Tror det meste av verden vil åpne opp i vår

«Alt tyder på at viruset vil bli mindre farlig,» sa Gunnveig Grødeland i et intervju med Dagsavisen. Det var mai 2020, pandemien var ganske fersk.

Viruset vil mutere underveis, og det er langt større sannsynlighet for at det vil utvikle seg i riktig enn gal retning, sa Grødeland den våren i samme intervju. Grødeland forsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo.

I et nytt intervju med Dagsavisen for ett år siden, i februar 2021, sa forskeren dette: «Det vil bli som et vanlig forkjølelsesvirus. Det vil ikke skje i løpet av det neste året, men det vil gå den veien over tid.»

Nå er omikron kommet, folk blir mindre syke. Norge og flere andre land åpner opp igjen. Dagsavisen har snakket med Grødeland igjen for å høre hva forskeren tenker om pandemien slik den står nå, både i Norge og globalt.

– Nesten der

– For ett år siden sa du at dette viruset etter hvert vil bli som et vanlig forkjølelsesvirus. Er vi der nå?

– Vi begynner å nærme oss, for det er sånn at viruset er som en forkjølelse for mange – men samtidig vil det hos noen forårsake mer sykdom enn vanlig forkjølelse gjør. Så vi er nesten der: Vi er der at vi har et virus som representerer en trussel som er omtrent tilsvarende de virusene vi allerede har i samfunnet og har hatt lenge, og vi står nå overfor et virus vi kan leve med.

– Man trenger jo ikke vaksine mot vanlige forkjølelsesvirus?

– Nei, og det er derfor jeg ikke vil kalle det for et vanlig forkjølelsesvirus ennå, for det forårsaker mer sykdom enn det – mer tilsvarende influensa. Folk undervurderer ofte hvor mye sykdom influensa medfører hvert år.

– Hva skal til for at vi kommer dit at det er som et forkjølelsesvirus?

– Nå er det sånn at absolutt alle virus som gir luftveisinfeksjoner kan representere et større problem for utsatte eldre og risikogrupper, og det vil også SARS-CoV-2 fortsette å gjøre for de gruppene, selv om det blir mildere. Med omikron ser det ut til at risikoen er noe redusert også for uvaksinerte, og det er bra, men jeg vil fortsatt oppfordre folk til å vaksinere seg, for uvaksinerte er fortsatt mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Men som befolkning får vi stadig bedre immunitet. Norge har god vaksinedekning, og i tillegg gir smitte fra selve viruset gode immunresponser. I sum har vi som befolkning derfor nå en grunnleggende beskyttelse som vil hjelpe oss uansett hvilken retning viruset beveger seg ved nye mutasjoner. Men viruset vil aldri bli helt ufarlig for alle. Derfor bør risikogrupper og eldre belage seg på å fortsette å ta vaksiner for dette også framover, omtrent som mot influensa.

– Så de vil ikke kunne «flyte på» den beskyttelsen som nå er bygget opp i samfunnet?

– Nei, den immunresponsen vi har beskytter ikke fullstendig mot smitte, men mot grad av sykdom. Vi ser for eksempel at mange blir smittet flere ganger. Så noen flokkimmunitet får vi ikke. Flokkimmunitet er at mange nok har så god beskyttelse mot å bli smittet og smitte videre at man stopper smittespredning i samfunnet, og på den måten beskytter også dem uten beskyttende immunresponser. Det ser det ikke ut til at vi får mot SARS-CoV-2, men vi får en grunnleggende immunitet i befolkningen som beskytter mot sykdom. Sykdomsbyrden blir da håndterbar, slik at det er god nok kapasitet for dem som trenger behandling. I tillegg er det kommet ulike medikamenter som kan hjelpe ekstra utsatte.

[ Er du under 45 og lurer på om du skal ta dose tre eller ikke?  ]

– Som før pandemien

– Hva når den verste smittebølgen legger seg – vil viruset fortsette å være farlig for eldre og utsatte, selv om mange i befolkningen er vaksinert og smittet? Trenger vi å være redde for å smitte de eldre i lang tid framover?

– Den kollektive immuniteten har mindre å si enn man trodde, men godt vaksinerte eldre er også nå veldig godt beskyttet mot sykdom. De som er vaksinert og likevel havner på sykehus er stort sett veldig gamle og har i tillegg alvorlige underliggende sykdommer, mens resten av de gamle er typisk veldig godt beskyttet. Effekten etter tredje dose vil gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom for eldre også over tid. Effekten mot mild sykdom vil gå noe ned etter noen måneder. Men likevel: Om noen måneder fra nå vil også de eldre likevel være et helt annet sted enn for ett år siden, så lenge de har tre doser. Og om noen måneder er det vår. Vi har sett i to år at det er mindre smitte om sommeren. Så den tredje dosen vil få de fleste sårbare gjennom denne vinteren, og så kan det være de kan få en ny og oppdatert vaksine til høsten igjen. Altså: Ulike virus har alltid vært farlig for noen ganske få. Men risikoen for de fleste vaksinerte eldre er nå som før pandemien.

– Er det grunn til å tro at viruset kan mutere til noe farligere igjen nå, eller vil det fortsette i mildere retning?

– Både ja og nei. Det er to ting som skjer samtidig. Det ene er at viruset muterer, og mutasjonene kan gjøre viruset bedre egnet til å spre seg, slik at den nye varianten blir bedre innrettet til å ta over markedet. Endringen kan, eller kan ikke, være assosiert med mer alvorlig grad av sykdom. Men viruset har en tendens til å bli mildere, fordi vi bruker mindre innsats på å stoppe et mildt virus, og da vil viruset ha større sjanse til å spre seg.

Men det andre som skjer, er at immunsystemet vårt har utviklet seg sammen med viruset, etter hvert som ulike varianter har kommet. Så immunforsvaret vårt er blitt bedre rustet til å møte nye varianter, uansett hvordan det har utviklet seg. Det er det som har skjedd med influensa: Vi er blitt vant til varianter av det. Om man hadde satt sesonginfluensa ut i en befolkning som ikke hadde vært eksponert for det før, hadde det vært veldig dødelig.

– Neste gang det kommer et nytt koronavirus, vil det være lettere å håndtere det?

– Ja, for nå vet vi veldig mye mer om koronavirus, hvilke typer immunresponser som fungerer og hvilke typer vaksiner som fungerer godt. Men det kan også være et helt annet virus som dukker opp neste gang. Verdens helseorganisasjon (WHO) har på sin liste «virus X», et virus fra en familie vi ikke har sett før. Men det er mer trolig at det kommer noe vi halvveis kjenner. Dessuten jobber man nå med generelle prinsipper for hvordan man kan forberede seg på helt nye virus.

– Hvordan ville situasjonen i Norge vært i dag dersom vi ikke var så godt vaksinert, med tanke på at omikron er mildere enn andre varianter?

– Da ville den vært ganske annerledes, vi ville hatt den situasjonen vi har fryktet, med veldig mange på sykehus.

[ Mange land bruker koronapass - hvilken effekt har det?  ]

Vaksinene må oppdateres

– Andre deler av verden, særlig i flere land i Afrika, har nesten ikke fått vaksiner. Kan spredningen av omikron gi mye naturlig immunitet i områder der det foreløpig er lite vaksinering?

– Ja, og det vet vi at det gjør. Det så man i Sør-Afrika. Deler av befolkningen der omikron spredte seg, hadde god beskyttelse på grunn av at veldig mange var blitt smittet av tidligere varianter.

– Hva betyr dette for vaksineringen i disse områdene? Blir det mindre behov for vaksiner fordi omikron sørger for mye smitte og immunitet?

– Både ja og nei. For friske som er blitt smittet vil dette gi fremtidig beskyttelse, men i mange afrikanske land har man en del risikogrupper, som for eksempel folk med hiv, som er ekstra utsatt. Hvis ikke de allerede har vært eksponert for viruset er det på høy tid at de får vaksine. Det gjelder selvsagt særlig eldre også. Det er all grunn til å få ut vaksinene.

– Hva bør være den viktigste vaksinestrategien globalt framover?

– Å sørge for å få oppdatert vaksinene så de treffer omikron bedre, og prioritere å gi dem til eldre og risikogrupper, i tillegg til å vaksinere utviklingsland.

– Vi ser at flere land nå åpner opp selv om smittespredningen er høy, fordi omikron er mindre farlig. Er vi der at det er mulig å leve med åpnede samfunn samtidig som omikron er utbredt?

– Ja, det mener jeg vi helt entydig er. Risikoen ved å åpne opp er forsvarlig. I Norge har de siste nedstengningene vært begrunnet med at blant annet helsevesenet ikke må bli overbelastet. Såframt vi ser at det holder, er det ingen grunn til å opprettholde sterke tiltak for dem som ikke er i risikogrupper.

Tror på vanlig reising i vår

– Hva betyr dette for den globale situasjonen – vil det føre til at land i verden snart kan åpne opp for innreise og at det er relativt trygt?

– Ja, det vil jo egentlig det. Verden er internasjonal, og som vi har sett er det de samme variantene som beveger seg globalt. Men det kan jo fortsatt være enkelte land som vil holde igjen.

– Når tror du det vil skje at man kan reise ganske normalt igjen internasjonalt, gitt utviklingen vi nå ser?

– I løpet av våren, regner jeg med. Med unntak for noen land, for eksempel land som har lav vaksinedekning, som kanskje vil holde igjen.

– Kina, og enkelte andre land, har fortsatt en «null covid»-strategi. Er det mulig å opprettholde en slik strategi nå, med omikron?

– Så lenge du har et diktatur og holder landet nesten helt stengt, er det det. Men ikke ellers.

– Hva skjer dersom et land med null-covid-visjon vil åpne opp gradvis for verden?

– Da kommer smitten, så med mindre man vil holde helt stengt i overskuelig framtid, er null-covid-strategi ikke en god strategi. Land som Kina kan jo eventuelt håpe på at det kommer andre varianter enn omikron som er enda mindre farlige før den dagen de åpner opp igjen.

[ Skal du reise i Europa? Dette er de nye reglene fra 1. februar ]

Mener vaksinepasset må skrotes

– Når man ser at vaksinene har begrenset effekt på smittespredning når det gjelder omikron – er det hensiktsmessig å ha vaksinering som et krav for innreise?

– Nei. Derfor mener jeg for eksempel at det er unødvendig når EU etter hvert vil kreve tre doser for å få gyldig koronasertifikat også for unge personer. Jeg håper det går ut på dato ganske fort. For unge friske voksne gir to doser god nok beskyttelse, og hver dose gir noe økt fare for bivirkninger.

– Er det, for en ung person med to doser, bedre å bli smittet av omikron enn å få tredje dose?

– Ja, for de fleste unge under 45 år er det trolig bedre å bli smittet enn å få tredje dose. Med to vaksinedoser er de godt beskyttet mot alvorlig sykdom, og blir man deretter smittet, gir det en bredere beskyttelse mot fremtidige varianter enn tredje dose. Når man får vaksinen, danner kroppen antistoffer mot spikeproteinet i koronaviruset. Når man blir smittet, dannes en immunrespons ikke bare mot spike, men mot også andre deler av viruset. De andre delene av viruset er likere mellom ulike varianter. Da vil det gi en bedre beskyttelse mot alle varianter av SARS-CoV-2.

– Hva med faren for langvarige ettervirkninger, som også en del unge har rapportert om? Tror du faren for long covid er mindre med omikron enn med tidligere varianter, siden den ser ut til å gå mindre ned i lungene?

– Det er et veldig godt spørsmål, og der har vi ennå ikke det endelige svaret. Fra Storbritannia er det vist at long covid-symptomer blant barn ikke er vesentlig forskjellig mellom barn som har vært smittet av koronaviruset og andre barn. For unge voksne ser man at spesielt tap av lukt og smak kan være plagsomt for en del i etterkant, men her har vi ikke data på omikron ennå. Det er også sett en del konsentrasjonsvansker, men det er vanskelig å få gode kontrollgrupper og skille eventuelle endringer i de som har vært syke fra andre. Det er rett og slett veldig mye her som vi ikke vet. I tillegg kommer det at nedstengningene også i seg selv potensielt sett vil kunne medføre noen av de samme symptomene – om ikke akkurat smak og lukt – så det er vanskelig å veie det ene opp mot det andre med dagens kunnskap.

[ Kan fjerne kravet om isolasjon ]

– Det er kortet ned på isolasjonsperioden for smittede her i Norge, slik man har gjort i Danmark. I Storbritannia kan påbudet bli opphevet helt i løpet av vinteren, og det er et tema i Norge også. Er det trygt og lurt?

– Ja, det er egentlig det. Nå vet vi at dette viruset har konsekvenser som er på nivå med andre luftveisvirus i samfunnet vårt, og dermed må vi tåle en del smittespredning i samfunnet. Det sagt, så er man jo også mest smittsom tidlig i forløpet heller enn senere, så det å korte ned isolasjonstiden vil trolig ikke medføre mye mer smitte i samfunnet. Det er jo ellers slik at det er lurt å holde seg hjemme når man faktisk er syk, og endring i isolasjonsregler vil jo ikke endre på den anbefalingen.

– Når tror du pandemien er over globalt?

– Det er vanskelig å si, for det er store variasjoner når det gjelder både smittespredning i ulike befolkninger og den graden av beskyttelse man har oppnådd ved vaksinering. Den beste gjetningen jeg klarer å angi er at jeg regner med at konsekvensene av pandemien vil være over for mange land i løpet av det kommende året.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen