenes Herre.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å finne ut av ting.
Hvem var din barndomshelt?
– Moren min. Hun var lege, og ordnet alt som hadde med kroppen å gjøre.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan ta litt stor plass av og til.
[ Rommet for fridom blir stadig mindre ]
Hva gjør du når du skeier ut?
– Leser kjærlighetsromaner. Leste fem kjærlighetsromaner på fem dager nettopp.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Mot maktmisbruk.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det er alltid hyggelig med mannen min. Vi pleier å kysse i heisen. Men noen minutter hadde nok holdt!
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
