Sveriges partier rykker tilbake til start

Slik kommenterer eksperter regjeringskrisen som utspiller seg i Sverige. De løfter også på øyenbrynene av at Löfven gikk så hardt ut mot Vänsterpartiet på mandagens pressekonferanse.

Det var Vänsterpartiets støtte til et mistillitsforslag fremmet av Sverigedemokraterna som veltet regjering. Årsaken var en mulig fristilling av leieprisene på nye boliger.

Det er nå klart for nye regjeringssonderinger, et arbeid som ledes av Riksdagens leder Andreas Norlén. Forrige gang tok det fire måneder før en regjering var på plass.

[ Går av: – Pandemien er fortsatt her. Jeg er overrasket over at noen ser ut til å ha glemt det ]

Til Moderaterna først

Det mest sannsynlige er at Norlén, som har tittelen talmann, først kommer til å foreslå Moderaternas leder Ulf Kristersson som ny statsminister, mener ekspertene.

– Ettersom Löfvens regjering har falt, er det naturlig å forsøke Kristersson, akkurat som man gjorde i 2018 da Löfven falt. Det er mulig at talmannen gjør det litt raskt for å teste det, og om det faller, er det mer langvarige forhandlinger som venter, sier Jonas Hinnfors, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til nyhetsbyrået TT.

En Kristersson-regjering er ikke utelukket, men det finnes flere usikre kort.

– Selv om Liberalerne stemmer lojalt med partilinjen, mangler det likevel et mandat for Kristersson, påpeker Tommy Möller, professor i statsvitenskap ved Stockholms universitet.

[ Sverige ville gjøre mer som Norge. Hvordan kunne det bli så omstridt? (+) ]

Endringer siden sist

Selv om mandatfordelingen er den samme som etter valget 2018, har det skjedd flere endringer i det politiske landskapet.

– Nå er Sverigedemokraterna med i et mer tydelig høyreregjeringsgrunnlag, som ikke fantes da, og selv Liberalerna har glidd over til denne gruppen, sier Hinnfors.

Han utelukker ikke at forhandlingene mellom partiene den siste uken har vært så grundige at partiene kanskje bare trenger litt mer tid til å få på plass en avtale.

[ Partiet som lenge har blitt sett på som det sorte får i svensk politikk får stadig større innpass hos de etablerte partiene ]

Åkesson melder seg klar

Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson melder at de er klare til å ta ansvar både «i og for» en ny regjering. Men han krever innflytelse.

I en skriftlig kommentar til Stefan Löfvens avgang skriver Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson at det var høyst ventet at Löfven ikke utlyste ekstravalg, at de er klare til å ta ansvar både «i og for» en ny regjering.

– Stefan Löfven og resten av regjeringen er redde for velgernes dom, skriver han.

Han oppgir også at partiet krever en innflytelse som tilsvarer partiets oppslutning om det skal støtte en ny regjering.

Det politiske innholdet er viktigst for partiet, framholder han.

– Derfor vil vi vite hvordan og når politikken skal gjennomføres, slik at vi skal kunne passe på interessene til våre velgere, sier han.

Sverigedemokraterna ble ved forrige valg Sveriges tredje største parti med en oppslutning på 17,5 prosent. Det største borgerlige partiet ble Moderaterna med 19,8 prosent.

[ Historisk mistillit mot Löfven ]

– Kanskje nær en løsning

Tommy Möller var blant dem som trodde Löfven ville utlyse et ekstravalg i stedet for å åpne for nye regjeringssonderinger basert på den nåværende parlamentariske situasjonen.

– Det tyder muligens på at Löfven vurderer at han kanskje kan få til en løsning mellom Vänsterpartiet og Centerpartiet. Det er der nøkkelen til løsningen ligger, sier han.

Nettopp derfor mener han det er overraskende at Löfven gikk så hardt ut mot Vänsterpartiet under pressekonferansen.

– Han ga dem skylden for denne krisen, fastslår Möller og peker på at Löfven og Vänsterpartiet har helt ulike framstillinger av kompromissforslaget som Löfven kritiserer Vänsterpartiet for å ha avvist.

– Slik Vänsterpartiet opplevde det, var det en helt meningsløs gest, sier Möller.

Saken fortsetter under videoen

– Löfven slipper ansvaret

Hvis det fortsatt ikke finnes noe regjeringsgrunnlag etter fire runder med regjeringssonderinger, må det uansett skrives ut et ekstravalg, bare ett år før Sverige holder et ordinært valg på ny nasjonalforsamling.

– Men da kan Löfven si at det ikke er han som kaster landet inn i det, sier Hinnfors.

Denne gangen er det også et klarere tidspress ettersom valget i 2022 kommer stadig nærmere.

Hinnfors påpeker at det aldri tidligere har skjedd at Sverige er blitt tvunget til å utlyse ekstravalg etter mislykkede talmannsrunder.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen