Les flere artikler om hva som står på agendaen på COP26 her.
Oppmerksomheten vendes mot Roma denne helgen når lederne for G20-landene møtes for et todagers fysisk toppmøte, for første gang siden pandemien startet. Møtet holdes umiddelbart før klimatoppmøtet COP26, som starter i Glasgow i Skottland søndag, og der regjeringssjefene kommer til høynivåtreff mandag og tirsdag.
Det er knyttet stor spenning til om noen av de mektige G20-landene som ennå ikke har meldt inn forsterkede klimamål, vil gjøre det i Roma denne helgen eller de første par dagene i Glasgow. Bare få dager før COP26 venter man fortsatt i spenning på om noen av verdens største økonomier og utslippsland vil levere på dette. Vertskapet jobber på spreng for å få inn flere og høyere klimamål innen toppmøtet.
Kina kom torsdag med det som beskrives som en svært forsiktig forbedring av det forrige målet sitt: I et nytt klimamål levert til FN er Kina litt tydeligere enn før på at landets klimautslipp skal slutte å stige før 2030. Kina gjentar en tidligere erklært målsetting om såkalt karbonnøytralitet innen 2060. Ekspertene er ikke imponert over endringen, ifølge reaksjonene.
Men COP26-president Alok Sharma fra den britiske regjeringen sier målet om dette balanserer på en knivsegg bare dager før møtet begynner.
– Det kommer til å bli vanskelig, sier Sharma i et intervju med Sky News.
[ Guide til klimatoppmøtet i Glasgow: Hva må man lykkes med på COP26? ]
Står for nesten alle utslipp
Et av hovedmålene i Glasgow er å få på plass en plan som sikrer globale nullutslipp innen midten av århundret og holder 1.5-graders-målet innen rekkevidde (å begrense oppvarmingen til 1.5 grader). Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som setter dem på sporet av dette, og en viktig faktor for suksess i Glasgow blir nettopp dette.
Blant landene man ønsker skal komme mer på banen er Kina, India, Russland, Brasil, Mexico og Australia, ifølge en løpende oversikt fra ClimateActionTracker.
Alle landene nevnt over er en del av G20. G20 består av landene i verden med sterkest økonomi, nærmere bestemt 19 land pluss EU. Disse landene representerer 80 prosent av verdens klimagassutslipp. Dersom det kommer signaler på klimaforpliktelser i Roma vil det være viktig drahjelp foran COP26-møtet. Men verken Kinas president Xi Jinping eller Russlands president Vladimir Putin vil komme personlig til Glasgow.
[ Derfor er kutt i Kinas kull så viktig - vil Kina levere på klimatoppmøtet i Glasgow? ]
Fristen har passert
Innen utgangen av juli hadde alle land frist for å levere inn oppdaterte mål til FN – såkalte NDCs (Nationally Determined Contributions), som er bidragene nasjonene selv velger. 110 land leverte mål innen fristen, men dette var bare 58 prosent av partene. Mange av målene var dessuten ikke gode nok, sa FNs klimasjef Patricia Espinosa. Innen 30. september hadde 120 land levert inn nye eller forsterkede mål.
Blant rike og store land som har levert inn forsterkede mål er USA, EU, Canada og Storbritannia, viser oversikten ClimateActionTracker. Det har også Norge. Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
EU har meldt inn mål om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og karbonnøytralitet innen 2050. USA har mål om å kutte klimagasser med 50–52 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå, og karbonnøytralitet innen 2050.
[ Bellona-Hauge før Glasgow: Biden har gitt nytt momentum ]
Kina viktig
Bakteppet er dystert foran Glasgow: Med målene for utslippskutt som så langt er meldt inn fra alle verdens land, er verden på vei mot en oppvarming på 2.7 grader, langt over målene fra Parisavtalen, ifølge en rapport fra FNs klimaprogram, UNEP, denne uka.
Parisavtalen fra 2015 forplikter alle land som slutter seg til avtalen å iverksette klimatiltak. Landene ble enige om at den globale temperaturstigningen må holdes godt under 2 grader over førindustriell temperatur, og at alle land skal tilstrebe at temperaturen ikke stiger mer enn 1.5 grader.
Avtalen innebar blant annet at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp, med mål for hvor mye landet skal kutte. Målene skal fornyes hvert femte år, og skal være mer ambisiøse for hver fornyelse.
Aller størst effekt vil innsats fra Kina ha. Kina sto i 2019 for flere klimagassutslipp enn alle landene i OECD, ifølge en rapport fra tenketanken Rhodium Group. OECD omfatter 38 av de mest utviklede landene i verden, blant annet USA, Canada, Japan og de fleste land i Europa. Kina sto da for 27 prosent av verdens utslipp, mens USA sto for 11 prosent og India for 6,6 prosent. Det er særlig kull som er driveren i Kina. Kina varslet i september at det vil slutte å finansiere kull i utlandet, men har ikke lagt en konkret plan for kull på hjemmebane.
Kina har blant annet vært under press til å sette nettonull-målet til 2050 i stedet for 2060, men dette har altså ikke kommet.
– Kina er verdens største utslippsland. Hva Kina gjør teller, sier COP-president Alok Sharma.
[ Rike land må legge klimapenger på bordet i Glasgow ]
– Kan ikke tvinge
Russland vil nå karbonnøytralitet senest 2060, sa Russlands president Vladimir Putin tidligere i oktober. Det samme sa Saudi-Arabia, en av verdens største oljeprodusenter, denne uka. De mangler likevel å levere inn forsterkede mål for utslipp innen 2030.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener det spesielt er tre ting som er viktig på COP26: At det kommer tydelig fram at verdens land kan holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde, at møtet gjør merkbare fremskritt på målene for klimafinansiering (som innebærer at rike land sikrer penger til klimatiltak i utviklingsland) og at man gjør framskritt rundt regelverket i den såkalte regelboka fra Parisavtalen.
Det første av disse målene krever klare klimamål fra landene.
– Jeg håper at de landene som ennå ikke har levert økte ambisjoner, mål og planer, kommer med det. Jeg er spent på hva vi hører fra Kina, India og Russland, sa Espen Barth Eide på et pressemøte om COP26 tidligere denne uka.
– Russlands mål om nettonull i 2060 er ti år for sent, men det er en stor bevegelse at Russland sier at de skal styre mot nettnull, mener Eide, og la til:
– Det er fortsatt mulig å komme med mål før eller under møtet og oppgradere målene. Dette er et løft man må ta i fellesskap.
COP26-president Alok Sharma sier det britiske vertskapet jobber hardt for å lykkes.
– Jeg kan ikke tvinge landene til å gjøre noe.
– Vi ber om mye i Glasgow, og jeg vil si dette er vanskeligere enn Paris, og Paris var en historisk avtale.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:
1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde.
Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.
For å nå dette må landene:
- Få fart på utfasing av kull
- Begrense avskoging
- Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
- Stimulere til investering i fornybar energi
2. Tilpasse seg klimaendringer
Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.
Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:
- beskytter og gjenoppretter økosystemer
- bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv
3. Sikre penger
For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.
Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.
4. Jobbe sammen for å levere på målene
Cop26 må:
- Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
- Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.
Kilde: UKcop26.org
---
