Verden

Blir dragkamp i Glasgow: Verden må ruste seg for klimaendringene

Uansett hvor mye verden klarer å kutte i utslipp, vil klimaet fortsette å endre seg. Derfor må det langt mer innsats til for å ruste verden mot dette – kan toppmøtet i Glasgow gi dyttet som trengs?

Innbyggere vasser i vann etter en tyfon i Filippinene i september. Verden må iverksette en rekke tilpasninger for å være forberedt på og beskytte seg på  klimaendringer i årene som kommer. Det blir et viktig tema på klimatoppmøtet COP26.
Grafikk: Dagsavisen

Klimatoppmøtet COP26 avholdes i Glasgow, Skottland fra 31. oktober til 12. november. Dagsavisen ser i en serie artikler på hva som er på agendaen. Her: Klimatilpasning.

Hva gjør man når syklonen nok en gang skyller havet innover land og river ned hus? Når vedvarende tørke gjør at avlingene uteblir, folk sulter og må flytte? Når hetebølgene når rekordhøye temperaturer og det ikke er noen steder som er kjølige nok?

«Selv om vi jobber intenst for å redusere utslippene, er videre klimaendringer uunngåelige», fastslås det under målene i agendaen for klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november. Klimaendringene kan bremses, men det er uansett allerede satt i gang endringer som vil fortsette i mange år framover.

Derfor er planlegging for klimatilpasning et av de fire hovedmålene når verdens land samles i Glasgow (se faktaboks nederst).

– Har endret seg bare på få år

Diker og barrierer mot flom, varselssystemer som kan forberede folk på ekstremvær, avlinger som kan stå imot tørke, bygninger og infrastruktur som tåler hetebølger eller flom – dette er bare noen av innretningene som vil trenges i stadig større grad i årene som kommer.

Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret, konkluderte den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som kom ut i august. Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover, og dette gjelder blant annet havnivået.

I Malawi merker småbøndene klimaendringene på kroppen allerede – og det har skjedd en endring bare de siste få år, forteller Håvard Hovdhaugen, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Malawi.

– Her i Malawi ser vi at været og klimaet er mye mer uforutsigbart enn før. De som har vært her lenger enn jeg har, sier de har merket endringer bare de siste 8–10 årene, sier Hovdhaugen til Dagsavisen.

I Malawi har bøndene merket store klimaendringer bare de siste få årene, forteller Håvard Hovdhaugen, landdirektør i Kirkens Nødhjelp i Malawi. KN støtter bøndene med tiltak for klimatilpasning.

– De fleste bøndene har pleid å legge opp dyrkingen av jorda etter regntiden, de har sådd frø før regntiden og høstet etter den. Mens man bare for få år siden kunne vite omtrent når regntiden kom og sluttet, kan den nå komme både tidligere og senere enn den pleier, og det kan være store tørkeperioder når det tidligere pleide å være regntid. Det gjør det vanskelig å planlegge, og i verste fall fører det til sult og underernæring. Matsikkerheten er lav fra før i Malawi, sier Hovdhaugen.

Kirkens Nødhjelp jobber med klimatilpasning på bakken flere steder i verden. I Malawi jobber organisasjonen med en rekke partnere med å legge til rette for bærekraftig jordbruk som vil gi vekst i sektoren, øke bøndenes inntekter og motvirke sult.

Felia Alex (27) er en av bøndene som har fått opplæring i nye jordbruksmetoder for å tilpasse seg klima. Et nytt vanningssystem, der vannet drypper direkte på plantene ved hjelp av en vannslange på bakken, gir plantene vannet de trenger i tørkeperioder.  Flere bønder har femdoblet avlingene sine etter at de tok i bruk denne metoden, ifølge Kirkens Nødhjelp.

– Vi prøver å gjøre småbøndene mer rustet til å møte de uforutsigbare rammebetingelsene klimaendringene har gitt. Gjennom å opprette irrigasjonssystemer sikrer bøndene seg jevn tilgang til vann, slik at de kan dyrke jorda uavhengig av regntid og tørke. Det gir en forutsigbarhet over tid, og gjør at de kan høste flere ganger i året, mens de tidligere høstet en gang i året. Det er veldig vanneffektivt også, forteller Hovdhaugen.

Bøndene får opplæring i systemet, men de kjøper selv utstyret.

– Når de høster og selger matvarene, kan de reinvestere i nytt irrigasjonssett og fortsette å dyrke. Da er vår oppgave over, og de klarer seg videre selv, sier Hovdhaugen.

Nedprioritert

Det er særlig fattige land som rammes hardt av klimaendringene, og som i tillegg er dårlig rustet til å stå imot ekstremvær. Disse landene er dessuten ansvarlig for langt mindre klimautslipp enn rikere land, både historisk og nå. Klimafinansiering – at rike land skal bidra med penger til klimatiltak i fattige land – er et av de viktigste temaene på COP26, og målet er å sikre mer penger enn man har klart så langt.

Et av målene er å få flere land til å bidra særlig med penger til klimatilpasning.

– Det har vist seg å være lettere å få rike land til å gi penger til utslippskutt enn til klimatilpasning i fattige land, kanskje først og fremst fordi det også gagner giverne ved at utslipp kuttes. Klimatilpasning hjelper derimot primært lokalt, sa Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, til Dagsavisen nylig.

Behovet for dette ble gjentatt da mer enn 50 ministere og ledere for klimaorganisasjoner og utviklingsinstitusjoner samlet seg for et møte i Rotterdam i Nederland i september.

– Tilpasning kan ikke lenger være nedprioritert. Det er avgjørende at COP26 lanserer en fortgang i forsøkene på tilpasning, slik at verden blir i stand til å holde tritt med denne enorme og vidtrekkende krisen, uttalte møtedeltakerne, blant annet FNs klimasjef og sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), i en kunngjøring.

De mener klimatoppmøtet i Glasgow ikke vil være vellykket dersom ikke tilpasningstiltak får en like viktig prioritering som utslippskutt.

Vil trenge stadig mer

Verdens høyinntektsland besluttet i klimatoppmøtet i København i 2009 å bidra med 100 milliarder amerikanske dollar i året innen 2020, gjennom både private og offentlige pengekilder, for å bistå utviklingsland i klimakampen. Denne summen har man ennå ikke klart å oppnå: I 2019, som er siste år man har tall på, ga rike land om lag 80 milliarder dollar i klimafinansiering, altså 20 milliarder mindre enn det som kreves årlig, ifølge en oversikt fra OECD – noe OECDs generalsekretær selv mener er skuffende. En framdriftsplan som ble lagt fram denne uka viser at man ligger an til å nå 100 milliarder-målet først i 2023. Det er dessuten uenighet om hvordan man regner bidragene, og mange utviklingsland mener det reelle bidraget er mindre.

Kun 25 prosent av klimafinansieringen i 2019 gikk til formål som kan kalles klimatilpasning, ifølge OECDs oversikt. Det var riktignok en økning – fra 21 prosent i 2018.

FNs visegeneralsekretær Amina J Mohammed sier at en massiv oppskalering av innsatsen for klimatilpasning er nødvendig for dem som står i frontlinjen mot klimaendringene.

Ifølge en FN-rapport om klimatilpasning som kom ut tidligere i år, er det store mangler til dette formålet i en rekke land:

  • Nesten tre firedeler av alle land har noen tilpasningsplaner på plass, men mangler penger og implementering.
  • Det anslås at utviklingsland trenger 70 milliarder dollar hvert år til klimatilpasning, og at dette tallet vil øke til mellom 140 og 300 milliarder i 2030. I 2050 vil det årlige behovet være hele 280–500 milliarder.
  • Det trengs mer innsats for å skape naturbaserte løsninger.

COP26-møtet må samle seg om tiltak for å hindre, redusere eller reparere skader etter klimaendringer.

Dette må gjøres, ifølge agendaen til COP26:

  • Det må komme penger og planer for innretninger som kan forebygge både materielle skader og skader eller tap av liv hos mennesker og dyr.
  • Det må jobbes for å beskytte og gjenopprette habitater for å styrke naturens egen motstandskraft mot klimaendringer og ekstremvær.
  • Alle land må lage en oversikt over hva de gjør og planlegger å gjøre for å tilpasse seg klimaendringene, og over hva slags problemer de står overfor og hva de trenger hjelp til. Slik kan land samarbeide og dele erfaringer.

– Helt essensielt

I statsbudsjettet for 2022 fra den nylig avgåtte Solberg-regjeringen i Norge er det foreslått å sette av 8.2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, noe som er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021.

– Med dette budsjettet ønsker vi å styrke den helt nødvendige innsatsen for klimatilpasning. Frem til nå har om lag 20 prosent av den norske klimafinansieringen gått til tilpasning. Med denne økningen signaliserer vi at støtten til klimatilpasning er på vei til å tredobles innen 2025. Det er et viktig signal før klimakonferansen COP26 i Glasgow i november, der klimafinansiering blir en hovedsak, sa daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) da statsbudsjettet ble lagt fram 12. oktober.

Den nye Ap-Sp-regjeringen vil ha kort tid på seg til å komme med sine endringer. Regjeringen må levere sitt forslag innen november. Også den nye regjeringen har lovet å satse på klimafinansiering, blant annet til klimatilpasning.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) reiser til COP26 sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Også utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim skal til Glasgow.

– Det er viktig å minne om at selv om vi lykkes med det mest ambisiøse målet fra Paris-avtalen, at vi lykkes med å begrense oppvarmingen til 1.5 grader og så går over i en karbonnøytral fremtid, blir verden betydelig verre enn den vi lever nå – mye mer skogbranner, mye mer flom, mye mer jorderosjon, mye mer tørke og mye mer ekstremvarme, sa Eide i et pressemøte denne uka i forkant av Glasgow-møtet.

– Derfor blir klimatilpasning – å møte de faktiske klimaendringene – stadig mer krevende, og det krever et tydelig løft. Fra vår side er det viktig både å bidra til at klimafinansieringen generelt går opp, men også at andelen som går til klimatilpasning går opp, sier Barth Eide.

Håvard Hovdhaugen i Kirkens Nødhjelp i Malawi sier behovet for en større global innsats på området er umiddelbart.

– Sett fra vårt ståsted er innsats for klimatilpasning helt essensielt. Vår erfaring her i Malawi er at man med enkle grep kan gjøre småbønder mer robuste for å møte klimaendringene. Og de endringene er her allerede, sier Hovdhaugen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:

1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde.

Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.

For å nå dette må landene:

  • Få fart på utfasing av kull
  • Begrense avskoging
  • Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
  • Stimulere til investering i fornybar energi

2. Tilpasse seg klimaendringer

Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.

Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:

  • beskytter og gjenoppretter økosystemer
  • bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv

3. Sikre penger

For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.

Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.


4. Jobbe sammen for å levere på målene

Cop26 må:

  • Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
  • Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Kilde: UKcop26.org

---






Åsne Gullikstad

Åsne Gullikstad

Journalist