Verden

Mørke spådommer for det nye året i Midtøsten

Krig med Iran. Styrkede diktaturer. Humanitære katastrofer. Dagsavisen har snakket med flere eksperter i Midtøsten, og alle frykter det neste året vil bli dystert.

I Israel er mange overbevist om at det i året som kommer kan gå mot en storkrig mot Iran, enten mellom USA og Iran eller mellom Israel og Iran. Her er iranske demonstranter utenfor USAs tidligere ambassade i Teheran under en demonstrasjon i november, da de markerte at det var 42 år siden den såkalte gisselkrisen.

Imad Salamey, professor i statsvitenskap i Beirut i Libanon, skulle så gjerne gitt et optimistisk budskap rundt nyttår, men i horisonten ser han bare mørke skyer. Denne gangen er ikke årsaken lokal.

– Vår regions framtid er direkte knyttet til den nye verdensordenen vi ser vokse fram, der USA ikke lenger er den eneste globale makten. I takt med at de kinesiske og russiske alliansene vokser, vil demokratier i verden bli svekket til fordel for mer autoritære regimer, sier professor Salamey.

Det forrige tiåret i Midtøsten begynte i demokratiets tegn, og kontrastene til dagens situasjon blir derfor bare sterkere: I 2011 protesterte millioner av mennesker i gatene over hele regionen, og krevde regjeringer og statsoverhoder som, etter tiår med undertrykking, skulle gi folk verdighet og grunnleggende rettigheter.

– Midtøsten blir mer og mer knyttet til den kinesiske økonomien, og dermed vil vestlig innflytelse naturligvis svekkes. I tillegg vil dragkampen om den nye verdensordenen også føre til at militærregimene vil styrkes. Resultatet blir da at demokratiaktivistene i regionen vil innta baksetet fra nå av, sier professoren i Beirut.

Frykter storkrig

I Israel, ikke mer enn en to timers kjøretur unna Beirut, men likevel en helt annen verden, sitter den pensjonerte israelske generalen Amir Avivi. Der er frykten en annen. I Israel er mange, som Avivi, overbevist om at det i året som kommer kan gå mot en storkrig mot Iran, enten mellom USA og Iran eller mellom Israel og Iran. Så «alles øyne» er rettet mot forhandlingene om Irans atomprogram i Wien.

Avivi tror Teheran har en annen plan nå enn i 2015, da den opprinnelige atomavtalen ble inngått.

– Teheran føler at Vesten er svak, og det gjelder både amerikanerne og europeerne. Så de tror at de har en sjanse til å nå målet sitt, som er en atombombe. De nærmer seg en reell atomkapasitet. Men jeg er ikke sikker på at iranerne kalkulerer riktig, for vi kan ikke utelukke at amerikanerne vil konkludere med at det, til syvende og sist, ikke vil være noen annen måte å stanse atomprogrammet på enn med et militært angrep, sier Avivi til Dagsavisen.

Starter en ny krig, kanskje en storkrig, er det ingen som vet hvordan det vil ende. Avivi tror at det iranske regimet vil kunne kollapse som et «korthus».

– Vi må ikke glemme at bare rundt 50 prosent av iranerne er persere, regimet er forhatt. Alt vil være bedre enn det iranske islamistiske regimet som har hatt en negativ innflytelse i og utenfor regionen i over 40 år, sier han.

Skulle ikke USA angripe, tror generalen at Israel vil kunne gjøre det alene, og det igjen vil trolig utløse en krig med mange fronter, inkludert mot Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza.

Økonomisk katastrofe

I Istanbul, den historiske byen i Tyrkia som for bare litt over 100 år siden fortsatt var sete for et av verdens mektigste imperier, er situasjonen en annen. Der lever stadig flere på randen av en økonomisk katastrofe. Og uten penger til å fyre i vinterkulden, har mange begynt å brenne trær.

I motsetning til resten av Midtøsten, er krisen i Tyrkia direkte knyttet til den økonomiske politikken til en mann – president Recep Tayyip Erdogan.

I Tyrkia er mange bekymret for at den økonomiske krisen forverres, men også for hva president Recep Tayyip Erdogan kan komme til å gjøre for å redde seg selv politisk.

Erdogan trosser rådene fra landets økonomer, og senker renten mens inflasjonen er høy – på rundt 20 prosent. Som fryktet har dette sendt den tyrkiske valutaen i fritt fall. I takt med at krisen forverres, er mange nå også bekymret for hva Erdogan kan komme til å gjøre for å redde seg selv politisk.

– Bare de tre siste månedene har liraen mistet halvparten av sin verdi. Folk mister alt de har, forteller en fortvilet Murat Ozbank, som er historiker.

Professoren sier at de neste månedene vil bli avgjørende for NATO-landet Tyrkia, som spiller en avgjørende rolle i Europas ytterkant. Ozbank er ikke optimistisk.

– Erdogan er for sta til å forandre sin økonomiske kurs. Vi skal ha valg i Tyrkia neste år, men vi kan ikke utelukke at presidenten vil erklære nok en unntakstilstand, forteller han.

– Ingen vet hvordan dette kan gå. Men jeg vet at om Erdogan greier å skaffe seg nok en seier, vil det bety slutten på Tyrkia slik vi kjenner det. Taper han, vil det kunne bety en ny morgen for demokratiet, legger han til.

Gode utsikter for Assad

Med farer for storkrig, styrkede militærregimer og økonomiske kriser er det ikke overraskende at heller ikke Mohanad Hage Ali, forsker ved tenketanken Carnegies Midtøsten-senter, er pessimistisk. Han tar det bare ett skritt lenger.

– Jeg tror 2022 vil bli året med humanitære katastrofer – det være seg i Libanon, Syria eller Jemen – der konflikter, økonomisk ruin, pandemi og manglende vann sammen vil tvinge fram nye katastrofer, sier han til Dagsavisen.

Heller ikke for palestinerne eller kurderne er det store håp i sikte for tiden.

Det hadde ikke trengt å gå slik, sier den kjente libanesiske analytikeren Nadim Shehadi. Og her må Vesten og spesielt EU ta deler av skylden, mener Shehadi.

– Man ga ikke den nødvendige støtten under Den arabiske våren. For i Vesten var man redde, siden protestene hadde religiøse elementer. Men det måtte de ha, siden opprøret var et opprør mot de nasjonalistiske militærregimene som ble etablert på 1950-tallet, sier Shehadi til Dagsavisen.

– Til slutt følte man seg i Vesten mer komfortabel med diktatorene man kjente og foretrakk dem sier Shehadi.

I 2016, etter at mer enn en million syriske flyktninger allerede hadde nådd fram til Europa, inngikk EU og Tyrkia en avtale der Brussel lovet Ankara seks milliarder euro i bytte mot at flyktningstrømmen ble stanset.

– Denne avtalen er et brudd på folkeretten og flyktningkonvensjonen. Men EU var mer redd for immigranter og framveksten av et ytre høyre, sier libaneseren.

Tilhengere av Syrias president Bashar Assad i Damaskus i mai 2021. Hovedarkitekten bak borgerkrigen i Syria er i ferd med å bli rehabilitert som legitim aktør i Midtøsten.

Så hva slags forventninger har da en syrisk flyktning selv for det kommende året?

Tarek Nimjeh, som flyktet fra Damaskus gjennom krigsfronten på vei til Tyrkia, og derfra til Europa og Berlin, har ikke store håp for sitt gamle hjemland. Han sier at den eneste som trolig har grunn til å være tilfreds med året som kommer, er president Bashar Assad – hovedarkitekten bak borgerkrigen, og som er i ferd med å bli rehabilitert som legitim aktør i Midtøsten. Men for alle andre?

– Fortsettelse følger, sier Nimjeh bare.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen