Klimatoppmøtet COP26 avholdes i Glasgow, Skottland fra 31. oktober til 12. november. Dagsavisen ser i en serie artikler på hva som er på agendaen. Her: Kull.
– Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sa FNs generalsekretær António Guterres da den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) kom ut i august.
[ Guide til klimatoppmøtet i Glasgow: Hva må man lykkes med på COP26? ]
Forbrenning av kull er den største enkeltårsaken til CO₂-utslipp i verden – det står for 46 prosent av utslippene. Guterres sier verden må bort fra «sin dødelige avhengighet av kull».
– Å fase ut kull fra energisektoren vil være det største enkelttiltaket for å nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, har Guterres påpekt. Det betyr at den globale kullbruken i elektrisitetssektoren må falle med 80 prosent fra 2010-nivået innen 2030.
Johnsons mantra
Dette er også grunnen til at kull står høyt på agendaen på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i Skottland i november.
«Coal, cars, cash and trees» – det er Storbritannias statsminister Boris Johnsons mantra foran konferansen han er vert for.
– Det er fire store endringer som vi ønsker å få ut av COP26, og det handler om kull, biler, penger og trær, har Johnson gjentatt mange ganger.
– Vi ønsker at verdens utviklede land skal kaste ut kull fullstendig innen 2030, og utviklingsland innen 2040, sier Johnson. Dette er nødvendig om målene fra Parisavtalen skal nås, er det bred enighet om.
På G7-møtet i juni i år ble de sju landene som er med i klubben – USA, Canada, Japan, Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland – enige om få opp farten på utfasingen av kull, og at de innen slutten av i år skal avvikle all statsstøtte til kullkraftverk.
Men om utfasingen av kull skal lykkes globalt, må den viktigste aktøren levere: Kina.
Størst på kull i verden
– Hvis utslippene ikke går ned i Kina, er det ganske sikkert at resten av verden ikke kommer særlig langt i veikartene for å nå klimamålene, konstaterer seniorforsker Jan Ivar Korsbakken ved Cicero Senter for klimaforskning.
Kina sto i 2019 for flere klimagassutslipp enn alle landene i OECD, ifølge en rapport fra tenketanken Rhodium Group. OECD omfatter 38 av de mest utviklede landene i verden, blant annet USA, Canada, Japan og de fleste land i Europa. Kina sto da for 27 prosent av verdens utslipp, mens USA sto for 11 prosent og India for 6,6 prosent. Kina har verdens største befolkning, så utslippene per innbygger er langt lavere enn USAs. Kinas utslipp økte kraftig det første tiåret etter 2000, men utslippsveksten det siste tiåret har vært langt mer moderat.
At utslippene i Kina har økt de siste tiårene skyldes i stor grad kull, som Kina er svært avhengig av. Kina er verdens klart største kullforbruker. Landet har over 1.000 kullkraftverk, nesten fire ganger så mange som India, som har nest flest i verden.
– Kina er det landet som overlegent bruker mest kull, nesten like mye som resten av verden til sammen. Det er feil å si at det er én ting som er nøkkelen i klimakampen, for man må gjøre så mye. Men de aller fleste veikartene for å nå klimamålene har det til felles at kullforbruket må gå ned raskt og tidlig. Nærmere to tredeler av kullet i verden totalt brukes til å produsere kraft, og det kan relativt enkelt erstattes med andre energikilder, sier Korsbakken til Dagsavisen.
[ Druknet i hjemmet sitt i New York: – Vi lever i en ny verden ]
Xis klimanyhet
Så langt har Kina gitt disse løftene om utslippsreduksjon: Det skal nå en utslippstopp innen 2030 og bli karbonnøytralt innen 2060 – altså at summen av CO₂-utslipp og det man fjerner av CO₂ fra atmosfæren blir null. Men om stormakten skal klare disse målene, må det et enormt taktskifte til.
Et lyspunkt fra Kina kom under FNs hovedforsamling i september: Da sa president Xi Jinping at Kina ikke lenger vil finansiere kullprosjekter i utlandet, men heller vil legge ressurser i fornybarprosjekter i andre land. Kina har de siste årene støttet finansieringen av mange kullkraftverk i andre land, både i Asia og Afrika. Ifølge tall fra Bloomberg er mer enn 70 prosent av alle kullkraftverk som blir bygget i dag, avhengig av kinesisk finansiering.
Nyheten var et av de viktigste klimaløftene som har kommet i det siste, og er ansett som viktig drahjelp før Glasgow-møtet.
– Det er helt tydelig at vi ser skriften på veggen for kullkraft. Jeg ønsker president Xis løfte om å stanse bygging av nye kullprosjekter i utlandet velkommen, tvitret Alok Sharma, britisk minister og president for COP26-møtet.
– Kinas utenlandsmoratorium betyr mye. Beijing har vært «last man standing» når det gjelder å støtte kullprosjekter i utviklingsland. At Kina nå stanser dette vil forme det globale energilandskapet i årene som kommer, sa Li Shuo i Greenpeace etter kunngjøringen fra Xi.
Det er likevel mange detaljer som mangler, påpeker observatører – for eksempel: Når skal dette skje, og nøyaktig hvilke kullkraftverk skal omfattes av dette? Og ikke minst: Kina har ikke sagt noe om hva som skal skje med kullkraftverkene på kinesisk jord.
Kina må avvikle alle kullkraftverkene på hjemmebane og erstatte dem med fornybar energi i løpet av de neste ti årene dersom landet skal nå målet om å bli karbonnøytralt innen 2060, ifølge en nylig rapport fra analyseselskapet TransitionZero.
– Det viktigste som kan skje nå er at Kina lover et betydelig kutt i sine utslipp nå, i dette tiåret, slik USA, EU og andre har gjort, tvitret Todd Stern, som var klimautsending for USA under president Obama.
[ Dette sier den nye rapporten fra FNs klimapanel ]
Viktig, men ikke viktigst
Jan Ivar Korsbakken sier Kinas løfte om å stanse finansiering av kull i utlandet ikke var så overraskende, men at det er viktig både symbolsk og praktisk.
– Det er viktig fordi Kina står for størstedelen av kullkraft som bygges andre steder enn i Kina, enten ved at de bidrar med tekniske løsninger, med del- eller helfinansiering, eller gir lånegarantier. Det betyr at en av de aller viktigste kildene til finansiell og teknisk støtte til bygging utenfor Kina, vil tørke opp. Samtidig var det ventet, selv om det var en overraskelse at det kom så plutselig. Kina har sett at det er negativt for dem politisk sett å støtte kull i utlandet, og at det trolig heller ikke er noe de vil tjene mye penger på, men heller tvert imot på sikt tape på, sier han.
Kina har samtidig sagt at de vil øke finansieringen av grønne energiprosjekter i utlandet.
– Det er veldig positivt, og også politisk sett viktig for Kina, fordi det gir et positivt inntrykk overfor vestlige land og kan gi Kina politiske fordeler i de landene de finansierer grønne prosjekter, noe som trolig også var en del av motivasjonen for investering i kull i utlandet, sier Korsbakken.
Han oppsummerer løftet slik:
– Det har mange fordeler klimamessig, men er også viktig politisk sett. Men det må settes i perspektiv: Godt over halvparten av de eksisterende kullkraftverkene i verden er i Kina, og det bygges fortsatt nye kullkraftverk i Kina. Spørsmålet er hva som skjer med dem? Det viktigste er hva som skjer inne i Kina.
Ikke levert inn mål
Parisavtalen på klima fra 2015 innebar blant annet at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp, med mål for hvor mye landet skal kutte. Målene skal fornyes hvert femte år, og skal være mer ambisiøse for hver fornyelse. Innen utgangen av juli hadde alle land frist for å levere inn slike oppdaterte mål til FN – såkalte NDCs (Nationally Determined Contributions), som er bidrag nasjonene selv velger. 110 land leverte mål innen fristen, men dette var bare 58 prosent av partene. Kina har foreslått oppdaterte mål, men ikke formelt levert dem inn, ifølge ClimateActionTracker.
Så – er det realistisk at det vil komme løfter om kullreduksjon på hjemmebane også i Kina?
– Det er lite sannsynlig at vi kan vente oss noen reduksjon av kullproduksjonen i Kina på kort sikt, fordi de er midt i en kraftkrise der man har for lite strøm akkurat nå. Da blir det vanskelig å komme med løfter om å kutte kull, sier Korsbakken.
Kina har like fullt altså lovet å nå toppen av utslipp innen 2030, og å bli karbonnøytralt innen 2060.
– Det store spørsmålet er hvor mye de kommer til å redusere utslippene, i hvor stor grad de lykkes med fangst og lagring av CO₂. De har kommet med en god del virkemidler. I sine femårsplaner har de tidligere hatt et tak på kullforbruk og vekst i kullforbruk. I den som kommer nå har de ikke satt et tak, men til gjengjeld har de en del virkemidler for å begrense kullforbruket, blant annet et kvotesystem for klimagassutslipp som ligner på EUs. I tillegg har de krav om at alle nye energiintensive industriprosjekter må gjennom en godkjenningsprosess. Så noe gjør de, sier Korsbakken.
[ Kina og USA med drahjelp foran klimatoppmøtet ]
Størst på både brunt og grønt
Kinas kraftige vekst de siste tiårene har i stor grad vært avhengig av kull.
– Kinas avhengighet av kull er nesten unik, det er den overlegent største energiressursen innenlands. Kina har lite olje og gass. For USA, for eksempel, har det vært lettere å gå vekk fra kull, for de har store gass- og oljereserver. I tillegg er det politisk vanskelig for Kina å sette en tid for avvikling av kull i Kina nå når kullindustrien er en så viktig arbeidsgiver. I stedet har de så langt konsentrert seg om å begrense veksten i kullforbruket, med vekslende hell, og å bygge ut fornybar kraft og forbedre energieffektivitet, sier Korsbakken.
Selv om Kina er størst på kull i verden, er det også størst på fornybar energi.
– Kina er størst på både det grønne og brune. Det er ledende på vann, vind- og solkraft i verden, men utfordringen er at kull er enda større. I perioder har veksten av kullkraft gått ned, det så man i 2014–2017. Så har det gått opp igjen etter det. I perioder med fare for økonomisk stagnasjon har myndighetene pøst på med nye prosjekter som har vært energi og sement-intensive, og som har krevd mye kull.
[ Snart bor ikke folk flest i Kina lenger ]
Presses før Glasgow
Presset har økt på Kina før Glasgow-toppmøtet. «Vi må snakke med Kina», sa EU-kommisjonens klimasjef, Frans Timmermans, nylig.
– Vi trenger å overbevise dem om å nå toppen av utslippene før 2030, betydelig tidligere, og vi trenger å overbevise dem om å komme opp med planer for å avkarbonisere økonomien, sier Timmermans.
30. og 31. oktober, rett før COP26 starter i Glasgow, møtes lederne for G20-landene i Roma. G20 består av verdens mektigste land, inkludert Kina, og G20-landene representerer 80 prosent av verdens klimagassutslipp. Klima vil være et viktig tema i Roma. Vertslandet Italia har sagt det vil presse land til å følge sine klimaløfter og, i noen tilfeller, gi dristigere løfter.
Men kan vi vente oss flere løfter fra Kina i eller før Glasgow? Jan Ivar Korsbakken er usikker på det.
– Jeg tror ikke Kina kommer med noen store overraskelser mot slutten. Tidligere har de varslet endringer i god tid i forkant av slike hendelser. Jeg tror ikke vi vil høre noe veldig nytt. De vil nok gjenta løftet om å nå utslippstoppen innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2060. Kanskje de vil forsterke noen delmål, og kanskje de vil legge fram en mer konkret pakke for finansiering av grønn kraft. De holder nå på med sin neste femårsplan, der hovedretningen ble vedtatt i vår. Så kommer en rekke underplaner, og den som gjelder klima er under arbeid. Kanskje den er ferdig innen de sender inn noe til klimatoppmøtet, sier Korsbakken.
At USA under president Joe Biden har signalisert større satsing på klima, kan kanskje ha en innvirkning på dynamikken, mener enkelte.
– At USA lover mer kan nok hjelpe, men den største utfordringen er at forholdet mellom Kina og USA ikke er spesielt godt. Det er ikke tegn på at det blir bedre med det første. Men det blir spennende å se dynamikken på COP26. De har en felles interesse i å lykkes, og man kan håpe på at de er innstilt på at de må sende noen positive signaler på dette møtet, sier Korsbakken.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er målene for Glasgow-toppmøtet
1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde.
Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.
For å nå dette må landene:
- Få fart på utfasing av kull
- Begrense avskoging
- Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
- Stimulere til investering i fornybar energi
2. Tilpasse seg klimaendringer
Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.
Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:
- beskytter og gjenoppretter økosystemer
- bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv
3. Sikre penger
For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.
Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.
4. Jobbe sammen for å levere på målene
Cop26 må:
- Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
- Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.
Kilde: UKcop26.org
---
