Sharma slo an en håpefull tone, men det mangler ikke på skeptikere som tviler på hva det er mulig å få til.
Mens verdens ledere gjennom Parisavtalen har satt klare klimamål, er den praktiske innsatsen for å få klimautslippene ned en annen skål. Der gjenstår det en stor innsats.
– Jeg tror at vi kan drive forhandlingene framover og kickstarte et tiår med økte ambisjoner og mer handling, sa Sharma til de fremmøtte delegatene søndag.
[ Rike land må legge klimapenger på bordet ]
Lite konkret
Klimasaken var sentral under helgens toppmøte i G20, som ble en viktig oppkjøring til COP26. Gruppen omfatter de 19 landene med største økonomi i verden samt EU.
Partene, som møttes i Roma, landet på en slutterklæring der det tas til orde for en slutterklæring som oppfordrer til «effektiv handling» for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.
Men erklæringen inneholder få konkrete forpliktelser for landene og etterlater dermed en hel del arbeid til neste toppmøte – COP26.
I G20-erklæringen heter det at nasjonale planer om å kutte CO2-utslippene skal styrkes hvis det er «nødvendig».
– Vi erkjenner at konsekvensene av klimaendringene ved 1,5 grader er langt mindre enn ved 2 grader. Å holde 1,5 grader innen rekkevidde vil kreve meningsfulle og effektive tiltak fra alle land, heter det i erklæringen.
Tiltak må til
Målet om 1,5 grader er også nedfelt i Parisavtalen. Den tar sikte på å stanse oppvarmingen på 2 grader, og ideelt sett holde den nærmere 1,5.
Det er uklart om formuleringene i G20s slutterklæring egentlig innebærer økte ambisjoner i det hele tatt. Kritikerne understreker uansett stadig tydeligere behovet for konkrete tiltak for å dempe utslippene, framfor skjerpede mål.
G20-lederne ble enige om å stanse finansieringen av kullkraftverk i utlandet innen utgangen av 2021. De kom imidlertid ikke til enighet om å fase ut sine egne, eksisterende kullkraftverk. Særlig land som Kina og India har vært sterke motstandere av dette.
Det var et stort press på G20-landene om å komme fram til en felles klimapolitikk under toppmøtet i Roma. De 20 store industrilandene står sammen for 80 prosent av verdens klimautslipp.
[ Kina lover utslipps-topp før 2030 i nytt klimamål levert til FN ]
25.000 delegater
Mens verdenslederne sliter med å få utslippene ned, vokser klimaaktivistenes uro og misnøye med situasjonen. Alt fredag, to dager før FNs klimatoppmøte åpnet, var de første demonstrantene på plass i Skottlands største by.
Med røykbomber på George Square i Glasgow sentrum forsøkte en gruppe amerikanske klimaaktivister å mane til kamp og legge press på de over 100 topplederne som har meldt sin ankomst i løpet av den uka toppmøtet varer, blant dem USAs president Joe Biden og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Rundt 25.000 delegater fra 200 land har også satt seg på fly til Glasgow, en by med 635.000 innbyggere som fortsatt sliter med ettervirkningene av koronapandemien.
Mange av innbyggerne frykter tilstrømmingen skal føre til ny smitteoppblomstring, ikke minst fordi det er planlagt en rekke store demonstrasjoner.
[ Klimaaksjoner på svenske flyplasser – flere pågrepet ]
Demper forventningene
Landene som deltar på klimatoppmøtet, står ikke bare overfor store utfordringer når det gjelder å kutte utslipp, men har også motstridende interesser seg imellom.
Dette vet også vertsnasjonen Storbritannia, som sammen med Italia arrangerer møtet som altså er døpt COP26. Den siste uka har de forsøkt å dempe forventningene.
– Jeg er veldig bekymret, for det kan gå galt, sa statsminister Boris Johnson for noen dager siden.
FNs generalsekretær António Guterres er også bekymret.
– La meg være helt klar, det er en stor risiko for at Glasgow ikke leverer, slo han fast fredag.
Mot klimakatastrofe
Guterres etterlyste mer ambisiøse løfter om klimakutt, ikke minst fra verdens rikeste land, han og konstaterte at den globale oppvarmingen vil bli på 2,7 grader dersom løftene som hittil er gitt, blir fulgt opp.
– Vi beveger oss fortsatt i retning av en klimakatastrofe. Vi ser en farlig grad av mistillit mellom stormaktene, mener Guterres, som konstaterer at dette er et åpenbart hinder for den «massive mobiliseringen av politisk vilje» som trengs for å lykkes i kampen mot global oppvarming.
Verden har den siste tiden opplevd en energikrise, og etterspørselen etter fossile energikilder som olje, gass og kull har økt. Det er dårlig nytt med tanke på å kutte utslipp av skadelige klimagasser.
Kinas president Xi Jinping ventes ikke til Glagow, og før helga gjorde Russlands president Vladimir Putin det klart at heller ikke han kommer.
Norsk rolle
Selv om klimatoppmøtet er blitt omtalt som det viktigste siden Paris-toppmøtet 2015, er det ikke de aller største beslutningene som er planlagt i denne forhandlingsrunden.
Tautrekkingen om rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land kommer til å fortsette. Flere land har lovet å øke sine bidrag – men trolig ikke nok til å nå målet om 100 milliarder dollar per år.
I tillegg skal det gjøres et nytt forsøk på å bli enige om reglene for kvotehandel i tråd med Parisavtalen. I disse samtalene vil Norge ha en ledende rolle.
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]
