Verden

Hvorfor Frankrike igjen?

Frankrike er spesielt utsatt for religiøs terrorisme, sier forskere, som peker på landets sterke sekulære tradisjoner.

Bilde 1 av 12

Mindre enn ett år har gått siden 130 mennesker mistet livet i flere terrorangrep i den franske hovedstaden. I fjor ble satiremagasinet Charlie Hebdo angrepet av religiøse ekstremister. Hvorfor skjer dette igjen med Frankrike, spør mange seg i dag, etter det brutale angrepet i Nice torsdag kveld.

Det er først og fremst den sterke sekulære tradisjonen til den franske staten som gjør landet til et yndet mål for religiøse terrorister. Det kommer fram i en lengre analyse av terrorangrep, utført av de amerikanske forskerne Will McCants og Chris Meserole, begge tilknyttet Brookings Institution.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De to fant først det franske språket som fellesnevner for radikal islamisme. Men resultatene peker mot fransk politisk kultur, skriver McCants og Meserole i Foreign Affairs: Frankrike og Belgia er for eksempel de to eneste europeiske landene som har innført et forbud mot niqab, et religiøst sjal som dekker kroppen og ansiktet unntatt øynene.

Det er fortsatt uklart hva motivasjonen til gjerningsmannen Mohamed Lahouaiej Bouhlel (31) skal ha vært, og om han utførte det dødelige angrepet alene.

IS feiret

Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for det dødelige angrepet. Men sympatisører av den islamistiske terrorgruppen IS feiret den brutale massakren i morgentimene i går. Og for snaue to år siden, uttalte Abu al-Adnani, talsmann for IS, følgende, påpeker forfatter og journalist Deniz Serinci: «Hvis du kan drepe en vantro europeer, spesielt en skitten franskmann, så ha tiltro til Allah. Kjør over ham med bilen din».

Ifølge den franske avisen Liberation, var Bouhlel tunisisk statsborger, men bodde i Nice. Han jobbet som lastebilsjåfør, men han har trolig leid lastebilen han har brukt til å kjøre ned hundrevis av feirende mennesker langs strandpromenaden torsdag kveld.

Boulhel skal ha vært en kjenning av politiet, etter flere små lovbrudd. Han var imidlertid ikke på franske myndigheters liste over potensielle farlige religiøse ekstremister. Ifølge lokalavisen Nice Matin skal han ha vært skilt og hadde tre barn.

Naboer nyhetsbyrået AFP har snakket med i arbeidernabolaget nord i Nice, beskriver Mohamed Lahouaiej Bouhlel som en stille fyr som ikke virket spesielt religiøs.

Mange fremmedkrigere

Tunisia var en fransk koloni fra 1881 til 1956, og etter frigjørelsen flyttet et stort antall tunisiere til Frankrike. I dag er forholdet mellom Frankrike og Tunisia godt, sier Knut Vikør ved Universitetet i Bergen.

Han påpeker at Tunisia er landet i Nord-Afrika som har stått nærmest Frankrike. I motsetning til nabolandet Algerie, som kjempet en lang og blodig frigjøringskamp, ble Tunisia selvstendig etter en fredelig avtale med sin tidligere kolonimakt.

– I all hovedsak har det vært svært gode forhold mellom Tunisia og Frankrike, sier Vikør til Dagsavisen.

Fram til den arabiske våren i 2011, ble Tunisia derimot styrt med brutal hånd. Regimet tillot ikke kritikk eller debatt, og mange religiøse reiste fra landet, blant annet til Afghanistan. Det kan være noe av grunnen til at Tunisia i dag er et av landene med høyest rekruttering av såkalte fremmedkrigere til IS og al-Qaida, sier Vikør.

Samtidig er det stor økonomisk håpløshet i landet.

At Frankrike igjen har blitt offer for et terrorangrep, henger trolig også sammen med landets aggressive utenrikspolitikk, påpeker den danske forfatteren Deniz Serinci.

– Frankrike er veldig aktive i kampen mot jihadisme i Midtøsten, sier Serinci til Dagsavisen.

Aktive i Midtøsten

Landet har vært i front i kampen mot IS i Irak og Syria, og har også soldater i Mali i Vest-Afrika.

Også Serinci trekker fram Frankrikes sekulære karakter for å forklare hvorfor landet igjen er rammet av terror. Frankrikes nærhet til Nord-Afrika, er også en av grunnene til at det er så mange ekstremister i landet, sier Serinci.

Ifølge den franske etterretningssjefen Patrick Calvar, er det 4.000 radikaliserte sympatisører i landet som utgjør en sikkerhetsrisiko. Sikkerhetstjenesten skal ha kontroll på rundt 2000 av dem, fortalte Calvar den franske nasjonalforsamlingen i mai.

Calvar mener det er mellom 400 og 500 tilbakevendte fremmedkrigere i Frankrike, og at det er disse som utgjør den største terrortrusselen.