Sammenstøt etter at Tunisias president sparket statsministeren

Bakteppet for presidentens inngripen er landsomfattende uro og demonstrasjoner mot økonomisk uføre og krisen som er utløst av koronaen.

President Kais Saied har suspendert landets nasjonalforsamling i 30 dager. Beslutningen ble kjent søndag kveld og hilst velkommen av hans tilhengere med gledesrop, biltuting og vaiende tunisiske flagg.

[ FN frykter tap av sivile liv uten sidestykke i Afghanistan ]

Tusener trosset koronaforbudet og den kvelende heten for å gi presidenten sin støtte. Utover mandagskvelden døde demonstrasjonene ut.

Kaller det et kupp

Det største regjeringspartiet, den moderate islamistbevegelsen Ennahda, kaller beslutningen et kupp. Lederen Rachid Ghannouchi har arrangert en sitt-ned-aksjonen foran parlamentet siden han blir nektet adgang til bygningen.

Han lovet av nasjonalforsamlingen ville fortsette sitt arbeid på et annet sted.

– Grunnloven tillater ikke at parlamentet kan oppløses, men den åpner for at arbeidet kan suspenderes, sa presidenten med henvisning til paragraf 80 som sier at slike tiltak kan brukes i tilfeller ved «overhengende fare».

Han fastslo at det tunisiske folk aldri vil godta en autoritær regjering.

Omringet kontor

Soldater blokkerte fra tidlig på dagen nasjonalforsamlingen, mens støttespillere av Saied kastet steiner og flasker mot Ennahda-støttespillere.

[ Stigende dødstall i Indonesia til tross for at smitten avtar ]

Området rundt kontoret til den fjernede statsministeren Hichem Mechichi ble også omringet av soldater. Han har foreløpig ikke kommet med noen offisiell uttalelse om de kaotiske hendelsene.

Presidenten, som i henhold til grunnloven har militæret underlagt seg, advarte om at hvis noen skyter så mye som én kule, vil svaret være et regn av kuler.

Dagen etter at presidenten fjernet statsministeren, kunngjorde han også at forsvarsministeren og den fungerende justisministeren skiftes ut.

Reaksjoner

Presidentens grep har utløst sterke reaksjoner i Midtøstenregionen, og Tyrkias statsminister sier han er dypt urolig og ber om at den demokratiske legitimitet blir gjenopprettet i Tunisia.

USAs utenriksdepartementet uttrykker bekymring for hendelsene i Tunisia og ber om at demokratiske spilleregler respekteres. Frankrike ber på om at regjeringen i Tunisia så raskt som mulig går tilbake til å fungere som normalt.

Tysklands utenriksdepartementet kommer med lignende oppfordringer og viser til at den demokratiske legitimiteten må tilbake på plass.

Tar over

President Saied sa søndag at han vil ta over rollen som utøvende makt med hjelp fra en regjering ledet av en statsminister han selv vil utpeke. Etter presidentens kunngjøring ble enheter fra hæren utplassert ved strategiske steder i hovedstaden Tunis.

[ Stormakter knivar om vaksinar til afrikanske land ]

Ifølge Saied er tiltakene helt nødvendige for å redde Tunisia, staten og folket.

Mandag opplyste TV-kanalen Al Jazeera at politiet stormet deres lokaler i Tunis.

Saieds dramatiske beslutning er fattet til tross for at grunnloven forankrer et parlamentarisk demokrati og begrenser makten til presidenten til spørsmål som gjelder sikkerhet og diplomati.

Krisen har nådd sitt foreløpige klimaks etter lang tid med en fastlåst maktkamp mellom presidenten og Rachid Ghannouchi, en tautrekking som har skapt store problemer for bekjempelsen av pandemien. Tunisia har for tiden et av verdens høyeste smittenivåer. Saied ble valgt i 2019 og har siden da ligget i strid med lederen for nasjonalforsamlingen.

Omfattende demonstrasjoner

Tidligere søndag ble det demonstrert i flere byer mot den økonomiske krisen, voksende arbeidsløshet, korrupsjon og regjeringens håndtering av koronakrisen i det nordafrikanske landet. Det var protester i byene Gafsa, Kairouan, Monastir, Sousse og Tozeur.

Grunnloven fra 2014 slår fast at makten i landet skal deles mellom presidenten, statsministeren og nasjonalforsamlingen. Tunisias regjeringsparti omtaler presidentens beslutning som et kuppforsøk.

[ Gazas barn sliter med tunge krigstraumer ]

Siden revolusjonen i 2011, da diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali ble styrtet, har Tunisia vært preget av politisk uro og manglende evne til å danne stabile og effektive regjeringer. Siden 2011 har landet hatt ni regjeringer, noen av dem bare i få måneder.

Tunisia har blitt overveldet av koronakrisen, som har kostet mer enn 18.000 av landets 12 millioner innbyggere livet.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen