Verden

– Det er fortsatt helt åpent

Mye kan fortsatt skje under klimatoppmøtet i Glasgow etter at statsministrene og presidentene har reist hjem, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide: - Det er fortsatt helt åpent.

Grafikk: Dagsavisen

Hva handler COP26 om? Se flere artikler her.

GLASGOW (Dagsavisen): I to dager har oppmerksomheten vært rettet mot regjeringssjefene i Glasgow: Ville de levere på klimamålene som trengs? Hvem er der, og hvem er der ikke? Så langt har ikke mange nok land levert sterke nok mål for sine klimabidrag de neste årene, og tirsdag var siste dag for toppmøtet for verdens ledere. Bak lurer konstant spørsmålet: Blir COP26 en suksess eller fiasko?

Det er for tidlig å si hvilken vei det bærer, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som har vært i Glasgow de siste par dagene med statsminister Jonas Gahr Støre.

– Det er helt åpent. Det kan gå mange veier, og det er for tidlig å si, sier Espen Barth Eide i et intervju med Dagsavisen.

Kommer tilbake

Det siste døgnet har det kommet minst to gode nyheter om klimaavtaler som er inngått i Glasgow:

  • Ledere fra land som til sammen representerer 85 prosent av verdens skoger, lover å få slutt på avskoging og utarming av landområder innen 2030.
  • I en annen avtale har nesten 90 land sluttet seg til et initiativ ledet av USA og EU for å redusere utslippene av metangass med 30 prosent innen 2030.

Nyhetene kom etter en åpning uten de helt store løftene fra viktige utslippsland. G20-gruppen kom rett før konferansen med en erklæring om at de skal sikte mot maks 1,5 graders oppvarming. I Glasgow mandag kom Indias statsminister Narendra Modi med sine klimamål. Målet om landet skal bli utslippsnøytralt innen 2070, blir stemplet som altfor sent, men Indias delmål fram til dette blir positivt mottatt.

Men når regjeringssjefene nå reiser hjem, fortsetter jobben på COP26, som varer i to uker.

– Jobben til lederne er å minne om alvoret i saken, oppfordre andre til handling, og de møtes og er med på å lansere ting. Men lederne sitter ikke i forhandlingene her, sier Eide, som i likhet med Støre forlater Glasgow nå – men Eide skal tilbake om noen dager.

– Etter at lederne har dratt hjem begynner sjefforhandlere og ledende eksperter fra medlemslandene å jobbe med det som skal forhandles. Uka etter skal politikerne, som mine kolleger og jeg, forhandle om substans. Så man kan ikke tolke for mye om hvilken vei det går helt ennå, sier han.

Han mener bakteppet er viktig – at denne klimakonferansen avholdes i en tid der klima er blitt en internasjonal hovedsak.

– Klima har gått fra å være et tema for «Al Gore og venner» til å være på toppen av den politiske agendaen internasjonalt, sier statsråden.

Må komme med mål

Et hovedmål for COP26 er å sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde. For å oppnå dette er verdens land bedt om å sette gode mål for utslippskutt innen 2030.

Parisavtalen i 2015 sa at den globale temperaturstigningen må holdes godt under 2 grader over førindustriell temperatur, og at alle land skal tilstrebe at temperaturen ikke stiger mer enn 1,5 grader. Men i løpet av de siste par år er det blitt stadig klarere at maks 1,5-grader må være målet, ikke 2 grader.

– Det er utrolig viktig at man setter mål om 1,5 – det er en referanseramme for hva verden skal oppnå, og det betyr noe, sier Espen Barth Eide.

Han mener det er et viktig suksessmål for COP26 at det klarer å tydeliggjøre at man skal holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde, men at det også bør foreligge klimamål fra landene som indikerer at det faktisk er realistisk.

– Det er bra om man får en tydelig erklæring på 1,5, men det er klart at om landene ikke produserer kuttmål som ligner på det, vil det stilles spørsmål ved.

USAs president Joe Biden, i midten, i samtale med president i EU-Kommisjonen Ursula von der Leyen på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag. Landenes toppledere reiser hjem nå, men forhandlingene fortsetter.

Trenger pengeløft til fattige

Et av de viktigste målene med COP26 er også å sikre at rike land bidrar med penger til klimatiltak i fattige land, slik de har lovet – såkalt klimafinansiering. Fattige land står for langt færre klimautslipp per innbygger enn rike land. Likevel er det nettopp de fattigste landene som rammes aller hardest av klimaendringene. Det har i mange år vært klart at rike land – i tillegg til å kutte egne utslipp – må bidra med penger til utviklingsland for at klimamålene skal nås.

Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder amerikanske dollar i året innen 2020 til klimafinansiering. Dette har man ennå ikke klart å oppnå: I 2019, som er siste år man har tall på, ga rike land om lag 80 milliarder dollar, ifølge en oversikt fra OECD.

100-milliardersmålet må innfris på Glasgow-møtet, og COP26-møtet må begynne på jobben med å sette et nytt mål for klimafinansiering til fattige land fra 2025.

Så langt kan det se ut som man når 100-milliardersmålet, men først i 2023 – men det kan komme flere løfter på dette i Glasgow.

Aron Halfen fra organisasjonen Caritas er en del av delegasjonen av norske frivillige organisasjoner som er til stede i Glasgow. Han har fulgt temaet klimafinansiering tett i mange år, og har klare forventninger til hva COP26 skal lande på.

– Jeg har en forventning om at man når 100 milliarder dollar-målet som er satt, og at man når det i år, ikke 2023 som det er snakket om. Og at det kommer tydelige, konkrete og åpne mål fram mot 2025. Får man ikke til det, er det mange som vil stille spørsmål ved hvor vellykket klimatoppmøtet er, sier Halfen til Dagsavisen.

Gir mer til klimatiltak

Dette vil Norges regjering bidra mer til. Statsminister Jonas Gahr Støre varslet allerede før COP26 at regjeringen øker Norges bidrag til klimafinansiering, og dette ble lansert under Støres innlegg på COP26 tirsdag.

Målet er at den samlede klimafinansieringen til utviklingsland skal dobles fra sju milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner i 2026.

Også den nylig avgåtte Solberg-regjeringen hadde varslet en økt satsing på dette. I den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett ble det foreslått å sette av 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Det var en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Solberg-regjeringen hadde en plan om å gå opp til 12 milliarder i 2025.

At Norge skal bidra mer til klimafinansiering er noe klimaaktivister lenge har tatt til orde for. De har blant annet vist til rapporten «Norway’s fair share» utført for Kirkens Nødhjelp, der det ble det vurdert at Norges rettmessige ansvar er hele 65 milliarder kroner i året til klimafinansiering i fattige land, basert på både Norges økonomiske kapasitet og historiske ansvar for klimagassutslipp.

Lillian Bredal Eriksen er seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), en paraplyorganisasjon med over 50 norske medlemsorganisasjoner, og er i Glasgow.

– Det er bra at regjeringen øker støtten til klimafinansieringen, men økningen er dessverre for liten sett i forhold til behovet som fattige land har for å møte klimaendringene, sier Eriksen til Dagsavisen.

Tredobler til klimatilpasning

Norge har imidlertid også lovet å øke andelen av pengene til klimafinansiering som går til klimatilpasning – altså landenes muligheter til å ruste seg mot klimaendringene. Dette er et viktig mål i Glasgow, og noe utviklingslandene lenge har bedt om.

– Pengene som går til tilpasning skal minst tredobles, sier Espen Barth Eide.

I takt med at klimakonsekvensene blir stadig større, blir behovet for tilpasning også større. Det vil kreve stadig mer penger globalt til dette.

– Klimatilpasning blir dyrere og dyrere, rett og slett fordi klimakrisen blir dyrere og dyrere, sier ministeren.

Samtidig vil det bli billigere å få til kutt i utslipp i utviklingsland, fordi omstillingen til fornybar energi vil bli stadig billigere, påpeker Eide.

– Så de to formålene har motsatt prisutvikling. Derfor er det fornuftig å legge mer vekt på tilpasning, og dessuten er det dette mange utviklingsland ber om, sier Espen Barth Eide.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:

1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde.

Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.

For å nå dette må landene:

  • Få fart på utfasing av kull
  • Begrense avskoging
  • Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
  • Stimulere til investering i fornybar energi

2. Tilpasse seg klimaendringer

Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.

Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:

  • beskytter og gjenoppretter økosystemer
  • bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv

3. Sikre penger

For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.

Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.

4. Jobbe sammen for å levere på målene

Cop26 må:

  • Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
  • Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Kilde: UKcop26.org

---






Mer fra Dagsavisen