I dalførene i det sentrale California har jakten på vann blitt en besettelse. Innbyggerne har med fortvilelse sett hvordan frodige åkrer har blitt til brune og støvete sletter og hvordan løv på trær og busker har visnet.
Store deler av California og resten av USAs vestkyst har de siste årene fått langt mindre nedbør enn vanlig, og særlig i løpet av vinterhalvåret.
Skilt med teksten «Spar på Californias vann» har dukket opp over alt, og av frykt for vannmangel i byene har myndighetene kuttet drastisk ned på vannforsyningen til bønder. Det har skapt sinne og konflikt.
[ Øya som forsvant: En gang var den en skjermet oase med sommervillaer (+) ]
Tørre brønner
Bøndene anklager Californias guvernør Gavin Newsom for å ha innført altfor mange strenge restriksjoner, og for ikke å ta hensyn til den viktige rollen de spiller for å forsyne resten av USA med mat.
– To av brønnene mine tørket inn i forrige uke, forteller 28 år gamle Nick Foglio, som er bonde og fôrprodusent i fjerde generasjon i Fresno. Nå har han drøyt 8.000 mål med urten blålusern som er i ferd med å gå tapt som følge av tørke.
– Vi kommer til å sulte både oss og trolig også resten av verden som følge av denne feilslåtte politikken, mener Foglio.
[ Klimaforskerens beskjed etter FN-rapport: – Pust med magen ]
Kriselov
Myndighetene i California ser ikke ut til å være enige. For å møte klimaendringene vedtok de i forrige måned en ny kriselov som forbyr bønder og andre å regulere elver og bekker.
– I år der naturen ikke forsyner oss med regn, blir det ikke noe vann på dem, sier Jeanine Jones i Californias departement for vannressurser.
Når myndighetene kutter vannforsyningen, blir bønder og andre avhengige av egne brønner. De må graves stadig dypere og er kostbare, men også vannreservoarer under bakken går til slutt tomme.
[ – Det blir litt for forenklet å bare si ja eller nei til mer leting ]
Forferdelig
– Situasjonen er ganske forferdelig, sier Liset Garcia, som brukte brønnvann til å vanne rundt halvparten av gården på 80 mål, der hun dyrker frukt og grønnsaker. Men nå har brønnen tørket inn.
Garcia har ventet i flere uker på brønnborere og håper at de skal finne vann under gården. Brønnborerne har imidlertid hendene fulle og mange desperate kunder.
Heten og tørken har alt ødelagt deler av årets avling, men 30-åringen gir ikke opp håpet.
– Det er mye som alt er svidd og tørket inn, og frukten blir ikke så stor og saftig som den pleier, sier Garcia.
– Det å ha mat er i ferd med å bli en luksus. Det er helt vilt, sier hun.
[ Kan Rotevatn fortsatt sitte i en regjering som åpner for mer oljeleting? ]
River opp mandeltrær
Daniel Hartwig er av bøndene som satser på dette, og som nylig rev opp tusenvis av dyrebare, velduftende mandeltrær fra gården sin nær Huron i California.
– Det knuser hjertet mitt, medgir han, mens han står og ser på hvordan store maskiner rydder det som en gang var en frodig hage. Uten tilstrekkelig med vann, og med temperaturer på over 40 varmegrader, tørket trærne inn.
– Det var et brutalt sjokk, medgir Hartwig og skuer ut over den over 80.000 mål store Woolf Farm.
[ Voldsom smittespredning og overfylte sykehus i Iran ]
Milliardinntekter
Selv med topp moderne dryppvanning, og sensorer som sørget for et minimalt vannforbruk, strakk det ikke til. Mandeltrær er tørste, og for første gang ser storgården seg nødt til å rive opp noen av dem.
– Det er ganske enkelt ikke nok vann tilgjengelig til å holde mandeltrærne i live. Det er smertefullt, sier Hartwig.
Mandeldyrking alene gir California inntekter på over 50 milliarder kroner i året, og delstaten produserer rundt 80 prosent av alle mandler i verden. Etterspørselen er doblet de siste 15 årene som følge av økende etterspørsel etter mandelmelk og andre substitutter for animalske produkter.
Satser på sol
Klimaendringene vil ifølge ekspertene resultere i mer ekstreme og hyppigere tørkeperioder, noe som ytterligere vil ramme matproduksjonen både i USA og resten av verden.
For USA vil det bli en utfordring å være selvhjulpen med mat til en befolkning på rundt 330 millioner, men i California gir stadig flere bønder opp matproduksjonen og satser i stedet på noe som i det minste vil gi inntekter – solenergi.
Knusktørre avlinger blir nå flere steder erstattet av solcellepaneler, noe som gir nye inntekter og klimavennlig produksjon av elektrisitet. For sol er det nok av i knusktørre California.
