– Vi ser veldig fattige mennesker som bokstavelig talt ikke har noe å spise, annet enn planter og knoller de finner rundt omkring.
Det skriver Anaïs Deprade, kommunikasjonsrådgiver i Leger Uten Grenser (MSF) i en e-post til Dagsavisen.
Ifølge tall fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC) står 1.14 millioner mennesker overfor akutt matusikkerhet sør på øya Madagaskar, utenfor den afrikanske østkysten. Blant andre FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdens matvareprogram (WFP) står bak IPC.
[ Stormakter knivar om vaksinar til afrikanske land ]
Tørke, sandstormer og covid
Tørke hvert år de siste tre årene har ødelagt jordbruket på Madagaskar. Dette har blitt ytterligere forverret av at avskoging bidrar til sandstormer som har lagt mye dyrkbar jord i sand. Matkilder som kaktusfrukter, som normalt spises som en siste utvei, har også blitt ødelagt av sandstormene.
Som resten av verden har koronapandemien gått hardt utover øyas økonomi, og forverret en allerede vanskelig situasjon.
– Utsiktene for nåværende innhøsting, som i normale tider ville vært godt på vei, er veldig dårlige, skriver Deprade, som også skriver at matproduksjonen er forventet å falle med opp mot 70 prosent under snittet de siste fem årene.
Økning i malaria-infeksjoner og manglende tilgang til helsehjelp og drikkevann, har forverret helsesituasjonen på øya ytterligere.
Ifølge tall sluppet av Madagaskars ernæringsovervåkningssystem, FN-byråer og andre organisasjoner i området, er 74.000 barn på tvers av den sørlige regionen av øya akutt underernært. 12.000 av disse er alvorlig underernærte.
Det er en økning på 80 prosent sammenlignet med siste kvartal i 2020.
[ Bondeopprør på New Zealand: Protesterer mot miljøtiltak ]
Halverte matrasjoner
Deprade forteller om en håpløs situasjon, som også forverres av dårlig infrastruktur og innreiserestriksjoner som gjør det vanskelig å distribuere mat rundt på øya og gjør det vanskeligere for MSF å sende erfarent personell.
– På grunn av manglende ressurser, er matdistribusjon fra Verdens matprogram og andre hjelpeorganisasjoner begrenset til halve dagsrasjoner, mens noen berørte landsbyer ikke får mathjelp overhodet, skriver hun.
I det hardest rammede området, Amboasary-distriktet sør på øya, er det anslått at hele 14.000 mennesker sulter.
Frem til april 2022 anslår IPC at 500.000 barn under fem år sør på Madagaskar vil lide av akutt underernæring. Av disse vil trolig 110.000 være alvorlig underernært og stå i fare for å miste livet.
– Folk lever på randen av overlevelse, skriver Deprade.
[ Fredsavtalen mellom Israel og Marokko: – Mange vil kunne gjenvinne sin stolthet ]
Har distribuert 200 tonn mat
Siden mars 2021 har beredskapsteam fra MSF satt opp flere mobile klinikker for å levere humanitær og medisinsk assistanse på tvers av regionen. Deprade skriver at 5000 personer som lider av moderat eller alvorlig underernæring, har blitt behandlet etter at de begynte å tilby medisinsk hjelp i slutten av mars.
Ifølge Deprade ventes det at situasjonen vil treffe en ny bunn i oktober, i tiden mellom såing og innhøsting i landbruket.
– På kort sikt er det behov for en umiddelbar økning i mat og nødhjelp for folk i det sørlige Madagaskar, skriver hun.
I juni begynte MSF å distribuere matrasjoner til underernærte pasienters familier. En rasjon inneholder omtrent 66 kilo ris, bønner, olje og salt, som er nok til å dekke en families behov for en måned. Så langt har det allerede blitt distribuert rundt 200 tonn med mat.
– Hva kan norske myndigheter gjøre for å hjelpe?
– En betydelig økning i nødhjelp med mat, men også finansiell, logistisk og menneskelig støtte er nødvendig for å sikre levering av matrasjoner over flere måneder.
[ Topp-republikaneren kalte Cheney for «Pelosi-republikaner». Nå får han svar på tiltale ]
UD: – Følger saken tett
Til Dagsavisen sier Aksel Jakobsen (KrF), statssekretær for utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, at departementet følger situasjonen nøye og karakteriserer den som uhyre bekymringsfull.
– Det er rett og slett hjerteskjærende å se og høre rapporter som kommer fra landet. Vi vet at sult er på fremmarsj flere steder i verden, mens Madagaskar er et av de stedene som er aller hardest rammet, fortsetter Jakobsen.
Han forteller at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein nylig deltok i en «virtuell reise» til Madagaskar hvor han snakket med blant andre lokale myndigheter, lokalbefolkning og FNs utviklingsprogram (UNDP).
I etterkant møtte statsråd Ulstein lederen for Verdens matvareprogram (WFP), David Beasley.
– Beasley var rystet over situasjonen og fortalte at en halv million mennesker befinner seg i akutt nød. Han beskriver det som en av de absolutt verste krisene i verden akkurat nå, forteller Jakobsen.
Madagaskar det eneste landet som står overfor en sultkatastrofe i henhold til FNs klassifisering IPC, uten å befinne seg i krig eller konflikt, ifølge NTB.
– Denne situasjonen er ikke på grunn av krig eller konflikt. Dette skyldes klimaendringer. Dette er et område av verden som overhodet ikke har bidratt til klimaendringene, men som nå er de som må betale den høyeste prisen, sa David Beasley juni.
[ Egypt til ny kamp mot fattigdommen ]
Jobber med skolematprosjekt
Jakobsen mener verdenssamfunnet er nødt til å stille opp, både med øyeblikkelig hjelp og langsiktig bistand for å sikre matsystemer som fungerer også i krisesituasjoner.
– Vi har overfor Verdens matvareprogram økt budsjettet med en halv milliard i år, i tillegg gir vi til FNs nødhjelpsfond og flere humanitære aktører.
Jakobsen sier at Norge jobber med et mer langsiktig prosjekt som omhandler skolemat på Madagaskar.
– Da sikrer man ungene ett næringsrikt måltid om dagen og den maten er hentet fra bøndene i området. På den måten skaper man et lokalt matsystem også, fortsetter han.
