- Statens pensjon 
er kvinnefiendtlig

- De som tjener minst, ville ha tjent på å ha hvilken som helst annen ordning, sier administrerende direktør Anders Skjævestad i DNB Liv.

Han hevder at begge de ordningene som finnes i næringslivet (ytelsesbasert ordning og innskuddsordning) ville vært bedre for statens lavtlønte. Det samme vil den tredje, og nye, ordningen som foreslås innført i privat sektor.

Får ikke noe

Ansatte i det offentlige betaler inn 2 prosent av lønna si til den kollektive pensjonsordningen de er medlem av, men når pensjonen skal tas ut, er det langt fra alle som får se noe til pengene. Lavtlønte risikerer ifølge Skjævestad at alt de har betalt inn til pensjonsordningen går inn i den kollektive ordningen uten at de får se noe til pengene.

Slik er mekanismen, forklarer Skjævestad:

Arbeidstakere i en offentlig ordning er garantert en pensjon på 66 prosent av sluttlønna uansett hvor mye vedkommende får fra Folketrygden. Minstepensjon for en enslig pensjonist er 2G (G er grunnbeløpet i Folketrygden, for tida 85.245 kroner). Med en garantert pensjon på 66 prosent av sluttlønn ved full pensjonsopptjening (30 år) vil enslige medlemmer måtte ha en inntekt på over 210.000 kroner for å få noe igjen fra tjenestepensjonsordningen. (For gifte er beløpet noe lavere.) Minstepensjonen overstiger 66 prosent av lønna til dem som tjener 210.000 kroner og mindre, derfor får de ikke penger fra tjenestepensjonen som de kanskje har betalt penger inn på gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

- Det foregår en betydelig kryssubsidiering mellom lavinntekts- og høyinntektsgrupper, fastslår Skjævestad.

Kvinnefiendtlig

- Dette er en usosial og kvinnefiendtlig ordning, sier Anders Skjævestad.

Han viser til at de som har lavest lønn i staten, er deltidsarbeidere og at det er flest kvinner som arbeider deltid.

Han tilføyer at fagforeningene bør være klar over dette og kjenne sin besøkelsestid. Forsikringseksperten fastslår at arbeidstakere med innskuddspensjon og lav lønn i næringslivet, for eksempel renholdsarbeidere, vil komme mye bedre ut som pensjonister enn de som har samme inntektsnivå i staten. Ingen tar det arbeidsgiver har betalt inn på deres tjenestepensjon og gir det til andre i privat sektor.

I eksempelet i rammesaken får en offentlig ansatt som har tjent 180.000 i året, ingen ting i netto tjenestepensjon. Dette er en typisk deltidsarbeider. Med de reglene som gjelder i dag, ville vedkommende ha hatt cirka 14.500 kroner mer i årlig pensjon hvis han eller hun hadde jobbet i privat sektor og hatt den dårligst lovlige ordningen - ifølge beregninger DNB Liv har gjort for Dags­avisen. Forutseningene er at inflasjonen har vært 2,5 prosent, at 2 prosent av lønna ble innbetalt og at den årlige avkastningen var 4,5 prosent.

- Det er litt pussig at fagforeningen i det offentlige kaller det sosial dumping når private overtar offentlige tjenester, og så godtar de dårligere vilkår for sine egne, sier Skjævestad.

- For enkelt

– Vi er godt kjent med at enkelte av våre medlemmer kan komme bedre ut med
andre pensjonsordninger om vi ser isolert på alderspensjon.

Det sier spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet, som i hovedsak organiserer kommune- og helseansatte.

Han minner om at Fagforbundet tidligere har ønsket å diskutere andre modeller, men at det strandet i 2009. Fuglevaag mener likevel at det er for enkelt å påstå at de med lavest inntekt subsidierer dem med høyest.

Offentlig tjenestepensjon er en omfattende og solidarisk utjevningsordning med mange viktige utjevningselement. Dessuten er det få høytlønte i kommunene og helsesektoren, bortsett fra sykehuslegene, og de har egen ordning, sier han.

Fuglevaag minner om at de to prosentene medlemmene innbetaler til tjenstepensjonsordningen også inkluderer forsikring for uførhet, etterlattepensjon, dødsfall og AFP – og at pensjonen er livsvarig, i motsetning til innskuddspensjon i privatsektor.

– Det er også andre fordeler i samordningen mellom folketrygd og tjenestepensjon som gjør at mange får mer enn 66 prosent at sluttlønna i pensjon, sier han. Forsikringsselskapet KLP, som forvalter kommunenes pensjonsordninger, har ifølge Fuglevaag opplyst at bare 4,1 prosent av pensjonistene i deres ordninger ikke fikk noe tjenestepensjon utbetalt i 2011.

Fuglevaag poengterer at ansatte med lav lønn har høyere uførehyppighet, og at det skjer en omfordeling fra grupper med høyere lønn og lavere uførhet.

Fuglevaag sier de under arbeidet med ny uførtrygd har registrert signaler om at Arbeidsdepartementet mener ordningen deres er for god. De stålsetter seg derfor for å forsvare ordningen.