Verden

Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut

Forskere har kommet fram til fire risikofaktorer som de mener kan bety høyere sannsynlighet for «long covid». Men mer forskning trengs for å kunne slå fast funnene.

To år inn i koronapandemien vet forskere ennå ikke sikkert hva som er årsaken til at noen får langvarige plager etter koronavirusinfeksjon, såkalt «long covid».

I en fersk studie publisert i tidsskriftet Cell denne uka, har forskere kommet fram til biologiske faktorer som kan si noe om sjansen for om en person vil utvikle long covid, skriver The New York Times.

De kom fram til fire risikofaktorer som kan identifiseres tidlig i et sykdomsforløp, og som ifølge forskerne ser ut til å henge sammen med økt sannsynlighet for å symptomer som henger igjen i flere uker seinere.

De fire risikofaktorene studien trekker fram, er:

  • Eksisterende diabetes type 2

Hvis du har diabetes type 2, kan du ha risiko for å utvikle long covid, ifølge studien. Forskerne advarer om at det sannsynligvis bare er en av flere allerede eksisterende medisinske tilstander som kan øke sannsynligheten for langvarige plager etter koronainfeksjon.

  • Nivået på koronavirus RNA i blodet

Koronavirus er en gruppe RNA-virus. Det er en type virus som har RNA som arvestoff, og RNA ligner på DNA. Funn av store mengder koronavirus RNA i blodet tidlig i sykdomsforløpet kan bety at de har større risiko for å få long covid. Det gir en indikasjon på virusmengden (viral load).

  • Reaktivering av Epstein-Barr viruset

Epstein-Barr virus er en type herpesvirus, og står bak de fleste tilfellene av kyssesyke. Det amerikanske smittevernbyrået CDC omtaler det som et av «de vanligste menneskelige virusene». Hvis viruset reaktiveres i kroppen samtidig med covid-19-diagnose, ser studien en sammenheng med å utvikle long covid.

  • Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer

Autoantistoffer oppstår når immunsystemet ved en feil reagerer mot noen av kroppens egne bestanddeler, ifølge Store medisinske leksikon.

Må forske mer

Studien inkluderer data fra flere enn 50 forskere ved ulike universiteter og sentre, som har fulgt 390 covid-19 pasienter etter at de først ble bekreftet smittet, skriver Fortune. Både forskerne involvert i studien og andre advarer imidlertid om at funnene må sjekkes opp mot betydelig mer forskning og studier med flere deltakere over lengre tid.

Hvis funnene verifiseres av flere, kan leger komme fram til hvordan de skal behandle covid-19-pasienter og gjøre dem friske, sier medisinprofessor Steven Deeks ved University of California, San Francisco, til The New York Times. Han har ikke vært involvert i studien.

Studiens hovedforfatter er Jason Goldman, som er spesialist på infeksjonssykdommer ved Swedish Medical Center i Seattle i USA. Hovedgruppa med pasienter i studien besto av 209 mennesker mellom 18 og 89 år som fikk påvist koronasmitte i 2020 eller tidlig i 2021, og som fikk hjelp ved Swedish Medical Center eller en tilknyttet klinikk. Forskerne analyserte både blod og neseprøver da pasientene først fikk diagnosen, og så to til tre måneder seinere.

Trekker fram svakheter

Forskerne undersøkte pasientene for 20 ulike symptomer som er koblet til long covid, deriblant utmattelse, hjernetåke og pustevansker. 37 prosent meldte fra om tre eller flere symptomer to eller tre måneder etter smitte. 24 prosent hadde ett eller to, mens 39 prosent sa at de ikke opplevde noen symptomer.

Blant dem med tre eller flere symptomer, hadde 95 prosent en eller flere av de fire biologiske faktorene som studien har trukket fram.

To tredeler av tilfellene er knyttet til autoantistoffer. De tre andre dukket opp i rundt en tredel av tilfellene, men det er overlapp og flere pasienter har fått påvist flere av risikofaktorene.

Ifølge forskerne henger disse fire faktorene og long covid sammen uavhengig av om en person har mild eller alvorlig sykdom. Forskerne fikk bekreftet funnene i en separat gruppe på rundt 100 mennesker.

Det nevnes imidlertid flere svakheter ved studien. Avindra Nath ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i USA sier studien er godt utformet, men trekker fram at pasientene kun ble fulgt i to til tre måneder. Det kan være for kort tid, og noen pasienter kan ha blitt bedre over tid, sier Nath. Immunolog Akiko Iwasaki ved Yale sier at 71 prosent av personene i den første testgruppa ble innlagt på sykehus, og mener det begrenser muligheten for å konkludere om at de fire faktorene er like relevante med folk som hadde mildt forløp.

Norsk studie

Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller det long covid når symptomene vedvarer i over to måneder.

De siste årene har forskere over hele verden forsket på både risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp for smittede, og det er for lengst utarbeidet ei liste over underliggende sykdommer som kan bety at en person risikerer mer alvorlig sykdom.

Det pågår også en rekke studier som ser på nettopp long covid, blant annet i Norge. Nina Langeland, professor i infeksjonssykdommer ved Universitetet i Bergen, har ledet et stort forskningsprosjekt på langtidseffekter etter covid-19. Som Dagsavisen har skrevet tidligere vet forskerne fortsatt ikke hva som er årsaken til at noen får langvarige plager etter koronavirusinfeksjon, mens andre slipper unna.

Langeland har likevel sagt noe om risikofaktorer ut fra forskningen de har gjort.

– De med uttalte symptomer i akutt fase har større risiko. Det samme gjelder dem som har underliggende sykdommer. De som har kraftig antistoffrespons, har også litt høyere risiko for langtidssymptomer, sa Langeland til Dagsavisen.

Når det gjelder omikron-varianten, kan ingen ennå si noe sikkert om langtidseffekter.

– Vi aner ikke, og vi vet heller ikke om vaksinene beskytter mot langtidseffekter eller ikke. Det har kommet noen få publikasjoner, men konklusjonene er litt motstridende, så dette ønsker vi å undersøkes nærmere, sa Langeland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen