Midtøstens hovedrivaler innleder dialog

Mandag denne uka satte tre iranske diplomater seg på flyet i Teheran for å reise til et høyst uvanlig mål – den saudiarabiske kystbyen Jeddah. Der skal de nå, ifølge deres oppdrag, åpne et representasjonskontor, formelt vis-à-vis Organisasjonen for Islamsk Samarbeid.

Men «alle» i Midtøsten vet hva det dreier seg om: Åpningen av kontoret har kommet i stand som følge av de stille forhandlingene mellom Teheran og Riyadh, utvilsomt blant Midtøsten bitreste fiender i dag, og spørsmålet nå er om dette igjen varsler litt roligere dager framover i regionen.

– Disse samtalene er viktige, forteller professor Afshin Shahi, en ekspert på Iran som underviser ved Bradford-universitetet i Storbritannia.

– Jeg er ikke sikker på at forhandlingene vil føre til at noen av landene forandrer sin utenrikspolitikk. Men de vil lettere kunne roe ned situasjoner nå når de snakker sammen, sier Shahi i et intervju med Dagsavisen.

Mange konflikter

Iran og Saudi-Arabia er dypt involvert i praktisk talt alle konfliktene i regionen. De kriger ikke direkte seg imellom, men de utkjemper sine kriger på tvers av Midtøsten ved hjelp av andre stater og lokale væpnede grupper: De støtter krigføringen i Syria og Jemen, og er dypt involvert på motsatte sider i konfliktene i Libanon, Irak og Libya.

Iran og Saudi-Arabia brøt sine diplomatiske forbindelser etter en krise i januar 2016. Saudi-Arabia hadde akkurat henrettet 47 fanger, inkludert Nimr al-Nimr, en kjent sjiamuslimsk leder. Henrettelsen ble etterfulgt av demonstrasjoner i Teheran, og snart ble den saudiarabiske ambassaden stormet. Da brøt Saudi-Arabia forbindelsene.

Men fiendtligheten går langt dypere, og den mangeårige rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia blir gjerne forklart med at Iran er persisk og sjiamuslimsk, mens Saudi-Arabia er arabisk og sunnimuslimsk. Professor Shahi er ikke enig.

– Det er ikke sånn at dette ikke spiller inn. Men hovedårsaken til at disse landene er rivaler er at begge er store stater i Midtøsten, og begge søker utvidet innflytelse. Selv hvis vi hadde hatt helt andre regimer i de to landene, ville nok dragkampen ha fortsatt, sier han.

Iran og Saudi-Arabia er regionale stormakter og dominerer Midtøsten hver i sin interessesfære. Det er når interessesfærene overlapper hverandre at en får konfliktene. Og ifølge Shahi trenger begge landene det en dialog kan gi nå.

– Saudi-Arabia forsøker å komme seg ut av krigen i Jemen, som har kostet landet flere hundre millioner dollar. Men de kan ikke greie det uten Iran, som støtter houthiene, den ene av partene, i Jemen.

Iran, på sin side, er under enormt press på flere fronter. Ikke kun på grunn av atomforhandlingene i Wien, men også på grunn av landets skjøre økonomiske situasjon. Lederne vet at hvis en ikke ser bedring snart, vil det kunne ende i masseprotester mot dem, sier Shahi.

Spenning

Veien til et diplomatisk gjennombrudd ventes likevel å bli lang. Mandag angrep houthiene i Jemen storbyen Abu Dhabi med droner – et mål som er over 1400 kilometer unna. Tre mennesker ble drept. Dronene var trolig iranske. Dagen etter bombet Saudi-Arabia Jemen på ny.

Og tidligere i måneden beskrev en iransk leder kongefamilien i Saudi-Arabia på det som ble oppfattet som «verst mulige» måte – han sa at de var «jøder».

– Er Saudi-klanen virkelig muslimer? Dette er de samme jødene som var på den arabiske halvøya tilbake i de dager, sa general Alireza Tangsiri, og siktet til jødene som en gang levde i de hellige byene Mekka og Medina på profeten Mohammeds tid.

[ Mørke spådommer for det nye året i Midtøsten ]

Styresettet i både Iran og Saudi-Arabia er basert på en fundamentalistisk tolkning av Islam, men mens Saudi-Arabia er proamerikansk, er Iran som kjent sterkt antiamerikansk.

Men selv da forholdet var bedre – før den islamske revolusjonen i Iran i 1979 – så en spenning. På 60-tallet sendte sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, et høyst uvanlig brev til sin kollega i Riyadh, der han sa at Saudi-Arabia må «modernisere seg».

– Vær så snill, kjære bror, moderniser. Åpne opp landet ditt. Lag skoler der kvinner og menn er sammen. La kvinner ikle seg miniskjørt. Vær moderne. Ellers kan jeg ikke garantere at du vil fortsette å sitte ved tronen, skrev sjahen til Kong Faisal. Men kongen svarte med en egen advarsel.

– Din majestet, jeg setter pris på dine råd. Men kan jeg minne om at du ikke er sjahen av Frankrike, men av Iran. Og din befolkning er 90 prosent muslimer. Ikke glem det, skrev kongen.

Til syvende og sist var det sjahen som ble veltet, mens kongefamilien i Saudi-Arabia fortsatt styrer.

[ Jan Egeland om Jemen: – Dømt til å lide og dø i eget land ]

Moderniserer

Men nå er det Saudi-Arabia som prøver å modernisere seg. Og det igjen er basert på en erkjennelse om at produksjonen av fossile drivstoff ikke vil kunne fortsette å støtte opp under hele det saudiarabiske samfunnet.

– De har visst det i flere tiår, men hvis ikke de forandrer seg, vil det bli «game over» for Saudi-Arabia, sier forsker David Roberts fra King’s College i London.

Saudi-Arabia åpner nå opp, inviterer turister og åpner kinoer og holder konserter.

Maha Al-Sarraj, en saudiarabisk TV-journalist, er glad.

– Nå trenger vi ikke lenger å reise til utlandet for å nyte alle fornøyelsene. Men dette skaper også et vindu til verdens kulturer, og det er hele er ikke bare underholdende, det er også lærerikt, sier hun til Dagsavisen.

Men spørsmålet er om moderniseringen vil føre til politiske rettigheter, og her er ikke Roberts så sikker på hvor langt Mohammed bin Salman, landets sterke mann, vil gå.

– Mye virkelig bra har skjedd med kvinners rettigheter, for eksempel, og det dreier seg ikke bare om å kunne kjøre biler. Men samtidig blir kvinneforkjempere arrestert. Så det riktige blir å si at kun Mohammed bin Salman gjennomfører forandringene, og ingen får fortelle ham hva han skal gjøre, sier Roberts.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen