Verden

De eldste velgerne sørget for brexit

For første gang har Underhuset gitt sitt godkjentstempel på en brexitavtale. Når Storbritannia nå går ut av EU, er det i stor grad de eldste velgernes vilje.

Bilde 1 av 2
A still image taken from footage broadcast by the UK Parliamentary Recording Unit (PRU) on December 19, 2019 shows Britain's Prime Minister Boris Johnson reacting as Britain's Labour Party leader Jeremy Corbyn (unseen) speaks in the House of Commons in London after the State Opening Of Parliament. - Prime Minister Boris Johnson on Thursday put Britain's departure from the EU at the top of the agenda, as Queen Elizabeth II read out his plans for government in a parliamentary ceremony following a sweeping election win. (Photo by - / PRU / AFP) / RESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT " AFP PHOTO / PRU " - NO USE FOR ENTERTAINMENT, SATIRICAL, MARKETING OR ADVERTISING CAMPAIGNS

Statsminister Boris Johnson i Underhuset denne uka. (NTB scanpix/AFP)

Av Åsne Gullikstad

Det skulle ta tre og et halvt år fra folkeavstemningen om EU i 2016 til Underhuset i parlamentet i Storbritannia endelig godkjente en utmeldingsavtale.

Det skjedde fredag, da et klart flertall i Underhuset stemte for brexit-planen som statsminister Boris Johnson har lagt. Forslaget fikk 358 stemmer, mens 234 representanter stemte mot. Storbritannia skal meldes ut av EU innen 31. januar.

Les også: Brakseier for Johnson: Hva betyr valget?

Må bli enige i 2020

Tre ganger ble forgjenger Theresa Mays avtale nedstemt i parlamentet, og heller ikke Boris Johnson fikk gjennom noen brexitavtale i den forrige parlamentsperioden. Nå er en ny parlamentarisk periode innledet, og med et kraftig flertall har statsministeren fått frie tøyler til å styre brexit dit han ønsker.

Det innebærer blant annet:

* En hardere brexit enn den May foreslo.

* Et forbud mot å la overgangsperioden etter utmeldingen 31. januar gå lenger enn utgangen av 2020.

Det siste punktet innebærer en fare for at det ikke blir noen avtale om de framtidige handelsrelasjoner med EU. Det er denne avtalen man skal bruke 2020 på å forhandle fram, men mange mener man ikke vil rekke å få en avtale klar på kun et knapt år.

De eldres brexit

Brexit blir nå gjennomført fordi De konservative vant et stort flertall av setene i Underhuset i valget 12. desember.

Statsminister Boris Johnson og opposisjonsleder Jeremy Corbyn under åpningen av parlamentet i London torsdag. Foto: NTB scanpix

Statsminister Boris Johnson og opposisjonsleder Jeremy Corbyn under åpningen av parlamentet i London torsdag. Foto: NTB scanpix

Velgergruppene til Boris Johnson og Jeremy Corbyn er svært ulike på flere faktorer. Johnson har velgerne med høyest alder, og også dem med lavest utdanning. Corbyn har velgerne med høyest utdanning, og de yngste. Foto: NTB scanpix

Når Storbritannia går ut av EU i januar, er det med en ytterst splittet befolkning:

* Et mindretall av velgerne (48 prosent) stemte i valget 12. desember på partiene som ville gjennomføre brexit nå (De konservative og Brexit-partiet).

* Et flertall av velgerne (52 prosent) stemte på partier som ønsket en ny folkeavstemning om EU. Det er det britiske valgsystemet som likevel ga flertallet av setene til De konservative.

* De konservative har i stor grad de eldste velgerne: 67 prosent av velgerne over 70 år stemte på De konservative, det samme gjorde 57 prosent av dem mellom 60 og 67 år, ifølge en YouGov-oversikt. Blant unge mellom 20 og 24 år stemte kun 21 prosent på De konservative.

* De konservative gjorde det best i alle sosiale klasser.

* Det er likevel en stor splittelse når det gjelder utdanning: De konservative gjorde det langt bedre enn Labour blant de med lav utdanning (58 prosent av velgerne med kun grunnskoleutdanning stemte konservativt, mens 25 prosent stemte på Labour). Blant velgere med universitetsgrad stemte 43 prosent på Labour og 29 prosent på De konservative.

Les også: Jakten på ny Labour-leder: Disse kan overta

Mer fra Dagsavisen