Kan koronapillene bli veien ut?

Artikkelen ble oppdatert 15. desember.

Vaksineringsgraden begynner å bli høy i Norge og mange andre land i Europa – likevel fylles sykehusene opp, og nå har også omikron kommet. Mer vaksinering må til for å forbedre situasjonen, men nå er det også håp om at nyutviklede piller mot covid-19-sykdom kan forhindre mange nye alvorlig syke.

Norge har inngått en avtale om tidlig tilgang til en av covid-medisinene, med levering før jul, meldte regjeringen onsdag 15. desember.

Hvordan vil behandlingen virke, og kan slike piller bidra til et vendepunkt i pandemien?

Hva har skjedd?

To nye medisiner i form av tabletter er kommet så langt at de er i en godkjenningsprosess. De kan bidra til å hindre at koronasmittede personer utvikler alvorlig covid-19. Den ene er medisinen Lagevrio, også kjent som molnupiravir, som er utviklet av legemiddelselskapet Merck og partner Ridgeback Biotherapeutics. Den andre er medisinen Paxlovid, utviklet av Pfizer.

Hva er fordelen?

Dersom medisinene blir godkjent, kan de bli en viktig behandling for koronasmittede, særlig for dem som har høy risiko for alvorlig sykdom. De kan forhindre at mange smittede blir så syke at de må inn på sykehus. I tillegg til den individuelle faren ved å få covid-19, er det overbelastningen på sykehusene som skaper problemer under pandemien og gjør at mange land nå innfører restriksjoner igjen. Om man får ned denne faren, hjelper det stort.

Etter nesten to år med pandemi er det blitt veldig tydelig at vi trenger bedre behandling for covid-pasienter på et tidlig stadium, påpeker universitetslektor i infeksjonssykdommer, Patrick Jackson, ved Universitetet i Virginia, som har jobbet med mange covid-pasienter. Han sier medisinene fyller et behov som ikke dekkes av legemidlene som tas i bruk fra før. Pillene kan tas av koronasmittede hjemme, på et tidlig tidspunkt i infeksjonen.

– Dersom disse medisinene blir godkjent i de kommende ukene, kan de bli en viktig ny behandlingsmulighet for personer med covid-19, særlig for dem med høy risiko i et tidlig stadium av infeksjonen, skriver Jackson i en artikkel om temaet i The Conversation, et nettsted for analyser rundt forskning.

Immunolog og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo tror medisinene kan ha stor betydning.

– Disse medisinene kan bli et enormt viktig bidrag til at vi kommer oss ut av denne svært vanskelige situasjonen, sier Spurkland til Dagsavisen.

Hun utdyper:

– Pandemien har foregått i snart to år. Helsevesenet begynner å bli utslitt, og er ikke rigget for en så stor belastning. De som blir alvorlig syke nå er enten uvaksinerte eller sårbare og eldre. Samtidig har vi her i Norge og en del andre land vaksinert veldig mange, så det er ikke grunnlag for å stenge samfunnet helt igjen, heller. Så hva gjør vi da? Den tredje vaksinedosen til en del av befolkningen vil hjelpe mye, men bortsett fra mer vaksinering og enkelte tiltak som munnbindbruk og lignende, begynner vi snart å ha brukt opp virkemiddelboksen. I en slik situasjon kan disse medisinene hjelpe veldig for å lette presset på helsevesenet, sier Spurkland.

Hun tar forbehold om at de som trenger medisinen faktisk tar den, og at medisinene ikke slutter å virke etter kort tid på grunn av at viruset blir motstandsdyktig.

[ Nå åpner ferieland langt borte opp for turister. Thailand har vaksinert flere enn Kroatia - se hvordan eksotiske ferieland ligger an ]

Hvor langt har man kommet?

Det er medisinen fra Merck, Lagevrio, som har kommet lengst i godkjenningsprosessen i Europa. EUs legemiddeltilsyn, EMA, som Norge er medlem av, åpnet 19. november for at land kan bruke Lagevrio i påvente av en endelig, formell godkjenning.

– Medisinen, som foreløpig ikke er godkjent i EU, kan brukes til å behandle voksne med covid-19 som ikke trenger ekstra oksygen og som har økt risiko for alvorlig covid-19-sykdom, kunngjorde EMA.

Det betyr at den også kan anvendes til bruk i Norge.

Helsedirektoratet og legemiddelfirmaet Merck har inngått en avtale om levering av 8.640 behandlinger av molnupiravir før jul, meldte Helsedepartementet onsdag 15. desember. Departementet skriver videre:

«Norge deltar også i felleseuropeiske innkjøp av legemidler til behandling av covid-19. Søknad om godkjenning av legemidlet til MSD behandles nå av det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan legemiddelet skal tas i bruk i Norge, herunder hvilke pasienter som skal få tilbud om legemiddelet. Foreløpig vurderer Helsedirektoratet at bruk av legemidlet bør avvente godkjenning i EU, men Helsedirektoratet vurderer dette fortløpende.»

– Jeg er glad for at vi har fått i stand en bilateral avtale om dette legemiddelet. Avtalen Helsedirektoratet nå har inngått gir Norge tilgang til legemiddelet også før en felles europeisk avtale er på plass, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i pressemeldingen.

EMA sier at behandlingen for å vurdere en endelig godkjennelse kan gå raskere enn normalt, og at et råd kan foreligge før jul dersom de får tilstrekkelige og fullstendige data.

I Storbritannia ble Lagevrio godkjent i begynnelsen av november. Storbritannia ble dermed det første landet i verden som har godkjent et covid-19-legemiddel som kan tas i bruk hjemme. I USA skal en avgjørelse om godkjenning bli foretatt 30. november av en rådgivende komité til den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA.

EUs legemiddeltilsyn har også begynt vurderingen av om hvorvidt Pfizers koronamedisin kan tas i bruk før endelig godkjennelse. Også i USA er denne til vurdering.

Hvordan virker pillene?

Lagevrio, også kjent som molnupiravir, er et antiviralt legemiddel i tablettform. Molnupiravir virker ifølge Legemiddelverket ved å hemme produksjonen av virusets arvemateriale (RNA) og på den måten hindre at koronaviruset formerer seg i menneskekroppen. Lagevrio bør gis innen fem dager etter at de første symptomene oppstår, og skal tas som en tablettkur over fem dager. Paxlovid fra Pfizer bruker en annen mekanisme for å forhindre at viruset formerer seg. Det hemmer produksjon av ferdige virusproteiner. Det skal også tas så snart som mulig etter symptomstart.

Hvor godt virker de?

Foreløpige data virker lovende. Hovedstudien på Lagevrio ble utført på uvaksinerte koronasmittede personer som hadde mild eller moderat sykdom og ikke var lagt inn på sykehus, og som hadde minst én risikofaktor for å utvikle alvorlig sykdom. Det ble funnet at Lagevrio reduserte risiko for sykehusinnleggelse og død med omtrent 50 prosent den første måneden etter oppstart av behandlingen, dersom man startet behandling innen fem dager etter symptomstart.

De vanligste rapporterte bivirkningene var diaré, kvalme, svimmelhet og hodepine. Medisinen er ikke anbefalt for gravide.

Også en studie med medisinen Paxlovid fra Pfizer ble utført på en lignende pasientgruppe: ikke-innlagte koronasmittede med økt risiko for alvorlig forløp, og på et tidlig stadium. Studien med Paxlovid viste at risikoen for sykehusinnleggelse eller død ble redusert med omtrent 89 prosent dersom pasienten ble behandlet tre dager etter symptomstart, og med 85 prosent dersom man startet innen fem dager.

Det var ingen som ble så syke at de døde i noen av studiene.

Det er likevel forbehold rundt medisinene. Det mangler fortsatt mer informasjon for å få et fullstendig bilde av hvordan og hvor godt de virker, og mulige bivirkninger. Det gjenstår å se hvor godt medisinene virker når de blir brukt i stor skala.

– Utvikling av medisiner mot koronavirus startet før pandemien, men pandemien fikk fortgang på prosessen. Disse medisinene har derfor kommet veldig raskt på markedet fordi vi fortsatt er midt i en pandemi, sier Anne Spurkland.

– Det var slik man løste det med hiv også. Vi fikk ganske raskt medisin som hindret viruset i å formere seg. Men den første medisinen den gangen hadde kun effekt i et halvt år hos de som var hiv-smittet, og så klarte viruset å «vri seg unna» og bli motstandsdyktig. Det var først når man etter hvert fant flere ulike medisiner som blir gitt samtidig at man fikk kontroll på viruset. Det kan man tenke seg kan skje nå også; at det kommer varianter som er resistente mot medisinene. Men om man har flere medisiner som virker på ulike måter, gir det gode forhåpninger, sier hun.

[ Land i Europa setter hardt mot hardt: Dette er tiltakene nå  ]

Blir dette kun for de rike landene?

– For store deler av verden som ikke har god vaksinedekning, er dette virkelig en gave, sier Charles Gore til forskningstidsskriftet Nature. Han er direktør ved The Medicines Patent Pool (MPP), en FN-støttet folkehelseorganisasjon som jobber for å øke tilgangen til, og lette utviklingen av, livreddende medisiner for lav- og mellominntektsland.

I oktober signerte MPP og produsenten av Lagevrio en avtale om å legge til rette for rimelig tilgang på medisinen i 105 lav- og mellominntektsland. En lignende avtale ble gjort med Pfizer i november for 95 lav- og mellominntektsland. De nye pillene kan bli ganske billige å produsere, sier Charles Gore.

Covid-behandling som benyttes i dag er enten vanskelig å administrere eller kan kun brukes på sykehus.

Men det er likevel en del praktiske hindre i veien for bruk av de nye pillene i fattige land: For å bruke disse medisinene kreves det at man har tilgang til koronatesting på et tidlig tidspunkt, og det er ikke lett alle steder.

Det er også en bekymring for at det samme vil skje som med vaksinene; at rike land sikrer seg, skriver Nature i en artikkel om temaet.

Hva betyr dette for koronapandemien?

Steinar Madsen i Statens legemiddelverk mener medisinene er en gledelig utvikling.

– Det er klart at vi trenger alle de verktøyene i verktøykassen vi kan få for å slå ned pandemien. Vi ser nå at vaksinasjon hos enkelte personer er ikke nok. Det blir veldig spennende å se hvordan de nye legemidlene vil bli brukt fremover, sa Madsen til NTB i slutten av november. Han viste også til at det er en rekke andre legemidler på gang.

Storbritannias helseminister Sajid Javid sa dette da Lagevrio ble godkjent i Storbritannia:

– Dette vil bli en vendepunkt for de mest sårbare og de immunsupprimerte, som nå snart vil kunne ta imot denne banebrytende behandlingen.

Patrick Jackson sier også at disse medisinene kan bli svært viktige, men legger til:

– Selv om det er spennende å se nye behandlinger for covid-19, er forebygging fortsatt beste strategi. Covid-19-vaksiner er fortsatt det mest effektive redskapet for å få slutt på pandemien, konkluderer Patrick Jackson.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen