Klimatoppmøtet COP26 avholdes i Glasgow, Skottland fra 31. oktober til 12. november. Dagsavisen ser i en serie artikler på hva som er på agendaen. Her: En guide til COP26.
«Nå eller aldri», lyder advarslene til verdens ledere foran klimatoppmøtet COP26, som avholdes i Glasgow i Skottland 31. oktober til 12. november. Bakteppet er dystert, og konferansen blir ansett som den store testen på om lederne kan forplikte seg til de omfattende tiltakene som trengs i klimakampen. Toppmøtet i november er nødt til å bli et vendepunkt for menneskeheten, har verten, Storbritannias statsminister Boris Johnson, sagt.
Men hva er målene for toppmøtet? Hva må til, og hvor sannsynlig er det at det lykkes? Her er en bakgrunnsoversikt.
Hva er COP26?
COP står for «Conference of the parties», og viser til partene, i praksis alle verdens land, som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992. Konvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen, og møtet i Glasgow er det 26. i rekken (det ble utsatt fra 2020 på grunn av pandemien). Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. Det er Storbritannia og Italia som sammen har presidentskapet for COP26.
Hva er bakteppet?
I 2015 vedtok verdens land Parisavtalen, som forplikter alle land som slutter seg til avtalen å iverksette klimatiltak. Landene ble enige om at den globale temperaturstigningen må holdes godt under to grader over førindustriell temperatur, og at alle land skal tilstrebe at temperaturen ikke stiger mer enn 1.5 grader.
Avtalen innebar blant annet at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp, med mål for hvor mye landet skal kutte. Målene skal fornyes hvert femte år, og skal være mer ambisiøse for hver fornyelse. Et viktig ansvar på COP26 er å sikre ambisiøse forpliktelser fra verdens land, i tråd med Parisavtalen.
– Konferansen i Glasgow blir den første testen siden Parisavtalen på om strategien med gradvis mer ambisiøse mål fungerer. Målene som ble lagt fram i forbindelse med Paris-møtet var ikke ambisiøse nok, men målene skal strammes inn hvert femte år. Dette er et slikt år, etter at toppmøtet ble utsatt i fjor, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning til Dagsavisen.
Hvordan går arbeidet så langt?
En statusrapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC) som kom ut i september viste at verden er på vei mot en temperaturøkning på 2,7 grader dersom klimautslippene ikke går ned – altså langt over målene fra Parisavtalen. FNs generalsekretær António Guterres advarte om at verden er på en «katastrofal vei».
– Vitenskapen forteller oss at vi trenger et kutt på 45 prosent i utslippene innen 2030 for å bli karbonnøytrale innen midten av århundret. Rapporten som er lagt fram i dag, viser en økning på 16 prosent i 2030, sammenlignet med nivået fra 2010, sa generalsekretæren.
Hva er status for klimaet?
I august kom en hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC) som var dyster: Den viste at 1,5 graders temperaturstigning passeres i samtlige hovedscenarioer. Det betyr mer ekstremt vær og økt risiko for farlige vippepunkter. Selv i det mest optimistiske scenarioet, der utslippene kuttes drastisk, stiger temperaturen med 1.5 grader, men her kan temperaturen synke igjen mot slutten av århundret. Rapporten fastslår dessuten at det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning har ført til klimaendringer.
Rapporten er «kode rød» for planeten, men viser også at det ikke er for sent å nå 1.5-gradersmålet, påpekte FNs generalsekretær António Guterres.
– Vi har redskapene til å nå målet, men tiden renner ut fort, sier han.
Hva er agendaen i Glasgow?
– Det er viktig å skille mellom hva som skal forhandles om under selve toppmøtet og hva landene kommer med av politiske løfter både før og under møtet, sier Kallbekken.
– Under toppmøtet skal det forhandles om mange temaer, og to er spesielt viktige. Det ene er regelverket for markedsmekanismer, eller det man kaller kvotehandel mellom land. Her handler det om å unngå at systemet blir utvannet og undergravet. Det andre er at landene må begynne på jobben med å sette et nytt mål for klimafinansiering til fattige land som skal være på plass innen 2024, sier Kallbekken.
Samtidig er det viktig at landene innen toppmøtet har lagt fram mål for utslippskutt som viser at verden kommer betydelig nærmere målet om å begrense temperaturøkning til 1.5 grader, påpeker han.
– Men dette skal det ikke forhandles om, for det er opp til hvert enkelt land å komme med sine mål. Det vil likevel være viktig når man skal måle toppmøtets suksess.
Presidentskapet for COP26 har laget en liste med mål for konferansen (se faktaboks nederst i artikkelen).
Mål nummer 1 er å holde 1.5-graders målet innen rekkevidde, i tråd med Parisavtalen. For å gjøre dette er verdens land bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen 2050. Glasgow-vertskapet trekker spesielt fram utfasing av kull, overgang til fornybar energi, overgang til ikke-forurensende biler og begrensning av avskoging som viktige midler.
[ Johnson får drahjelp foran klimatoppmøtet av Kina og USA ]
Hvordan går det med mål om utslippskutt?
Innen utgangen av juli hadde alle land frist for å levere inn oppdaterte mål til FN – såkalte NDCs (Nationally Determined Contributions), som er bidragene nasjonene selv velger. 110 land leverte mål innen fristen, men dette var bare 58 prosent av partene. Mange av målene var dessuten ikke gode nok, sa FNs klimasjef Patricia Espinosa. Blant rike og store land som har levert inn forsterkede mål er USA, EU, Canada og Storbritannia, viser oversikten ClimateActionTracker. Det har også Norge.
COP26-vertskapet jobber for å få inn flere og høyere klimamål innen toppmøtet i Glasgow. Særlig enkelte av de største utslippslandene forventes så raskt som mulig å levere ambisiøse mål for hvor store utslippskutt som skal gjennomføres innen 2030, påpeker Alok Sharma, president for COP26. Han har blant annet etterlyst at India, Kina og Russland kommer mer på banen.
Det er likevel mulig noen land venter helt til toppmøtet i Glasgow med å komme med sine mål.
– Det er politisk vanskelig ikke å levere gode mål, og det er et sterkt politisk press på å gjøre det, sier Kallbekken.
– Kina er landet som har størst utslipp i verden, med stor margin. Det er veldig stor spenning knyttet til hva Kina eventuelt vil komme med. Det kom et sterkt signal da Kina nylig sa at det skal slutte å finansiere kullkraftverk i andre land, men det må skje langt mer om landet skal nå målet sitt om å nå en utslippstopp i 2030 og være karbonnøytralt innen 2060, sier Kallbekken.
Han trekker også fram Russland, India, Brasil og Australia som store land som bør levere mer.
– Australia har en statsminister som ikke er særlig progressiv på klima. India har lave utslipp per innbygger, men siden de er så mange, er utslippene store, og kutt fra India vil ha en viktig signaleffekt overfor nabolandene. Russland har ikke levert mål for reelle kutt, sier han.
Kallbekken legger til at det går riktig vei når det gjelder målene for verdens land til sammen, selv om det ikke går fort nok.
– I 2009 var verden på vei mot 3.5 graders oppvarming, mens man nå, dersom målene som er satt innfris, styrer mot 2.4 grader – eller 2 grader dersom de mest optimistiske scenarioene av målene som er lagt fram innfris. Det er fortsatt langt fra det som må til, men man skal ikke glemme at det er fremdrift. Om man ser på kuttmålene, tikker det sakte, men sikkert i riktig retning. Men: Målene skal selvsagt realiseres også, sier Kallbekken.
[ Dette sier den nye rapporten fra FNs klimapanel ]
Og hva mer?
Et viktig mål er å sikre at de rikeste landene – i tillegg til å kutte egne utslipp – bidrar med penger for å hjelpe utviklingsland med å nå klimamål. Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020, gjennom både private og offentlige pengekilder, for å bistå utviklingsland i klimakampen. Dette har man ennå ikke klart å oppnå: I 2019, som er siste år man har tall på, ga rike land 80 milliarder, altså 20 milliarder mindre enn det som kreves årlig. USAs president Joe Biden kunngjorde nylig at USA vil øke sitt årlige bidrag til 11 milliarder dollar per år innen 2024, noe som ble ansett som et viktig signal.
Målet er likevel at rike land skal forplikte seg til enda mer i årene som kommer. COP26-vertskapet ønsker å lage en leveringsplan før toppmøtet der man skal vise år for år fra 2020 til 2025 hvor mye som skal gis og hvor pengene skal gå, påpeker COP26-president Alok Sharma.
– Det jeg hører fra mange utviklingsland er at dersom vi skal få dem til å gjøre de rette endringene og gå til fornybar energi er vi nødt til å gi dem finansiell støtte. Og det er hva jeg håper vi skal klare som en del av denne leveringsplanen før COP, sier Sharma til BBC.
Kallbekken sier slik klimafinansiering er svært viktig.
– Det er helt klart avgjørende, fattige land trenger hjelp til å kutte utslipp. Selv om målet for klimafinansiering foreløpig ikke er nådd, så har nok det å ha et mål bidratt til å mobilisere mer finansiering enn det som ellers ville ha skjedd, sier Kallbekken.
Finansiell hjelp til klimatilpasning i land som rammes av klimaendringer, er viktig. Dette blir en del av diskusjonen i Glasgow.
– Det har vist seg å være lettere å få rike land til å gi penger til utslippskutt enn til klimatilpasning i fattige land, kanskje først og fremst fordi det også gagner giverne ved at utslipp kuttes. Klimatilpasning hjelper derimot primært lokalt, sier Steffen Kallbekken.
Hvordan foregår toppmøtet?
Konferansen pågår over to uker, der mange tusen mennesker kommer for å delta. Pandemien har gjort logistikken rundt dette vanskeligere enn ellers, men det blir et fysisk møte. I Glasgow er det satt av to dager til statsledermøte helt i begynnelsen, der over 100 regjeringssjefer har meldt inn at de kommer. Blant dem som har varslet at de kommer, er USAs president Joe Biden og hele 13 av hans toppfolk i administrasjonen, inkludert ministere.
Forarbeidet til toppmøtet anses som svært viktig for at man skal klare å oppnå suksess, påpeker Steffen Kallbekken.
– Storbritannia har et stort og godt diplomatisk apparat, men det har nok gått en del diplomatiske krefter på brexit de siste årene, og i tillegg har pandemien lagt begrensninger. Men det er helt klart viktig for vertskapet å lykkes. Dette er Storbritannias mulighet til å skinne på den internasjonale scenen, og det første viktige anledningen til dette etter brexit.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:
1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-graders målet innen rekkevidde.
Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.
For å nå dette må landene:
- Få fart på utfasing av kull
- Begrense avskoging
- Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
- Stimulere til investering i fornybar energi
2. Tilpasse seg klimaendringer
Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.
Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:
- beskytter og gjenoppretter økosystemer
- bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv
3. Sikre penger
For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.
Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.
4. Jobbe sammen for å levere på målene
Cop26 må:
- Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
- Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.
Kilde: UKcop26.org
---
