Verden

Tiden med «ett land, to systemer» kan være forbi i Kina

Beijing strammer grepet i Hongkong. Jessica Chiu (30) tror mange nå vil flytte fra landet på grunn av den nye sikkerhetsloven.

Bilde 1 av 2

Hongkong har vært ridd av store protestbevegelser siden sommeren 2019. Det som startet som en demonstrasjon mot et lovforslag som åpnet for at Hongkongs innbyggere kunne bli utlevert til Kina, har det siste året utviklet seg til en generell protest mot Beijing-myndighetenes økende makt i Hongkong.

Denne uken valgte Beijing å svare med en ny sikkerhetslov som kan sette en effektiv stopper for de massive demonstrasjonene i byen. For å bli pågrepet av sikkerhetspolitiet skal man ha gjort seg skyldig i å undergrave statsmakten, ha gått inn for løsrivelse av Hongkong fra Kina, være i sammensvergelse med utenlandske krefter eller ha utøvd terrorisme.

Ordlyden i loven innebærer imidlertid at selv fredelige appeller om uavhengighet blir ulovlig. Allerede det første døgnet ble over 300 personer arrestert. 

Jessica Chiu (30) er født og oppvokst i Hongkong, men bor nå i Norge på syvende året og jobber som ingeniørgeolog. Hun mener nettopp lovens vide tolkningsrom er problematisk.

– Beijing har den endelige makten til å tolke loven. Styresmaktene liker å tegne opp en linje som ikke skal krysses. Problemet er at den linjen i høyeste grad er flyttbar. Loven vil tolkes som det passer dem, mener Chiu, som også er leder for den norske Hongkong-komiteen.

Den nye sikkerhetsloven har forrang fremfor alle andre lover i Hongkong.

(Saken fortsetter under bildet.)

Jessica Chiu (30) er hongkonger bosatt i Norge. Som leder av den norske Hongkong-komiteen arrangerte hun tirsdag en demonstrasjon utenfor den kinesiske ambassaden i Oslo, mot den nye sikkerhetsloven. Foto: Sunniva Bjerkaas

Jessica Chiu (30) er hongkonger bosatt i Norge. Som leder av den norske Hongkong-komiteen arrangerte hun tirsdag en demonstrasjon utenfor den kinesiske ambassaden i Oslo, mot den nye sikkerhetsloven. Foto: Sunniva Bjerkaas

«Et spesielt administrativt område»

Helt siden 1997, da Hongkong ble overdratt fra britene og innlemmet som et «spesielt administrativt område» i Kina, har hongkongere nytt godt av helt andre rettigheter enn sine naboer på Fastlands-Kina. Den britisk-kinesiske avtalen sikret at Hongkong skulle få beholde sin posisjon som handelsby, et kapitalistisk system, samt sitt eget rettsvesen. Avtalen ble berammet til 50 år, altså frem til 2047. Men de senere årene har myndighetene i Beijing gjort flere forsøk på å slå ned demokratibevegelsen i det kinesiske territoriet.

– Med denne sikkerhetsloven har myndighetene i Beijing skrudd klokka frem til 2047, og i praksis opphevet avtalen med britene, mener Chiu.

Hun har både venner og familie i Hongkong. Når hun snakker med dem sier de at de er bekymret og frustrerte.

– Jeg tror folk i Hongkong vil følge nøye med på hvem som blir arrestert de kommende dagene og ukene, og hvilken begrunnelse de blir møtt med. Hvis politiet er virkelig hard i klypa, vil folk vurdere risikoen de løper når de uttrykker støtte for demokratikampen.

Sannsynligvis vil mange også flytte fra byen, tror hun.

– Det er jo snakk om fengselsstraff. I tre år, ti år, eller på livstid. Mange vil ikke risikere det. De som kan engelsk, har penger og utdannelse vil nok særlig vurdere å flytte, kanskje til Canada eller Storbritannia. De som ikke har råd vil måtte bli igjen i Hongkong å være stille, sier Chiu.  

Chiu sier at det har blitt populært å søke om såkalte «life boats», eller innreise- og oppholdstillatelse til vestlige land som er villige til å ta i mot utsatte aktivister. 

Statsminister Boris Johnson i Storbritannia har allerede vært ute med lovnader om rett til opphold og deretter en enklere vei til britisk statsborgerskap, for hongkongere som blir rammet av den nye loven.

Les mer: Storbritannia og EU bekymret for ny hongkonglov

Den gule økonomien

Tidligere har befolkningen i Hongkong kunnet delta i protester åpenlyst uten større risiko, men med den nye sikkerhetsloven endrer dette seg.

– Det er mye større omfang av politivold enn før, og det gjør folk redde, sier Chiu.

– Så nå må folk heller integrere protesten i livet og valgene de tar.

Chiu mener at det for mange hongkongere vil skje gjennom deltakelse i «den gule økonomien», altså å støtte opp om bedrifter som er pro-demokrati. Motsatsen er «den blå økonomien», som støtter myndighetene i Beijing.

Chiu forklarer at det finnes ulike nettsider og Facebook-grupper som tilbyr oversikter over hvilke bedrifter som er henholdsvis gule eller blå, for å hjelpe innbyggerne med å ta aktive valg om hvor de legger igjen pengene sine. Oversikten er gjerne basert på hvordan bedriften uttaler seg i sosiale medier, samt fraværet eller tilstedeværelsen av pynt som implisitt støtter bevegelsen.

I praksis kan det likevel være en kjelkete øvelse å orientere seg i det blågule landskapet, med bedrifter som hevder at de er gule, men i realiteten er blå.

– Jeg kjenner til en stor kafé i Hongkong, som tidligere har vært ansett som del av den gule økonomien, men som nå sier at de vil trekke seg fra å bli forbundet med det. Det kan hende de er redde for at den nye sikkerhetsloven skal omfatte næringsvirksomhet, slik at de kan bli lagt ned, sier Chiu.

– Men folk har jo frihet til å selv velge det de vil kjøpe, og det er helt latterlig å hevde at det vil innebære en nasjonal sikkerhetstrussel om man velger den ene dagligvarehandelen over den andre.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mange med pengeinteresser

Chiu understreker at det samtidig er mange store bedrifter i Hongkong som sier de støtter den nye sikkerhetsloven. Hun peker på tilfeller der bedrifter allerede har endret arbeidskontraktene til sine ansatte, slik at de kan bli sagt opp hvis de har deltatt i protester eller uttalt seg kritisk om Beijing-regimet.

Chiu har en klar formening om hvorfor bedriftseiere og næringslivsaktører i Hongkong i stor grad støtter opp om Beijing-regimet.

– Det er bra for business.

– Hongkong er et finanssenter og en veldig materialistisk by. De som har pengeinteresser der vil beholde status quo – ikke lefle med demokrati.

Selv håper hun det internasjonale samfunnet vil vurdere å innføre sanksjoner mot Kina på bakgrunn av den nye sikkerhetsloven.

– Det er et virkemiddel som fungerer, sier hun.

Går lenger enn forventet

I dagene etter at den nye loven ble kjent, har mange Kina-kjennere gitt uttrykk for at den går lengre enn man på forhånd hadde trodd. Ikke minst handler dette om fullmaktene som gis Carrie Lam, lederen i Hongkong. Hun får nå retten til å utnevne egne dommere som skal dømme i nasjonale sikkerhetssaker. Dette er et klart brudd med Hongkongs rettstradisjon, der domstolene så langt har fungert uavhengig av Beijing.

Den nye sikkerhetsloven er heller ikke lagt fram for Hongkongs egen folkevalgte forsamling, noe blant annet advokatforeningen i Hongkong har advart mot.

Valg til høsten

I september er det valg til Hongkongs nasjonalforsamling. Parlamentet består av 70 seter, så for demokratiforkjemperne er det et mål å få inn minimum 35 kandidater som støtter bevegelsen.

Nå er folk bekymret for at den nye sikkerhetsloven skal kunne diskvalifisere kandidater som ikke danser etter Beijings pipe.

Valglisten er forventet å være klar i løpet av juli. Når den tid kommer blir det derfor spennende å se om – og eventuelt hva – myndighetene foretar seg overfor kandidatene som er stemplet som pro-demokrati, sier Chiu. Det kommende valget er en mindre kjent grunn til at sikkerhetsloven vedtas nå, mener hun.

– I tillegg til uroen som har preget byen siden 2019, er timingen med valget ikke tilfeldig.

At flertallet i parlamentet i Hongkong er såkalte pro-demokrater, har aldri skjedd. Hvis det skjer, mener Chiu at man vil få større handlingsrom til å stanse budsjettet til regjeringen. I tillegg vil man kunne stoppe lovforslag som er presset på av Beijing, som utleveringsloven fra 2019.

– Beijing vil fjerne generasjonene som identifiserer seg som hongkongere. De er veldig redd for at folk vil spre demokratisk tankegods til Kina, og at det skal kunne styrte regimet slik det er i dag.

– De ønsker at Hongkong skal bli en vanlig by i Kina. Måten de har innført sikkerhetsloven på, gjør at jeg frykter at de skal lykkes, sier Chiu.

Hun forteller om jevngamle venner fra Fastlands-Kina som gjerne vil snakke om mat, mote og uteliv. Men aldri om politikk.

– Det er et tap at det så mange kinesere som vokser opp på den måten.

Les også: Politiet har fått kontroll over den lovgivende forsamlingen i Hongkong

Dette handler den nye sikkerhetsloven om: 

* Folkekongressen i Kina vedtok 28. mai at Hongkong skulle underlegges en ny sikkerhetslov.

* Den nye sikkerhetsloven ble vedtatt av Folkekongressens stående komité og signert av Kinas president Xi Jinping tirsdag. Den er ikke lagt fram for Hongkongs egen folkevalgte forsamling.

* Hongkongs grunnlov («Basic Law»), som trådte i kraft da området ble tilbakelevert fra Storbritannia til Kina i 1997, pålegger myndighetene i området å formulere sin egen regionale sikkerhetslov. På grunn av stor motstand fra innbyggerne har dette ikke skjedd.

* Den nye sikkerhetsloven skal ramme handlinger som kan splitte Kina og undergrave statsmakten, samt terrorhandlinger og annen oppførsel som truer nasjonal sikkerhet.

* Loven opererer med fire kategorier av lovbrudd: separatisme, undergravende virksomhet, terrorisme, og forbund med fremmed makt for å undergrave nasjonal sikkerhet.

* Maksimumsstraffen i alle kategoriene er fengsel på livstid. Men foreslått normalstraff for mindre lovbrudd ligger på under tre år.

* Kinesiske myndigheter vil styrke sin kontroll med internasjonale og utenlandske organisasjoner i byen, inkludert utenlandsk presse.

* Mest kontroversielt åpner loven for å stille personer som ikke er bosatt i Hongkong, til ansvar for handlinger som er begått utenfor Hongkong.

* Derimot blir handlinger som har funnet sted under det siste års demonstrasjoner i Hongkong, ikke gjort straffbare med tilbakevirkende kraft, noe mange demonstranter hadde fryktet.

* Til sammen 27 land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan og Norge, ber Kina revurdere loven og sier i en uttalelse til FN at den undergraver byens selvråderett. (NTB)

Kilde: NTB, DPA 

Mer fra Dagsavisen