Innenriks

Sykehusoverlege mener folk må få bestemme selv hvordan de vil forholde seg til koronaviruset

– Vi må helt seriøst begynne å forholde oss til koronavirus som noe annet enn «Blücher» på vei inn Oslofjorden.

Det skrev Trude Basso på sin Facebook-side søndag. Hun er for tiden prosjektleder i Helseplattformen, men er til vanlig overlege ved St. Olavs hospital. Overfor Dagsavisen understreker Basso at hun uttaler seg som privatperson.

Gjennom pandemien har hun stilt en rekke kritiske spørsmål til myndighetenes smitteverntiltak og forholdsmessigheten ved tiltakene. Nå har hun skapt debatt igjen med en kronikk i Adresseavisen, som hun har skrevet sammen med legekollega Eli-Anne Emblem Skaug. I kronikken «Tilbake til sunn fornuft og personlig ansvar», tar de to legene til orde for at myndighetene må senke skuldrene og legge til rette for at samfunnet kommer tilbake til en ny normal.

«Etter to år med stadig påfyll for helseangsten, er det på tide å legge om sjargongen, senke skuldrene og begynne å forholde seg til covid-19 som en av veldig mange andre infeksjonssykdommer vi må leve med.»

Basso mener myndighetene må våge å gi slipp på kontrollen og stole på at den store majoriteten av befolkningen «besitter en god porsjon sunn fornuft». Helt konkret vil sykehuslegen at myndighetene nå skroter den såkalte TISK-strategien, som står for testing, isolasjon, sporing og karantene.

– I dag brukes det masse ressurser på å holde smittetallene nede. Jeg mener myndighetene må fokusere på sykdomsbyrden. Vi trenger ikke lenger omfattende testregimer, karantene og isolasjon. De må forholde seg til innleggelsestall i stedet for å bruke hele befolkningen som målestokk for hvor mye smitte det er i samfunnet. Folk opplever ikke lenger at det er samsvar mellom hvordan de må leve og hvordan de opplever sykdommen.

Flere fagpersoner har allerede uttrykt seg kritisk til det Basso tar til orde for. Tirsdag uttalte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til VG at en stor smittebølge vil få mange negative konsekvenser. Han pekte blant annet på at de som jobber i helsevesenet må være friske for å gå på jobb og at det å unngå overbelastning i helsevesenet fortsatt er et hovedargument for å ha smitteverntiltak i Norge.

– Utgjør ingen stor fare

Overfor Dagsavisen står sykehusoverlege Basso på sitt. Hun mener kunnskapen helsemyndighetene nå har om omikron, tilsier at det må tenkes nytt og at smittevernstrategien må endres.

– For de aller fleste utgjør ikke viruset lenger noen stor fare. Da er det ikke lenger relevant å drive kontroll for kontrollens skyld. Jeg synes myndighetene og regjeringen må være mye tydeligere og mer ærlig på at fullvaksinerte flest ikke lenger har noen grunn til å være bekymret for å bli smittet.

Basso understreker at den nye normalen ikke kan være helt som den gamle. Hun mener at helsepersonell og pasienter fortsatt må teste seg og at samfunnet må ha tiltak for å beskytte sårbare grupper. Det er massetestingen av befolkningen hun stiller spørsmål ved, fordi hun mener smittesporingsstrategien i stor grad bare dokumenterer smitte hos de som tester seg, uten at det får noen behandlingsmessig konsekvens for den enkelte, men koster «himla mye ressurser».

– Det viktigste her er arbeidstid for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og skolene i kommunene. Er det virkelig en riktig prioritering å bruke masse ressurser i kommunehelsetjenesten på å teste folk som ikke er syke?

Hun mener strategien også er med på å forsterke kapasitetsproblemene i helsevesenet, fordi mange må holde seg hjemme lenge.

– Det blir veldig vanskelig å drifte kritiske samfunnsfunksjoner, og andre funksjoner også, med dagens karantene- og fraværsregler. Man ender opp i en situasjon der brannstasjonen ikke kan slukke brannen fordi alle er i karantene, sier hun og legger til:

– Sånn har det vært på enkelte sykehus i høst. Hovedproblemet har vært stort sykefravær blant ansatte, men ikke fordi de ansatte har vært så syke eller fordi de har hatt covid-19. Vi må tilbake til sånn det har vært: Du går på jobb når du er frisk, og du holder deg hjemme når du er syk.

Stoler på befolkningen

Basso mener det var riktig av myndighetene å sette en fot i bakken og innføre tiltak da det var høyst uklart hvor farlig omikronvarianten var.

– Jeg skjønner at de måtte kjøpe seg tid, men i dag er situasjonen en annen. Vi er på et bedre sted enn vi var før den nye mutasjonen kom, og debatten om den nye normalen må komme opp.

Sykehuslegen er spesielt opptatt av de unge, og hun mener det ikke lenger kan forsvares at studenter og elever på videregående skole skal holde seg hjemme.

– Det viktigste for meg, er at unge folk får komme seg ut. Skoleelevene og studentene har aldri hatt noen høy risiko for å bli alvorlig syke. De har tatt vaksine og holdt seg borte fra undervisningen. Det er åpenbart urettferdig at de fortsatt skal holdes hjemme.

Basso frykter ikke at folk tar dårlige valg om det lettes kraftig på tiltakene. Hun mener myndighetenes oppgave nå bør være å hjelpe folk til å ta fornuftige valg.

– Jeg tror dette vil gå aldeles utmerket. Folk er pisse lei av å holde på med karantenereglene og hjemmekontor. Er du student og det er mange som er syke av koronavirussmitte, så bør du ikke dra til tanta di som har dårlig immunforsvar. Har du vært på konsert på en fredag, bør du vente litt med å besøke en gammel slektning på sykehjem.

Hun understreker flere ganger at alt ikke kan være som før, og hun vil heller ikke bagatellisere at noen kan bli alvorlig syke av covid-19.

– Vi må ha tiltak for å beskytte sårbare grupper, og vi må hele tiden se på hvordan vi kan gjøre det lettere for dem. Alt kan ikke være akkurat som før.

Samtidig mener Basso at myndighetene må begynne å snakke om covid-19 som de gjør om andre infeksjonssykdommer – sykdommer som alltid vil utgjøre en risiko for utsatte grupper.

– Vi må igjen forholde oss til dødsfall i vintersesongen på en normal måte. Det er helt normalt at det dør flere gamle og syke om vinteren. Å stadig gå ut med informasjon om at det dør en her og der, er ikke en normal måte å forholde seg til sykdom på, sier Basso.

Sykehuskapasiteten

Som Nakstad var inne på i intervjuet med VG, er kapasiteten i helsevesenet fortsatt et hovedargument for å ha smitteverntiltak. Gang på gang har sykehusansatte vist til at kapasiteten på landets intensivavdelinger er på bristepunktet. Basso har tidligere engasjert seg sterkt i den debatten. Rett før verden ble kjent med omikron, uttalte hun til Morgenbladet at det ikke er korona som er problemet, men at overbelastningen er et resultat av en villet politikk.

– Kapasiteten på sykehusene, og spesielt på intensivavdelingene, var marginal også før pandemien inntraff, og det har ikke vært noen politisk vilje til å gjøre noe med det. De som kunne stilt krav, har ikke fulgt det opp, men tatt på seg skylappene og satset på at det går bra. Jeg synes det nesten er utilgivelig, sier Basso.

I november viste hun til at det ikke var koronasituasjonen i Trondheim som var årsaken til at helsevesenet var presset i byen, men at grunnen var mange forskjellige luftveisvirus som var i omløp. Hun stilte derfor spørsmål ved om det var rett å bruke smittevernloven for å innføre tiltak.

Sykehuslegen sier hun er «kjempeoverrasket» over at myndighetene ikke har gjort mer for å styrke intensivkapasiteten, og hun mener det er helt avgjørende at det nå tas grep.

– Sykehusene har ikke gode nok insentiver for å øke kapasiteten. De tjener på mest mulig effektiv drift, som betyr at tomme senger er bortkastede penger. Det er noe av grunnen til at intensivavdelingene ble driftet med 100 prosent belegg også før pandemien. I tillegg har de basert driften på å hente inn utenlandsk arbeidskraft for å fylle turnusene. Det er blitt varslet om dette mange ganger, uten at noen har tatt tak i det. Og nå sitter man med skjegget i postkassa.

– Ansvarspulverisering

Sykehusene har fått midler det siste året til å utdanne flere intensivsykepleiere, men Basso mener det trengs mye mer.

– Hvor mye som trengs, kunne man lett funnet ut av ved starten av pandemien. De kunne bare sett på det totale forbruket av innleid arbeidskraft og overtid. Da ville man sett hvor stort behovet var for å styrke intensivavdelingene, og så kunne man fattet elementære beslutninger. I stedet har vi sett en ansvarspulverisering. Mulig jeg tar feil, men jeg tror sykehusene er redde for å ansette flere fordi de frykter at behovet skal bli mindre etter pandemien, noe jeg mener er en ubegrunnet frykt. Myndighetene må stille mye tydeligere krav i oppdragsbrevene til helseforetakene. Regjeringen må kreve at kapasiteten økes, kanskje med økonomiske insentiver. Det ville gjort vei i vellinga.

Selv om kapasiteten i helsevesenet er presset mange steder, mener Basso det likevel er forsvarlig å åpne samfunnet. Hun viser blant annet til at sykehusene alltid må gjøre prioriteringer.

– Omikron er så smittsomt at alle sannsynligvis kommer til å bli smittet. Å bremse smitten betydelig, blir ikke lett uten å innføre veldig strenge tiltak, og jeg mener slike tiltak ikke er forholdsmessige ut fra det vi vet om denne mutasjonen i dag, sier Basso.

Dagsavisen har vært i kontakt med Helsedepartementet og stilt helseministeren spørsmål om det Basso tar opp. Kommunikasjonsavdelingen til departementet viser til at regjeringen er i en prosess med å vurdere behovet for smitteverntiltak og skriver:

– Når vurderingene er klare og regjeringen har fattet en beslutning, vil vi raskt kommunisere dette. Vi viser derfor til pressekonferansen som vil holdes i løpet av uken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen