Klar bane for Johnsons brexit, krise i Labour og brakvalg for skotske SNP

LONDON (Dagsavisen): Statsminister Boris Johnson satset alt på brexit – og vant. Labour har tapt sitt fjerde valg på rad, og har mistet sete etter sete i den "røde muren": Det dårligste valget siden 1935.

Det politiske kartet farges om i store deler av landet etter et brakvalg for De konservative. England er blått, Skottland gult, med klatter av rødt rundt omkring.

– Et historisk valg, sier Boris Johnson.

–  Vi må forstå nå hvilket jordskjelv vi har skapt, sa han i seierstalen sin fredag morgen.

En kveld med sjokk og overraskelser igjen og igjen, konkluderer ITV og flere britiske medier – særlig med tanke på kretser som har vært røde i mange tiår, og som nå er blå.

Anslag fra BBC fredag morgen idet nesten alle kretsene er klare viser at De konservative ligger an til  364 plasser. Man må ha minst 326 plasser for å få rent flertall.

Labour ligger an til 203 plasser, skotske SNP ligger an til 48 og Liberaldemokratene 13.

Ved valget i 2017 fikk De konservative 318, Labour 262, SNP 35 og Liberaldemokratene 13.

Toryene ligger på 45 prosent oppslutning, Labour på 33 prosent. Toryene har ikke fått så stor andel siden 1970-tallet, ifølge BBC. Det lå an til flertall, men dette ble større enn de fleste hadde ventet. I begge partienes leirer var det sjokk da valgdagsmålingen kom kl 23, skriver The Guardian.

Her er noe av det viktigste å trekke ut av det historiske valget:

1. Brexit gjennomføres snarlig

Storbritannia meldes ut av EU innen 31. januar, og prosessen for dette starter i parlamentet allerede før jul.

Statsminister Boris Johnson har fått et sterkt mandat til å gjennomføre den brexit han ønsker. Johnson har lovet en snarlig utmelding av EU dersom De konservative får rent flertall. Det skal skje innen 31. januar.  Deretter følger en overgangsperiode ut 2020, der Storbritannia og EU skal forhandle om de fremtidige handelsrelasjonene.

– Boris Johnson får nok representanter til å gjøre hva han vil, konkluderer ITVs politiske redaktør, Robert Peston.

Johnson får vide rammer til å bestemme hva slags handelsavtale han vil gjøre med EU, mener Peston.

Boris Johnson og De konservative har vunnet store deler av England, bortsett fra mye av London.

Johnson klarte å samle "leave"-velgere bak seg, mens velgere som er på pro-EU-siden delte seg mellom partier som ville ha en ny folkeavstemning. Dermed nådde "remain"-alliansen ikke opp i mange nok kretser, selv om de til sammen har flere velgere på nasjonalt nivå.

Men: Siste ord er langt fra sagt om brexit. Etter utmeldingen begynner forhandlingene om en handelsavtale med EU, som skal foregå i overgangsperioden som går ut 2020. EUs sjefforhandler sier det ikke vil være mulig å rekke dette innen utgangen av neste år, slik Johnson har lovet.

2. Oppvask og krise i Labour

Jeremy Corbyn valgnatten. Foto: NTB scanpix

Var det brexit-strategien? Var det Jeremy Corbyn? Var det det radikale valgprogrammet? Debatten vil bli intens i Labour nå, og har allerede begynt.

Mest rystende var den røde muren som sprakk:

• En etter en har tradisjonelt røde kretser i den såkalt røde muren i Midt- og Nord-England gått til De konservative.
• Labour har mistet kretser til toryene som aldri før har vært konservative, som Don Valley.
• Kretsen Sedgefield, som Tony Blair representerte i sin tid og som har vært en trygg krets, har gått til De konservative.
• Labour lider nå av et sterkt geografisk og demografisk skille i støtten fra velgerne: Det har mistet mange av arbeiderklassevelgere, mens det står langt sterkere i urbane strøk som London.
• Dette er en del av en utvikling vi så i valget i 2017, ifølge valgguru John Curtice.

Jeremy Corbyn sa sent natt til fredag at han ikke stiller som partileder før neste valg, men vil bli sittende inntil videre i en "periode med refleksjon". Nå er spørsmålet hvor lang denne perioden vil bli.

Labours elendige valg vil skape en massiv debatt om paritiets strategi og Jeremy Corbyn, som er en svært omstridt frontfigur. Han er elsket av sine tilhengere, blant annet blant de mange nye radikale unge Labour-velgerne som har kommet til partiet de siste årene, mange en del av grasrotorganisasjonen Momentum.

Samtidig er han sterkt mislikt av store deler av velgermassen, som mener han er for radikal. Mange mener også han har vært for vag og vinglete på brexit, som for mange er en avgjørende sak. I tillegg anklages han for ikke å ta et hardt nok oppgjør med antisemittisme i partiet.

– Jeg mener virkelig problemet vårt i dette valget har vært Corbyns ledelse. Å si at det ikke er der, er å lure seg selv, sier Labour-politiker Phil Wilson, som mistet plassen sin i Tony Blairs tidligere krets, Sedgefield.

3. Presset for skotsk uavhengighet øker

Stor natt for Nicola Sturgeon. Foto: NTB scanpix

Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) ligger an til et brakvalg med nesten 50 av totalt 59 skotske plasser i Underhuset. Skottland stemte klart for å bli i EU i 2016, og valget av Boris Johnson og gjennomføringen av brexit vil styrke kravet om en folkeavstemning om skotsk uavhengighet ytterligere.

– Boris Johnson har et mandat til å ta England ut av EU, men han må akseptere at jeg har et mandat til å gi Skottland et valg for en alternativ framtid, sa Skottlands førsteminister og SNP-leder Nicola Sturgeon natt til fredag.

Sturgeon vil kreve en ny folkeavstemning, noe Boris Johnson har utelukket. Med med et så sterkt SNP vil Sturgeon ha sterke kort på hånden. Brexit kan dessuten styrke SNP ytterligere foran det regionale valget i Skottland i 2021, noe som vil styrke kravet ytterligere.

NB: Et knusende nederlag i Skottland led Liberaldemokratenes leder, Jo Swinson, som representerer den skotske kretsen East Dunbartonshire. Swinson startet valgkampen med å si at hun kunne bli statsminister, og partiet gikk inn for å avlyse brexit. Nå har ikke Swinson lenger plass i Underhuset.

Les også: Oppvask i Labour etter katastrofevalg