Verden

Ordbok for klimatoppmøtet

Et mylder av ord og betegnelser brukes i forbindelse med klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Her er en forklaring på noen av dem.

Grafikk: Dagsavisen

Dagsavisen følger COP26. Les flere artikler her.

  • COP26: De tre bokstavene står for «Conference of the parties», og viser til partene, i praksis alle verdens land, som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992. Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen, og møtet i Glasgow er det 26. i rekken siden 1995 (det ble utsatt fra 2020 på grunn av pandemien). Det er Storbritannia og Italia som sammen har presidentskapet for COP26.
  • Parisavtalen: I 2015 vedtok verdens land Parisavtalen, som forplikter alle land som slutter seg til avtalen å iverksette klimatiltak. Landene ble enige om at den globale temperaturstigningen må holdes godt under to grader over førindustriell temperatur, og at alle land skal tilstrebe at temperaturen ikke stiger mer enn 1.5 grader. Avtalen innebar blant annet at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp, med mål for hvor mye landet skal kutte. Målene skal fornyes hvert femte år, og skal være mer ambisiøse for hver fornyelse.
  • 1.5-gradersmålet: Se punktet over. Selv om Parisavtalen laget mål der både 1.5 grader og 2 grader var nevnt, er det blitt stadig klarere at utslaget av 1.5 grader vil være dramatisk, og at forskjellen på 1.5 og 2 grader er stor. Det har derfor vært viktig for COP26s britiske vertskap å holde 1.5-gradersmålet «i live» – men i dag styrer man mot langt høyere temperatur.
  • NDC: Såkalte NDCs (Nationally Determined Contributions) er betegnelsen som brukes på de nasjonale målene for utslippskutt som landene skal legge fram. Fristen for oppdaterte mål var i juli i år, men da hadde kun 110 land levert forsterkede mål – bare 58 prosent av partene. Mange av målene var dessuten ikke gode nok. Siden har tallet økt noe, men flere land gjenstår i det klimatoppmøtet begynner.
  • Klimafinansiering: Et hett ord i Glasgow. Innebærer at de rikeste landene – i tillegg til å kutte egne utslipp – bidrar med penger for å hjelpe utviklingsland med klimatiltak. Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020 for å bistå utviklingsland i klimakampen. Dette har man ennå ikke klart å oppnå: I 2019, som er siste år man har tall på, ga rike land 80 milliarder. I Glasgow bør man sikre at 100 milliarder-målet nås så raskt som mulig. Man skal også lage en mer langsiktig plan. COP26 må begynne på jobben med å sette et nytt mål for klimafinansiering til fattige land som skal være på plass innen 2024.
  • Klimatilpasning: Innebærer å ruste seg for klimaendringene som vil fortsette uansett hvor mye man kutter. Det kan dreie seg om for eksempel diker og barrierer mot flom, varselssystemer som kan forberede folk på ekstremvær, avlinger som kan stå imot tørke, bygninger og infrastruktur som tåler hetebølger eller flom. Det vil trengs i stadig større grad i årene som kommer, men andelen som går til dette innenfor klimafinansieringen som går fra rike til fattige land, er altfor lav. I 2019 gikk kun 25 prosent av klimafinansieringen til klimatilpasning, ifølge OECD. Det er derfor et svært viktig tema i Glasgow, og målet er å få opp andelen.
  • Regelboken: Dette punktet skaper ikke store overskrifter, men er en viktig del av COP26s arbeid. Målet er at møtet får ferdig de detaljerte reglene for hvordan Parisavtalen skal iverksettes, og dette kalles Paris-regelboken. Norge har sammen med Singapore ansvaret for dette arbeidet. Mye er klart allerede, men det gjenstår fortsatt arbeid, blant annet når det gjelder markedssamarbeid, også kalt kvotehandel mellom land. Man må unngå at systemet blir utvannet og undergravet, for eksempel ved dobbelttelling av kvoter eller at gamle kvoter brukes. Også et system for tabeller for rapportering fra landene gjenstår. Det gjenstår også å bli enig om hvorvidt alle landene skal gi sine forsterkede klimamål under felles tidsrammer. En rekke andre punkter som skal etablere en ramme for implementeringen av Parisavtalen må også sluttføres.
  • Netto null: For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen, må klimagassutslippene bli «netto null» (net zero). «Netto null»-­utslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Parisavtalen er «netto null­»-utslipp «en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre». For å oppnå dette må kan kutte enorme mengder med utslipp, og sørge for at det som eventuelt blir igjen fanges opp eller lagres.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:

1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde.

Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.

For å nå dette må landene:

  • Få fart på utfasing av kull
  • Begrense avskoging
  • Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
  • Stimulere til investering i fornybar energi

2. Tilpasse seg klimaendringer

Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.

Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:

  • beskytter og gjenoppretter økosystemer
  • bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv

3. Sikre penger

For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.

Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.

4. Jobbe sammen for å levere på målene

Cop26 må:

  • Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
  • Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Kilde: UKcop26.org

---






Mer fra Dagsavisen