Verden

Regjeringskrisen i Sverige: – Et tegn på at Sverigedemokraterna er på vei inn i varmen

Partiet som lenge har blitt sett på som det sorte får i svensk politikk får stadig større innpass hos de etablerte partiene. – De har jobbet hardt for å avdemonisere seg selv for å appellere til flere velgere, sier forsker.

Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson er den som har mest grunn til å smile etter lanseringen av en felles borgerlig innvandringspolitikk. Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB

– Jeg vil si at tiden da Sverigedemokraterna ble behandlet som et utskudd er på vei til å være over. De har lenge hatt en strategi med å forsøke å tjene tilliten til de konvensjonelle partiene, sier forsker ved Universitetet i Oslo og Senter for ekstremismeforskning, Cathrine Moe Thorleifsson.

Partiet Sverigedemokraterna som ledes av Jimmie Åkesson ligger lengst til høyre blant de svenske partiene. Partiet har vokst kraftig de siste ti årene. Ved valget i 2010 fikk de 5,7 prosent av stemmene. Oppslutningen økte til nesten 13 prosent i 2014, og i 2018 var de oppe på hele 17,5 prosent. Det er nå landets tredje største parti, bak høyrepartiet Moderaterna og det svenske arbeiderpartiet Socialdemokraterna.

Med økt oppslutning har innflytelsen i svensk politikk blitt stadig større, selv om de andre partiene uttalt ikke har ønsket å samarbeide med Sverigedemokraterna. Thorleifsson ser paralleller til lignende partier i andre europeiske land.

– Sverigedemokraterna er på vei ut av den politiske fryseboksen, og inn i varmen. De har jobbet hardt for å avdemonisere seg selv for å appellere til flere velgere. Dette er en vanlig strategi for høyreradikale partier i Europa. Sverigedemokraterna har for eksempel forsøkt å endre logoen sin, samtidig som de fremdeles støtter høyreradikale kampanjer. De har også klart å ta monopol på saker som mange engasjerer seg i, som strengere innvandringspolitikk og det å knytte innvandring til radikal islam, sier hun.

Skulle holdes utenfor

Helt siden starten på Åkesson og hans partis enorme popularitetsvekst har de andre partiene vært enige om én viktig ting: Sverigedemokraterna må holdes utenfor, og ingen skulle samarbeide med dem. Nå er denne linjen er i ferd med å gå i oppløsning.

– Statsminister Stefan Löfven har vært veldig tydelig over lang tid på at han ikke vil samarbeide med Sverigedemokraterna, mens andre partier ikke har vært like tydelige. Vänsterpartiet stemte for eksempel for dette mistillitsforslaget, som var fremmet av Sverigedemokraterna. De tar nok det som en seier, og som et tegn på at de virkelig er på vei inn i varmen i svensk politikk. De har også fått innpass i andre saker hos partier som Moderaterna og Liberalerna, forteller Thorleifsson.

Vänsterpartiet er søsterpartiet til norske SV og det var deres støtte til mistillitsforslaget mot Stefan Löfven og hans regjering som ble avgjørende for at statsministeren ble felt sist mandag.

Da Stefan Löfven fikk en ny periode som statsminister etter Riksdagsvalget i 2018, var det i hovedsak på grunn av den tydelige grensesettingen mot kreftene fra ytre høyre, forklarer Thorleifsson. Noen få år senere er situasjonen ganske annerledes.

– Andre partier har også tatt opp og «lånt» tema om innvandringskritikk. For eksempel Ebba Busch fra Kristdemokraterna (KD) som har åpnet opp for samarbeid med Sverigedemokraterna og blitt enige om innstramminger i migrasjonspolitikk, også med støtte fra Moderaterna og Liberalerna. Grunnen til at Löfven ble statsminister etter valget i 2018 var jo at Liberalerna ikke ville samarbeide med Sverigedemokraterna i et borgerlig regjeringsalternativ, sier Thorleifsson.

Statsminister Stefan Lövfen forlater Riksdagen etter at han ble felt i et historisk mistillitsforslag sist mandag. Det har aldri før skjedd i svensk politikk.

Konsekvenser av å holde et parti utenfor

Thorleifsson mener det finnes både fordeler og ulemper med å stenge ut høyreradikale partier på denne måten. På ett vis forsterkes den populistiske retorikken om at de andre partiene representerer en elite uten kontakt med befolkningen.

– Slike partier kan spille det populistiske kortet enda mer, og påberope seg at de er representanter for folk flest. Sverigedemokraterna og temaene de er opptatt av, mobiliserer veldig mange svenske velgere som ikke føler at de blir hørt av dem som bestemmer. Dermed sier de at de er folkets autentiske stemme, sier hun.

Men dersom de virkelig vil inn i det gode selskap, må den aller mest ekstreme brodden bort. I tillegg har Sverigedemokraterna enkelte trekk som skiller dem fra lignende partier.

– Man kan tenke seg at det nå er en slags løsning å ta Sverigedemokraterna mer inn i varmen, når de er så store at 17,5 prosent av svenske velgere stemmer på dem. De er også veldig opptatt av å holde på den svenske velferdsstaten, noe som gjør at dem litt ulik lignende partier i Europa, forteller Thorleifsson.

Likevel vil også det å «akseptere» dem som en fullverdig del av politikken kunne skape problemer. Høyrepopulisme er en hard nøtt å knekke, også i Sverige.

– Det kan være en demokratiserende kraft ved å ta dem inn i varmen, da større deler av den svenske befolkningen på et vis blir inkludert. Men dette er en balansegang, når de går fra å være i opposisjon til posisjon. Partier som SD kan undergrave demokratiske verdier innenfra når de tar med seg det de mener. Da kan også landet ta en mer nasjonalistisk retning. De er blant annet for strengere innvandringspolitikk, kriminalitetsbekjempelse og veldig euroskeptiske, sier Thorleifsson.

En bevisst strategi

Sist mandag ble det klart at flertallet i Riksdagen stemte for mistillitsforslaget mot Löfven og hans regjering. Statsministeren var rask med å påpeke den usannsynlige alliansen mellom partiet på venstresiden (Vänsterpartiet) og ytre høyre. Löfven fikk en uke på seg på å avgjøre om han skal gå av, fortsette å lede en regjering med enda svakere grunnlag, eller skrive ut nyvalg.

Men situasjonen i svensk politikk har vært utfordrende helt siden forrige Riksdagsvalg i 2018 – tydelig demonstrert ved at regjeringen ikke kom på plass før det var gått fire måneder etter valget.

– Löfven, Socialdemokraterna og de andre partiene har valgt å isolere Sverigedemokraterna for å dra en veldig tydelig linje mot det som er et høyreradikalt parti. Den linjen har det vært tverrpolitisk enighet om. De mener Sverigedemokraterna ikke har tatt et tilstrekkelig oppgjør med partiets høyreekstreme bakgrunn. Samtidig har det foregått uformelle samtaler mellom mange partier over lengre tid, sier Thorleifsson.

Forskeren mener det ikke blir tilstrekkelig å kritisere Löfven og andre politikere for å ha stått på sitt. Sverigedemokraternas vekst er et resultat av mange ulike forhold, og partiet har navigert seg gjennom årene på en smart måte.

– Noe av grunnen til at Sverigedemokraterna har vokst er at mange i deres stemmebase mener at temaene de er opptatt av ikke har blitt prioritert. Jeg vil si at det blir for lett å mene at Löfven og Socialdemokraterna har gjort alt feil i behandlingen av Sverigedemokraterna. De har hatt et flertall med seg på å holde døren til dem lukket, og det var bakgrunnen for at de borgerlige glapp i 2018 da Liberalerna også dro en linje mot dem. Men når de får så mange stemmer, blir det et insentiv til å samarbeide med dem, og dette har partiet selv bevisst jobbet for de siste ti årene. De har ønsket å oppnå tillit, så blir det spennende å se om de klarer å holde på den når de nå beveger seg mer og mer mot å bli akseptert, sier Thorleifsson.

Partiet Liberalerna, som tilsvarer det norske Venstre, har vært støtteparti for Löfven-regjeringen bestående av Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Rett etter mandagens mistillitsavstemning varslet partiet at det anser samarbeidsavtalen fra januar 2019 som avsluttet. Det vil i stedet satse på en borgerlig regjering, skriver NTB. Kursendringen kan innebære at det er parlamentarisk grunnlag for en ny borgerlig regjering, såframt de andre borgerlige partiene er villige til å samarbeide med Sverigedemokraterna.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om mistillitsavstemningen mot Sveriges regjering

  • Det ble mandag flertall for et mistillitsforslag mot Stefan Löfvens rødgrønne regjering i Sverige.
  • Sverigedemokraterna fremmet forslaget. I tillegg stemte Vänsterpartiet, Moderaterna og Kristdemokraterna for, av ulike grunner.
  • Partiene har til sammen 181 representanter i forsamlingen. Det kreves 175 for å få flertall.
  • 109 representanter stemte imot, 51 avsto, mens 8 var fraværende. Forsamlingen har totalt 349 seter.
  • Statsminister Stefan Löfven har en uke på seg til å avgjøre om han vil gå av eller skrive ut nyvalg. Går regjeringen av, er det duket for nye regjeringsforhandlinger med utgangspunkt i dagens sammensetning av Riksdagen, noe som kan bli vanskelig.
  • Striden sto i utgangspunktet om regulering av leieboligmarkedet. Et forslag som regjeringen jobber med, går inn for fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger. Markedet er i dag regulert, og leien fastsettes basert på boligens bruksverdi, ikke markedsverdi.
  • Vänsterpartiet stilte regjeringen et ultimatum om å droppe forslaget eller forhandle fram forbedringer. Da det ikke ble oppfylt, varslet partiet mistillit. Et kompromissforslag som Löfven la fram søndag, ble avvist.

Kilde: TT, AFP, januaravtalen

---