Verden

Tusenvis fyller Khartoums gater i protest mot kuppet i Sudan

Sudans øverste general har avsatt regjeringen og erklært unntakstilstand. Som svar strømmer tusenvis av mennesker ut i gatene i Khartoum i protest mot kuppet.

Mennesker har samlet seg i Khartoum for å protestere mot militærets maktovertakelse. Foto: AP / NTB

Bilder og filmsnutter fra Sudans hovedstad viser mennesker som sperrer gater, setter fyr på bildekk og synger slagord mot militæret.

Sikkerhetsstyrker har skutt tåregass for å spre dem, og det er også blitt meldt at det er skutt med skarpt for å slå ned protestene.

Minst tolv demonstranter er skadd, melder en prodemokratisk legekomité mandag.

Protestene har brutt ut etter at militæret natt til mandag stormet boligen til statsminister Abdalla Hamdok og førte ham til ukjent sted. Årsaken skal ha vært at han nektet å sende ut en melding om at han støttet kuppet.

Statsministerens kontor melder på Facebook at både Hamdok og kona hans er arrestert i det som blir beskrevet som «et totalt kupp».

Unntakstilstand

Noen timer etter at statsministeren var tatt til fange, holdt landets øverste general, Abdel Fattah al-Burhan, en TV-sendt tale der han erklærte unntakstilstand.

Burhan har vært leder for overgangsrådet, også kalt suverenitetsrådet, som ble etablert i 2019. Nå oppløser han både overgangsrådet og regjeringen.

Han lover i stedet å etablere det han kaller en «kompetent» og «teknokratisk» regjering som skal styre landet fram mot demokratiske valg.

I talen bedyret han at Sudan skal følge «internasjonale avtaler».

Maktovertakelsen kommer bare en måned før Burhan etter planen skulle overlatt ledelsen av overgangsrådet til en sivil politiker, i tråd med maktdelingsavtalen fra 2019.

Tilbakeslag

Et militærkupp innebærer en stort tilbakeslag for Sudan.

Gleden var stor da landets autoritære leder i nesten 30 år, Omar al-Bashir, ble styrtet fra makten etter masseprotester i 2019, noe som etter hvert ledet fram til et overgangsstyre der militæret og sivile ledere delte på makten. Målet har vært å føre landet fram til demokratiske valg i 2023.

Men den siste tiden har de interne splittelsene i overgangsstyret blitt stadig tydeligere.

Prodemokratiske krefter, blant dem statsministerens kontor og fagorganisasjonen SPA, oppfordret mandag til demonstrasjoner mot kuppet, og titusener av mennesker samlet seg i gatene.

– Vi oppfordrer massene til å innta gatene, blokkere veiene med barrikader, til ikke å samarbeide med kuppmakerne og bruke sivil ulydighet til å konfrontere dem, lyder oppfordringen ifølge Reuters.

Alle fly innstilt

Og mange fulgte oppfordringen.

«Folket er sterkere, sterkere» og «tilbaketrekking er intet alternativ», ropte de mange demonstrantene som samlet seg i hovedstaden.

Også landets kommunistparti har bedt folk protestere og oppfordrer til storstreik og sivil ulydighet.

Både nettet og telefonforbindelsene i Sudan var mandag morgen nede, flyplassen i Khartoum var stengt, og alle internasjonale flyginger innstilt, melder en rekke medier.

Meldingene om kuppet i Sudan har ført til dyp internasjonal bekymring. Både USA, EU, FN, Den arabiske liga og Den afrikanske union (AU) ber om at tidligere avtaler blir opprettholdt.

EU ber spesielt om at sivile ledere blir løslatt raskt.

Norge reagerer også sterkt.

– Urovekkende meldinger i dag om et kupp mot Hamdoks regjering, et uakseptabelt forsøk på å hindre overgangen til demokrati. Norge står sammen med folket i Sudan og deres streben etter frihet, fred og rettferdighet, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en melding lagt ut på Twitter.

AU-leder forferdet

AUs leder Moussa Faki Mahamat ber i en Twitter-melding om at dialogen gjenopptas umiddelbart mellom militæret og sivile ledere. Han sier han er forferdet over utviklingen i Sudan, og ber også om at alle politiske ledere blir løslatt.

AU suspenderte Sudan i juni 2019 etter at over 100 demonstranter ble drept da militæret stormet en protestleir i Khartoum. Tre måneder senere, da statsminister Abdalla Hamdok ble innsatt, ble landet tatt inn i varmen igjen.

Også Kina oppfordrer til dialog mellom partene i Sudan, for slik å sikre «fred og stabilitet». Landets utenriksdepartement sier at Kina følger situasjonen nøye og vil iverksette nødvendige tiltak for å sikre kinesiske institusjoner og personell i Sudan.

Avverget kupp

I slutten av september hevdet regjeringen at den hadde avverget et militærkupp. Statsministeren sa da at det var offiserer og sivile med forbindelser til landets tidligere regime som sto bak kuppforsøket.

Noen dager senere demonstrerte tusenvis med krav om ny sivil overgangsregjering. De anklaget militære ledere for å forsinke den demokratiske prosessen.

Militærets støttespillere består av konservative islamister som er skeptiske til de politiske endringene som er ment å føre fram til et demokratisk valg i 2023.Han sier også at det er innført unntakstilstand i landet.

Abdel Fattah al-Burhan kom med uttalelsene i en TV-sendt tale mandag, timer etter at militæret pågrep landets statsminister og satte ham i husarrest.

Burhan har vært leder for overgangsrådet som ble etablert i 2019, etter at president Omar al-Bashir ble tvunget til å gå av.

Nå oppløser han både overgangsrådet og regjeringen.

I talen bedyrer han at Sudan skal følge «internasjonale avtaler».

Han sier at intern krangel mellom ulike politiske fraksjoner førte til at militæret grep inn, og at en ny «teknokratisk» regjering skal lede landet fram mot valg.

Ifølge avtalen fra 2019 skulle makten deles mellom sivile og militære ledere fram til et demokratisk valg i 2023.

Tidligere ble det meldt at soldater stormet TV-huset like ved hovedstaden Khartoum.

Prodemokratiske krefter har oppfordret til demonstrasjoner mot kuppet, og titusener av mennesker er ute i gatene. Det er også meldt om skyting mot demonstrantene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen