Verden

Halve jordas befolkning utsatt for å mangle vann

Halve jordas befolkning bor i områder som er utsatt for vannmangel. Om drøyt 30 år vil det gjelde hele fem milliarder mennesker.

Bilde 1 av 2

I dag bor 3,6 milliarder mennesker, nesten halve jordas befolkning, i områder som opplever eller risikerer å oppleve vannmangel minst en måned hvert år, ifølge FN.

Med befolkningsveksten som ventes de neste tiårene, vil trolig rundt fem milliarder mennesker bo i slike områder i 2050.

På det tidspunktet anslås det totale folketallet i verden å være mellom 9,4 og 10,2 milliarder, skriver FN i en ny rapport om vannmangel i verden, The United Nations World Water Development Report 2018.

Dramatisk

– Det kan bli dramatisk, sier generalsekretær Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp om faren for økende vannmangel flere steder i verden.

– Det å mangle vann er så katastrofalt. Vi vet at vannmangel fører til konflikt. Folk legger på flukt, og vi får økt migrasjon der folk trekker til vannpunktene. Men der det er vann bor det gjerne folk fra før, som ikke vil ha flere å konkurrere med om vannet, sier Helland.

Mangel på vann er også helsefarlig.

– Det fører til mye menneskelig lidelse. Det kan gi manglende hygiene, det kan føre til underernæring fordi det er få ting å dyrke når det er tørt, og kosten blir ensidig. Dette fører igjen til såkalt stunting hos barn, som innebærer at underernæring over tid hos småbarn hemmer utviklingen av hjernen og resten av kroppen. Om et barn har sultet mye før det blir to år, skaper det varige mén, sier Helland.

Vann er også blitt en viktig del av politiske konflikter, som for eksempel i områdene rundt Nilen, og på Vestbredden, der israelske myndigheter kontrollerer vannressursene til palestinerne.

Vi bruker mer vann

Det globale vannforbruket har stadig økt de siste 100 år, og vil fortsette å øke. Hovedgrunnene er befolkningsvekst, økonomisk utvikling og endret forbruksmønster.

Samtidig bidrar flere faktorer til at det blir vanskeligere for mange å få tilgang til rent vann: Klimaendringer skaper tørke og flom som igjen endrer vannforholdene. I tillegg er forurensningen av elver blitt forverret i nesten alle elver i Afrika, Asia og Latin-Amerika, skriver FN i vannrapporten.

Kartet viser hvilke områder som er utsatt for økonomisk eller fysisk vannmangel.

Kartet viser hvilke områder som er utsatt for økonomisk eller fysisk vannmangel. 

To typer vannmangel

Da den populære turistdestinasjonen Cape Town i Sør-Afrika i år kom inn i en alvorlig vannkrise, ble det tydelig at også moderne storbyer kan rammes.

Også byer i India og i California i USA er blant urbane områder i verden som er utsatt for vannmangel.

Samtidig er mangelen på rent vann for befolkningen størst i de fattigste landene i Afrika, ifølge en oversikt i rapporten «The Water Gap – The state of the World´s Water 2018» (se eget kart).

Vannmangel finnes i to ulike former; økonomisk vannmangel og fysisk vannmangel (se faktaboks).

Mens fattige land med lite infrastruktur ofte lider under økonomisk vannmangel, kan fysisk vannmangel også ramme urbane og relativt velutviklede områder.

– I mange land i Afrika har man en økonomisk vannkrise, som innebærer at man egentlig kan ha mye vann i området, men ikke penger til å lage infrastruktur til å utnytte vannet. I andre områder opplever man en fysisk vannkrise, som i Cape Town, på vestkysten av USA og i store byer i Asia. Der er det for lite vann i området i forhold til vannforbruket, og reservoarene går tomme. Den fysiske vannkrisen er kjempeskummel, sier Anne Marie Helland.

Les også: Slik skjøv Cape Town krisedagen unna

###

Rammet de rike

I Cape Town er det en lang tørkeperiode over flere år kombinert med økt befolkningsvekst og vannforbruk som har skapt vannkrisen. Krisen har tvunget både privatpersoner, kommunen, landbruket og næringslivet til å redusere forbruket, i tillegg til å utnytte vannressursene på en bedre måte. Byen risikerer fortsatt å gå tom for vann, men har de siste ukene klart å skyve dagen da det kan skje unna på ubestemt tid, takket være en massiv spareinnsats de siste månedene.

Anne Marie Helland var i Cape Town i vinter.

– At vannkrisen kom til millionbyen Cape Town satte en støkk i mange. Mange i byen sa: «Først nå har vi lært oss verdien av vann». Men i townshipene var ikke vannmangel noe nytt. Der lever de i en permanent krise. Mange har ikke innlagt vann og er vant til å stå i kø ved vannpostene. Først når de rike manglet vann til bassengene og annet forbruk ble vannkrisen virkelig et tema. I Cape Town rammet vannkrisen også de som har makt, sier Helland.

Cape Towns myndigheter selv mener både kommunen og det private næringsliv er blitt flinkere til å spare og gjenbruke vann for å gjøre byen bedre rustet til å takle vedvarende lite vann i årene som kommer.

Klimaendringer fører til at man i større grad framover må innføre en god vannforvaltning.

– Det globale bildet er at våte regioner blir våtere, mens tørre blir tørrere. Vannkrisene kommer gjerne i utviklingsland der økonomien og utviklingen går oppover, sier Helland.

Klimaendringene fører allerede til mange på flukt i flere land.

– Antall folk som må flykte øker fra år til år. Det ser vi blant annet i Somalia, Sudan og i Sahel-beltet i Afrika. Folk flykter til der vannet er, sier Helland.