Mener Biden har gitt nytt momentum

Hva må oppnås i Glasgow? Les flere artikler om klimatoppmøtet COP26 her.

– Jeg er fristet til å spørre: Hva er alternativet?

Frederic Hauge har nettopp fått spørsmål om hvilken forskjell de store internasjonale klimatoppmøtene kan utgjøre. For inntrykket er det samme ved hvert klimatoppmøte: Det heises forventninger til at verdens ledere skal levere, men ender med skuffelse og nedturer, og en internasjonal miljøbevegelse i harnisk, mens verden styrer mot stadig verre scenarioer.

Frederic Hauge har vært på veldig mange av dem. Stifteren av miljøorganisasjonen Bellona deltok på den første miljøkonferansen i regi av FN i Rio de Janeiro i Brasil i 1992, og har siden vært på utallige klimakonferanser.

– Det har ofte vært en frustrasjon, men mange av de som er på disse møtene ønsker jo å prøve å få til noe, sier Hauge.

Han mener COP26, klimatoppmøtet som starter 31. oktober i Glasgow, blir det viktigste klimatoppmøtet så langt.

[ Guide til klimatoppmøtet i Glasgow: Hva må man lykkes med på COP26? ]

Ny start med Biden

Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen, og møtet i Glasgow er det 26. i rekken av disse (det ble utsatt fra 2020 på grunn av pandemien). COP står for «Conference of the parties», og viser til partene, i praksis alle verdens land, som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992.

– Glasgow blir en form for restart på godt og vondt, og en realitetsorientering etter en pandemi og fire år med Trump. Nå begynner matematikken å komme, for nå skal landene rapportere inn sine mål om utslippskutt, og det vil kanskje danne noen nye allianser, sier Hauge.

Et av målene for møtet er at alle landene leverer inn mål for utslippskutt i tråd med Paris-avtalens mål om å holde maks 1,5 graders oppvarming innen rekkevidde. Hvert femte år skal landene levere forsterkede mål. Fristen for å levere inn mål gikk ut i sommer, men en del stormakter har ikke levert, og man håper fremdeles på at flere kommer på banen de neste dagene.

Hauge har tro på at det kan skape en ny dynamikk at Joe Bidens administrasjon er på plass i USA, og at landet igjen har sluttet seg til Parisavtalen, som Trump trakk landet ut av. Biden har uttrykt store klimaambisjoner, og sammen med ham kommer hele 13 av hans toppfolk i administrasjonen, til Glasgow. Klimautsending John Kerry blir sentral.

– Jeg mener konsekvensene av USAs fravær har vært større enn hva som ble sagt offentlig. Det ble sagt at det ble kompensert for ved at det var så mange nasjonale klimainitiativer i USA, og det er riktig, men det virker ikke utenrikspolitisk, for eksempel på tilliten fra Kina og India overfor USA. Det er mange ting som har skjedd de siste årene på andre områder som har skapt en mistillit, blant annet fra Kinas side, men disse tingene går hånd i hånd. Tillitsproblemet får man ikke nødvendigvis etablert igjen i Glasgow på en-to-tre, men det kan danne en plattform. Kina har utnyttet USAs fravær til fulle, og det er et annet momentum nå, mener Hauge.

Han har samarbeidet med mange i USAs forhandlingsdelegasjon tidligere.

– Det er en tung delegasjon som kommer derfra, sier han.

– Jeg tror Biden får til noe, men det blir veldig spennende å se i hvilken form han får den nødvendige nasjonale støtten for at han skal få gjennomført klimaløftene sine på nasjonalt plan, sier Hauge.

President Joe Biden prøver å få gjennom en omfattende klimaplan i Kongressen før han reiser til Skottland.

[ Blir dragkamp i Glasgow: Verden må ruste seg mot endringene som kommer uansett ]

Tillitsproblem

Et av målene for COP26 er å sikre at rike land, som gjennom mange år har stått for størst utslipp, innfrir det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år. Det skulle skjedd innen 2020, men man har ikke nådd denne årlige summen ennå. Å levere på klimafinansiering er en av de viktigste oppgavene på COP26, mener Hauge.

– Manglende klimafinansiering er et ekstremt stort tillitsproblem. Klimafinansiering er veldig viktig for å opprettholde en tillit mellom utviklingsland og rike land, sier han.

Han mener klimafinansiering bør knyttes opp mot innføringen av karbontoll, som EU har gått inn for. I klimapakken «Fit for 55» går EU-kommisjonen blant annet inn for å innføre karbontoll på en rekke karbonintensive varer som kommer fra land utenfor EU som har lavere klimakrav (carbon border adjustment mechanism), for å hindre at industri flytter ut til land med slappere klimakrav.

– EU skal skattlegge produkter i henhold til CO₂-avtrykket. Man kan se for seg at en slik skatt i framtiden også kan rettes mer mot import fra land som ikke følger forpliktelsene fra Parisavtalen. Det vil lage enormt mye bråk, med mindre man sørger for at de skatteinntektene i sin helhet går til å finansiere klimatiltak i de utviklingslandene som tar klima på alvor. Hvis man knytter denne mekanismen opp mot klimafinansiering kan det være en spennende vei å gå, mener Hauge.

[ Rike land må legge klimapenger på bordet i Glasgow ]

Bygger steiner

Hauge mener Bellonas deltakelse på klimatoppmøtene har bidratt til at klimaløsninger som blant annet elbil og karbonfangst og -lagring (CCS) kom litt tidligere på banen internasjonalt enn de ellers ville. Under klimatoppmøtet i København i 2009 hadde Bellona med Tesla-biler. Den gang var ikke elbil særlig vanlig.

– I dag er 77 prosent av nye biler som selges i Norge elbiler, og vi ser at elbilsalget i resten av verden er raskt voksende.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er også noe Hauge snakker varmt om.

– Jeg er ikke så opptatt en fossilfri framtid, men jeg er opptatt av en utslippsfri framtid, og derfor legger vi veldig vekt på CCS, sier Hauge.

– Olje kan vi i stor grad utfase blant annet via elektrifisering av transportsektoren. Men kull og gass vil fortsatt kunne spille en rolle ved bruk av CCS på kraftproduksjon, industriprosesser og produksjon av hydrogen. Dessuten er denne infrastrukturen viktig for i framtiden å kunne etablere anlegg som kan suge CO2 ut fra atmosfæren, såkalt Direct Air Capture (DAC), mener Hauge.

Klimatoppmøtene er en arena for å vise teknologiske løsninger i klimaspørsmål, mener han.

– Vi drar til Glasgow for å presentere 121 klimaløsninger. Vi skal lage en arena som viser at vi i verdens rikeste land bidrar. Gjennom å utvikle karbonnegative strategier er det håp om at vi skal klare å nå målene i Parisavtalen, sa Hauge nylig under et seminar om COP26 i Oslo.

Han har middels forventninger til hva som kan oppnås politisk under toppmøtet, men håper likevel på resultater.

– Verden har jo i sum feilet så langt, vi er på vei mot en temperaturstigning som ikke er bra. Vi kommer til se i Glasgow at det er land som ikke følger Paris-avtalens forpliktelser. Men samtidig bygger man sten på sten på slike møter, sier Hauge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er målene for Glasgow-toppmøtet:

1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1.5-gradersmålet innen rekkevidde.

Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.

For å nå dette må landene:

• Få fart på utfasing av kull
• Begrense avskoging
• Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
• Stimulere til investering i fornybar energi

2. Tilpasse seg klimaendringer

Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.

Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:

• beskytter og gjenoppretter økosystemer
• bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv

3. Sikre penger

For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.

Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.

4. Jobbe sammen for å levere på målene

Cop26 må:

• Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
• Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.

Kilde: UKcop26.org

---