– Denne økningen, eller nye bølgen, er veldig alvorlig, og kom tidligere enn vi hadde ventet. Jeg tror folk er slitne og redde, sier Daniel Gascon, tobarnsfar som bor i Madrid, til Dagsavisen.
Daniel Gascons barn begynner på skolen i disse dager. Under nedstengning fikk de kun gå ut på denne balkongen i leiligheten i Madrid. Foto: Privat
Spania var blant de verst rammede landene i Europa da det sto på som verst. Nå ligger Spania på topp over statistikken over nye smittede per innbyggere i Europa. Samtidig starter hverdagen igjen. Skolene begynner gradvis gjenåpning fra denne uka, for første gang siden mars.
Er Spania på vei inn i en ny alvorlig koronakrise?
Les også: Da verden stengte: Seks personer fra seks land forteller om koronakrisen der (+)
Skolene åpner
I seks uker i vår kunne ikke barna til Daniel Gascon gå ut av leiligheten midt i sentrum av Madrid. De kunne kun lufte seg på en liten balkong. Dagsavisen intervjuet Gascon forrige gang i juni, da situasjonen i Spania hadde begynt å lette etter mange uker med knallharde restriksjoner.
Nå er en sommer med litt mer normalitet snart over. Men høsten er usikker: Smittetallene øker fra uke til uke. De er de verste i Europa per 100.000 innbygger de siste 14 dagene, ifølge European Centre for Disease Prevention and Control, selv om tallene fra Spania inkluderer noe etterslep og derfor blir ekstra høye.
Innen de neste dagene åpner de fleste skolene igjen – det varierer fra region til region og mellom aldersgrupper.
Klasserommene skal igjen fylles av elever i Spania fra september. Foto: NTB scanpix
Daniel Gascons datter på snart seks år skal på skolen, og sønnen på tre skal på førskolen.
– Vi skal begynne skoleåret, men det er mye vi foreldre og lærere ikke vet ennå. Mange tror at skolene ikke vil bli holdt åpne særlig lenge, sier Gascon til Dagsavisen.
Tester mer
Minnene om skremmende dødstall og overfylte sykehusavdelinger i vår er ferske. Alle kjente noen som var rammet på et eller annet vis. Over 29.000 mennesker i Spania er registrert døde med covid-19 som dødsårsak, ifølge Worldometers. Det betyr 620 døde per en million innbyggere. Til sammenligning er totalt 264 nordmenn døde av covid-19. Det er 46 døde per million innbyggere.
I likhet med de fleste eksperter påpeker Daniel Gascon at situasjonen, slik den er i dag, ikke er den samme som i mars/april. Det testes mer, og de fleste registrerte smittede har kun milde symptomer eller er symptomfrie.
Spørsmålet er hvor høy den stigende bølgen vil bli i høst.
– Det er ikke mulig å sammenligne situasjonen i april med den som er i dag, sier Ignacio López-Goñi, professor i mikrobiologi ved Universitet i Navarra, til The Conversation, et nettsted for forskningsnyheter og analyser.
– Den gang tok Spania få tester, de ble kun brukt til å bekrefte diagnosen hos symptomatiske, innlagte og alvorlige tilfeller. Derfor ble bare toppen av isfjellet oppdaget. Nå oppdages flere tilfeller, og alle nære kontakter til hvert nye positive tilfelle blir testet, uansett om de har symptomer eller ikke. Siden tusenvis av tester gjøres, kan vi nå oppdage den delen som er under toppen av isfjellet, sier professoren.
Veldig mange av de nye smittede er ungdom, og det er få av de aller eldste. Rundt 85 prosent av de nye smittede er personer under 65 år, ifølge helsemyndighetene. Mer enn halvparten av de nyoppdagede tilfellene er personer uten symptomer, ifølge den spanske regjeringen.
Les også: Norsk vaksineekspert om når folk flest i Norge trolig kan få koronavaksine (+)
Få innlagte
Den beste indikatoren på hvor alvorlig en koronaepidemi er i et land, er som regel sykehusinnleggelser og dødsfall. Ignacio López-Goñi sier det er vanskelig å finne helt korrekte og oppdaterte tall på dette i Spania på grunn av uoverensstemmelser i data fra landets selvstyrte områder og føderale myndigheter.
Det er likevel klart at det fortsatt er lave tall på sykehusinnleggelser, i forhold til hva det var. Men ut fra tallene som foreligger fra det spanske helsedepartementet, ble tallet på nyinnlagte koronapasienter sett over en sjudagersperiode tidoblet fra begynnelsen av juni til slutten av august; fra 150 nyinnlagte pasienter de siste sju dagene fram til 9. juni til 1.467 nyinnlagte pasienter de siste sju dagene før 21. august, skriver avisen El Pais. Nå øker presset på sykehusene særlig i Madrid, skriver avisen.
Tallet på meldte døde av covid-19 har også gått noe opp i august, viser statistikken på Worldometers, etter en måned med veldig få døde i juli.
Likevel er man svært langt unna dødstallene for mars og april.
På det meste døde over 900 mennesker hver dag av covid-19 i Spania. Til sammenligning døde i gjennomsnitt 31 mennesker daglig av covid-19 de siste sju dagene fram til 31. august.
Tredoblet
I april og mars ble smittede uten symptomer sjelden oppdaget, mens man nå gjør det i langt større grad.
– Men det er viktig å huske på at det alltid er en forsinkelse i økningen av tilfeller og økningen i dødsfall. Dødsfallene som nylig er rapportert er en refleksjon av smitten fra tre til fire uker tilbake. Dette er et dårlig tegn fordi smittetallene har tredoblet seg siden den gang, skriver El Pais i en analyse av situasjonen.
Professor Ignacio López-Goñi mener oppdagelsen av utbrudd av smittede personer uten symptomer ikke er alarmerende.
– Men selv som situasjonen ikke er alarmerende, er tendensen veldig bekymringsfull, fordi nye utbrudd oppdages hver uke, sier han til The Conversation.
Assisterende helsedirektør her i Norge, Espen Rostrup Nakstad, er bekymret for utviklingen i blant annet Spania nå.
– For eksempel i Frankrike og Spania begynner de virkelig å nærme seg en ny bølge nå. Selv om de riktignok tester mange flere nå enn før og fanger opp flere tilfeller, så er de snart oppe på over 7.000 smittetilfeller om dagen. Det er kjempehøyt, og vi er urolige for at det vil påvirke oss, at hele situasjonen i Europa, etter hvert også vil påvirke oss, sa han mandag til TV2.
– Hvorfor?
– Ingen vet egentlig hvorfor Spania har flere tilfeller nå enn Italia, Frankrike, Portugal og Hellas. Det er en monumental svikt i landet vårt, hevder Manuel Arias-Maldonado, professor i politikk ved Universitetet i Malaga, overfor Dagsavisen.
Han mener stemningen blant folk er usikker nå.
– Denne sommeren har folk forsøkt å komme unna, slappe av og til og med glemme. Nå som skolene åpner, til tross for stor forvirring rundt hvordan det skal gjøres, innser vi gradvis at vi nærmer oss en vanskelig høst. Men jeg vil ikke si at folk har en følelse av at alt gjentar seg – situasjonen i mars og april var ganske unik, sier Maldonado til Dagsavisen.
Professor Manuel Arias-Maldonado ved Universitetet i Malaga. Foto: Åsne Gullikstad
Han sier den økende bekymringen i samfunnet nå ikke bare handler om infeksjoner og døde, men økonomien og hvordan man skal organisere et «akseptabelt sosialt liv».
– Det som kan merkes er en slags desperasjon: Hvordan er det mulig at vi har de verste tallene igjen?
Også han påpeker at det foreløpig er svært få alvorlig syke, sammenlignet med i mars/april, og at det høye antallet smittede nå delvis skyldes bred testing.
– Men dersom det totale antallet smittede fortsetter å øke, vil antallet som legges inn på sykehus og/eller intensivavdeling også øke, kanskje til et nivå som blir et problem. Men selvsagt er de eldre og sårbare mer beskyttet nå, sier han.
Som andre steder er det primært eldre mennesker som har mistet livet på grunn av covid-19 i Spania. Veldig mange døde på sykehjem. Leger uten grenser sier det blant annet kom av utstrakt mangel på ressurser og planlegging. Organisasjonen ga nylig ut rapporten «Too little, too late», som er svært kritisk til driften og organiseringen av sykehjemmene i Spania.
Les også: Norsk vaksineekspert: - Alt tyder på at koronaviruset blir mindre farlig
Strengt
Regjeringen i Spania fikk kritikk for å ha reagert for sent på den voksende epidemien i begynnelsen av mars, men innførte siden den kraftigste nedstengningen i Europa, blant annet ved at barn ikke kunne være ute.
Så startet lettelsene før sommeren, blant annet ved å åpne opp i turistsektoren. Kritikere har ment at gjenåpningen kom for brått, etter nærmest innesperring i flere uker.
– Jeg mener de spanske myndighetene var sent ute med å erkjenne problemet. Siden har de handlet svært kraftig, av og til mest for å vise at de gjør noe, mener Daniel Gascon.
Det ble åpnet opp for å normalisere situasjonen litt og hjelpe turistindustrien i sommer. Her fra Mallorca i juli. Foto: NTB scanpix
– Nedtrappingen av restriksjonene virket litt tilfeldig, det er vanskelig å forstå hvorfor noen aktiviteter, som nattklubber, kunne åpnes, mens det var poengløse restriksjoner på andre ting. Men tiltakene har generelt vært strenge. Vi hadde en streng nedstengning, og nå kan man for eksempel få bot om man ikke har på munnbind, sier han.
Han sier det var en følelse av «våpenhvile» i sommer, men at folk stort sett har fulgt tiltakene.
– Folk har generelt vært disiplinerte og hatt respekt for reglene, sier han.
Les også: Hvorfor ble det så ille i Spania?
Hvem skal bestemme?
Professor Manuel Arias-Maldonado mener styringen av pandemihåndteringen i Spania har lidd under fordelingen av makt mellom sentralregjeringen og de ulike regionene.
– Etter ferien sa statsminister Pedro Sanchez at det er opp til regionale myndigheter å håndtere pandemien, siden de har myndighet over helse og utdanning. Det var nok et forsøk på å unngå at regjeringen taper velgere. Men den spanske grunnloven sier at den nasjonale regjeringen har myndighet når det gjelder pandemier og andre kriser som angår hele landet. Samtidig nøler regionale regjeringer, som hadde klaget over den nasjonale regjeringens manglende handling, med å bruke makten til krisehåndtering som Sanchez har tilbudt dem, sier han.
– At alle skylder på hverandre begynner å bli slitsomt for mange borgere, sier Maldonado.
Les også: Spania åpnet opp for turister fra land med mer smitte
Munnbind i skolen
I sommer har Daniel Gascon vært i byen Zaragoza i regionen Aragon, der foreldrene bor. Det var i juli et av de verst rammede områdene i Europa.
– Nå virker det som tallene der går litt ned, men situasjonen i Madrid er bekymringsfull, sier Gascon.
Han er spent på hvordan det går dersom det blir vanskelig for folk å følge reglene, for eksempel dersom man må holde seg hjemme fra jobben og ikke kan jobbe hjemmefra, men samtidig ikke får stønader som kompenserer.
Han er også spent på skoleåpningen, og sier mange foreldre er bekymret både for smitte og for om skolene blir stengt igjen. Det er bestemt at alle barn over seks år skal ha på munnbind på skolen.
Nå er det en følelse av usikkerhet blant dem han kjenner, sier han.
– Man bekymrer seg for at en selv eller andre mer sårbare skal få viruset, men også for andre konsekvenser; den enorme innvirkningen på økonomien, økningen i arbeidsledigheten og situasjonen i skolen, sier Gascon.
– Stemningen blant mine venner og familien er mismodig. Vi vet ikke hvor lenge denne pandemien vil vare, og om livet noen gang vil bli det samme igjen.
Les også: Unni (68) sliter, mange måneder etter at hun ble syk av covid-19 (+)
