Vil at Norge tar et større ansvar: – Flyktningene som kommer nå, vet ikke hvor de skal dra

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen snakket nylig med EUs utenrikssjef, Josep Borrell. Ifølge Egeland var målet med samtalen å overbevise Borell om at EU og FN må gå sammen om å arrangere en konferanse om flyktningsituasjonen.

– Mitt budskap var at vi må få en europeisk ansvarsfordelingskonferanse på beina, der også Norge, Sveits og Storbritannia deltar. Det må komme på plass et system for å fordele de hundretusener av flyktninger som ikke vet hvor de skal dra, sier Egeland til Dagsavisen.

Han mener flyktningarbeidet i de europeiske landene fortsatt er preget av improvisasjon.

– Regjeringene løper bak de frivillige og gjør litt her og der. Alle bare snakker og improviserer. Det kan vi ikke gjøre når vi skal forholde oss til fire millioner flyktninger – og potensielt mange flere.

Egeland vil at Norge og Sverige tar initiativ til en slik konferanse.

– De hundretusener som ikke kan bli og ikke er sterke nok til å dra videre fra nabolandene, må få et tilbud i et av de 25 andre europeiske landene utenfor nærområdene. Norge som relativt største giverland og Sverige som relativt største flyktningmottaker i Europa de siste årene, har stor troverdighet når en slik ansvarsfordeling skal organiseres, sier han.

[ Vil kjempe for Ukraina fra Norge: – Du kan forlate krigen, men krigen forlater ikke deg ]

Situasjonen i Polen

Over 4 millioner flyktninger har nå kommet seg ut av Ukraina. Polen alene har tatt imot rundt 2,4 millioner av dem. Egeland var nylig i den polske hovedstaden Warszawa, der Flyktninghjelpen sammen med lokale samarbeidspartnere har opprettet et stort mottakssenter.

I Polen møtte Egeland Warszawas ordfører Rafal Trzaskowski, som flere ganger har advart mot at Polen er på bristepunktet. De siste ukene har det blitt meldt om kaotiske tilstander i polske storbyer, og det er blitt stadig vanskeligere å finne husrom til alle.

Trzaskowski har i likhet med Egeland etterlyst at både EU og FN må komme sterkere på banen og sørge for at det kommer på plass et bedre system for omfordeling av flyktninger.

Ifølge ordføreren har innbyggertallet i Warszawa økt med nesten 20 prosent de siste ukene. Trzaskowski har fortalt at de har improvisert hele veien for å håndtere den enorme tilstrømmingen. Ordføreren har vært tydelig på at det ikke går an å basere seg på frivillighet og improvisasjon i lengden og at belastningen på de offentlige tjenestene er i ferd med å bli for stor.

Egeland er enig, men vil også berømme arbeidet de har gjort i Polen.

– Skulle jeg gitt Nobelprisen for 2022, ville den gått til de frivillige i Polen og Ukraina. Det var verken regjeringer eller de etablerte hjelpeorganisasjonene som gjorde jobben da 10 millioner mennesker la på flukt de første ukene.

Selv om Polen og andre naboland til Ukraina har åpnet grensene og stilt opp som best de kan, frykter Egeland at historien fra 2015 kan gjenta seg. Den gangen kom det over én million flyktninger til Europa. Svært mange kom i båt over Middelhavet. I starten ble de ønsket velkommen, men stemningen snudde raskt og mange europeiske land ville ikke ta imot flyktninger. I lys av det som skjedde i 2015, mener Egeland det er svært viktig at man denne gangen får på plass et bedre ansvarsfordelingssystem og at det også legges en klar plan når det gjelder finansiering.

Han forteller at svært mange av dem som nå flykter fra krigen i Ukraina, ikke har slektninger eller venner i nabolandene som kan ta imot dem. Det så han selv da han var i Polen.

– De som kommer nå er fattigere og mer traumatiserte enn de som kom under den første bølgen. De har levd i en kryssild lenge, og de forteller oss at de ikke vet ikke hvor de skal dra, sier Egeland.

[ – Det er hjerteskjærende å gå gjennom stasjonsområdet ]

Klar beskjed til Stortinget

Fredag la regjeringen fram en krisepakke som følge av krigen i Ukraina, der det ble satt av nesten 11 milliarder kroner for å håndtere flyktningstrømmen. Flere hjelpeorganisasjoner har reagert sterkt på at regjeringen legger opp til at det skal tas av bistandsbudsjettet for å hjelpe ukrainske flyktninger.

– Vi går ut ifra at også bistandsbudsjettet må bidra inn i dette løftet for flyktningene som kommer hit. Hvor mye det blir, er det for tidlig å si noe om, uttalte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerheim (Sp), til Dagsavisen fredag.

Egeland mener det er uhørt at regjeringen vil ta av bistandsbudsjettet.

– Et land som tjener mellom ett og to tusen milliarder kroner på økte olje- og gasspriser, kan ikke ta pengene som er ment for verdens fattigste og bruke dem til å finansiere mottak av flyktninger i verdens rikeste land. Jeg er overbevist om at Stortinget ikke ønsker at vi skal framstå som krigsprofitør, men snarere som en humanitær aktør i Nansens ånd, sier Egeland og legger til:

– Det er dessverre riktig at mange regjeringer har brukt bistandspenger på flyktningmottak, men da har ikke statskassen flommet over av inntekter fra den samme krigen som produserer flyktningene.

Saken fortssetter under videoen

Han viser til at krigen i Ukraina har ført til et større behov for bistand i en rekke andre land.

– Millioner av mennesker på flukt og andre sårbare grupper i fattige land, går en vanskelig tid i møte med kraftig økte matvarepriser som følge av krigen i Ukraina. I en slik situasjon er det viktig at regjeringen ikke kutter i hjelpen til de svakeste for å finansiere mottak av flyktninger i Norge.

Han mener den ekstraordinære situasjonen tilsier at det må settes inn ekstraordinære tiltak.

– Det er viktig og riktig at Norge og andre europeiske land åpner dørene for å gi hjelp til desperate ukrainere på flukt fra krigen i hjemlandet. Men det er en katastrofe dersom hjelp til sårbare ukrainske flyktninger finansieres ved å ta fra enda mer sårbare grupper i land som Jemen, Somalia og i Sahel-regionen.

[ – I løpet av én natt ble våre liv snudd på hodet – alt på grunn av en gal mann ]

Millioner på flukt i Ukraina

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det rundt 6,5 millioner mennesker som er på flukt internt i Ukraina. De siste ukene har flyktningstrømmen ut av landet avtatt noe, men det er fortsatt titusenvis av mennesker som krysser grensene til nabolandene hver dag.

– Om lag 13 millioner mennesker befinner seg i en fastlåst situasjon på grunn av kamphandlinger eller at de ikke har mulighet til å flykte på grunn av ulike farer forbundet med å legge på flukt, samt ødelagte veier og bruer. Det er også tidvis vanskelig å skaffe seg de ressurser som trengs for å flykte, informasjon om trygge fluktruter – inkludert hvor man kan søke trygghet og husly på veien, sier Anders Aalbu, talsperson for UNHCR Norge, til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen