Verden

Rike land må legge klimapenger på bordet

Fattige land har minst skyld i klimaendringene, men betaler likevel den høyeste prisen. Å sikre penger til klimaformål i utviklingsland blir et av hovedmålene for klimatoppmøtet i Glasgow.

Grafikk: Dagsavisen

Klimatoppmøtet COP26 avholdes i Glasgow, Skottland fra 31. oktober til 12. november. Dagsavisen ser i en serie artikler på hva som er på agendaen. Her: Klimafinansiering.

– En veldig, veldig god start, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson etter at USAs president Joe Biden til FN i september lovet at USA skal øke bidraget til klimafinansiering i fattige land.

Men verdens rike land har likevel fortsatt ikke nådd målene som så langt er satt for klimafinansiering, og når verdens regjeringer og deres forhandlere møtes til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i Skottland i november, er nettopp såkalt klimafinansiering et av hovedtemaene.

«Coal, cars, cash and trees» – det er Boris Johnsons mantra foran konferansen han er vert for.

Det er under «cash» at temaet klimafinansiering kommer inn: Kan de rike landene klare å sikre nok penger til klimatiltak i fattige land? Det er noe av det som vil være med på å måle suksessen av klimatoppmøtet.

Rammes hardest

Klimautslippene i USA per person er 30 ganger så høye som i Bangladesh. Fattige land står generelt for langt færre klimautslipp per innbygger enn rike land. Likevel er det nettopp de fattigste landene som rammes aller hardest av klimaendringene gjennom ekstremvær og katastrofene som følger med det. Det har i mange år vært klart at rike land – i tillegg til å kutte egne utslipp – må bidra med penger til utviklingsland for at klimamålene skal nås.

Verdens høyinntektsland besluttet i klimatoppmøtet i København i 2009 å bidra med 100 milliarder amerikanske dollar i året innen 2020, gjennom både private og offentlige pengekilder, for å bistå utviklingsland i klimakampen. Dette har man ennå ikke klart å oppnå: I 2019, som er siste år man har tall på, ga rike land om lag 80 milliarder dollar, altså 20 milliarder mindre enn det som kreves årlig, ifølge en oversikt fra OECD – noe OECDs generalsekretær selv mener er skuffende. Det er dessuten uenighet om hvordan man regner bidragene, og mange utviklingsland mener det reelle bidraget er mindre.

USAs president Joe Biden kom imidlertid med en gladnyhet under FNs hovedforsamling i september, da han kunngjorde at USA vil øke sitt årlige bidrag til 11 milliarder dollar per år innen 2024. Det ble ansett som et viktig signal. Det var dette budskapet som ble tatt vel imot av Boris Johnson, vert for COP26-møtet. Det er imidlertid et forbehold i Bidens løfte: Presidenten må få med Kongressen i USA for å nå målet.

Flere land hadde på forhånd økt presset overfor USA på dette feltet – blant annet hadde EU-president Ursula von der Leyen bedt USA om å bidra mer. Som verdens største økonomi og ansvarlig for enorme utslippskutt over mange år bør USA stå for en stor del av bidragene, og oppfyller ikke den andelen det er rimelig at landet står for blant de rike OECD-landene, ifølge en analyse fra Overseas Development Institute.

USAs president Joe Biden lovet å gi mer til klimafinansiering da han snakket til FNs hovedforsamling i september. Både USA og andre land må levere mer til dette formålet, og det blir et viktig tema på COP26 i Glasgow.

Et mål for COP26-møtet er nettopp at utviklede land må innfri det gamle løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år. Ikke bare landenes myndigheter, men også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner, er forventet å bidra til dette.

Nye og høyere mål

100-milliardersmålet må innfris på Glasgow-møtet, men ikke bare det: Målet er å lage en plan for at rike land skal forplikte seg til enda mer i årene som kommer. COP26-møtet må begynne på jobben med å sette et nytt mål for klimafinansiering til fattige land som skal være på plass innen 2024.

COP26-vertskapet ønsker å lage en leveringsplan før toppmøtet der man skal vise år for år fra 2020 til 2025 hvor mye som skal gis og hvor pengene skal gå, påpeker COP26-president og britisk minister, Alok Sharma.

– Det jeg hører fra mange utviklingsland er at dersom vi skal få dem til å gjøre de rette endringene og gå til fornybar energi er vi nødt til å gi dem finansiell støtte. Og det er hva jeg håper vi skal klare som en del av denne leveringsplanen før COP, sier Sharma til BBC.

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, sier klimafinansiering er svært viktig.

– Det er helt klart avgjørende, fattige land trenger hjelp til å kutte utslipp. Selv om målet for klimafinansiering foreløpig ikke er nådd, så har nok det å ha et mål bidratt til å mobilisere mer finansiering enn det som ellers ville ha skjedd, sa Kallbekken i et intervju med Dagsavisen nylig.

Klimafinansiering innebærer både penger til å redusere utslippene og penger til tiltak for å hindre eller redusere skade som følge av klimaendringer – det som kalles klimatilpasninger. Også penger til tap og skader som følger av klimaendringer er en del av diskusjonen.

– Det har vist seg å være lettere å få rike land til å gi penger til utslippskutt enn til klimatilpasning i fattige land, kanskje først og fremst fordi det også gagner giverne ved at utslipp kuttes. Klimatilpasning hjelper derimot primært lokalt, sier Steffen Kallbekken.

– En mulighet

Alina Averchenkova, forsker ved Grantham Research Institute on Climate Change ved London School of Economics, håper COP26 ser mulighetene som nå er til stede for å satse på klimafinansiering. Selv om mange land er hardt økonomisk rammet av koronapandemien, kan dette tidspunktet være en god mulighet, mener hun.

– Gjenreisningen etter pandemien er en enorm mulighet, for det blir bevilget ganske omfattende gjenreisningspakker globalt, og vi har en mulighet til å investere i aktiviteter og sektorer som hjelper oss på veien mot lavutslipp og målene fra Parisavtalen, sier hun til forskningsanalysenettstedet The Conversation.

– Dette er et viktig tidspunkt, og jeg håper COP26 blir stedet der verdens politiske ledere og finansledere vil diskutere dette og forplikte seg til å ta klima i betraktning, sier Alina Averchenkova.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:

1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde.

Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.

For å nå dette må landene:

  • Få fart på utfasing av kull
  • Begrense avskoging
  • Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
  • Stimulere til investering i fornybar energi

2. Tilpasse seg klimaendringer

Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.

Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:

  • beskytter og gjenoppretter økosystemer
  • bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv

3. Sikre penger

For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.

Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.

4. Jobbe sammen for å levere på målene

Cop26 må:

  • Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
  • Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Kilde: UKcop26.org

---






Mer fra Dagsavisen