Sarpe- bygget biodieselbil starter i øko-løp

Hva sier du når prosjektansvarlige designeleven Anne Lena Kirkerud ber deg ta plass om bord i den lille boblelignende en- seteren og ”ta noen runder”. Du lystrer selvsagt.

Så på Rudskogen Motorsenter var det på med hjelm, av med rattet (det må av for å få tred en middelaldrende journalistkropp ned i det spesielle setet), med formaninger om ”ikke ta der, heller ikke der, trå ikke på den, best å trå midt i setet...”, åler du deg om bord og minnes den gang for mange tiår siden du gjorde på samme måte i en F3- bil på Kinnekulle Ring.

- Motoren starter ved hjelp av startsnor. Har ikke funnet noen grunn til å endre på akkurat det. En starter veier for mye og tar jo energi...

“North-1” (det er navnet på bilen og prosjektet) Racing Driver (!) og prosjektdeltaker i motorgruppa Claus Brink- Hansen ser til at man er kommet skikkelig på plass, og instruerer videre:

- Du holder gassen i bånn (ja, det høres jo spennende ut, bilen er utstyrt med trinnløs giroverføring og slureklutsj...!) og passer på å coaste den litt (fagutrykk for å ruse motoren med conduite)

Med en motor på 220 kubikk som yter 4,7 hester sist de så etter, forventer du ikke den helt store spruten. Da blir man nokså overrasket over at den virkelig drives framover med frisk attityd. Vekten på ”rundt 160 kilo, sist vi veide...”) bidrar selvsagt til det.

For tungt lastet?

Tanken på at bilen veier knapt det dobbelte av den aktuelle sjåføren drukner i de svært spesielle vibrasjonene.

North-1 rister nemlig så det forslår! Kan ikke huske noen gang å ha sittet i et firehjuls kjøretøy med eiendommeligere understell. Den får Lotus Elise og Opel Speedster Turbo til å virke som silkemyke cruisere. Så er da heller ikke formålet med bilen å takle ujevnheter annet enn det smule etterlatenskaper i form av svidd gummi og litt oljesøl racingbiler kan etterlate seg på den asfalterte stripa i Syd- Frankrike. Hjulopphenget er ikke, for å si det enkelt. Aksler er boltet rett i chassiet, alt er så enkelt som mulig for å spare på vekten. Komfort fra de svært spesielle dekkene er også fraværende. Vi husker plutselig at det er en telehump ved inngangen til siste sving på cokartbanen på Rudskogen. For sent. Vi har så stor fart at tunga får seg et skikkelig bitt. Styringen ikke bare minner om cokart, den er cokart- aktig og svært presis.

Lokal innsats

North 1 drives av en Yanmar ombygd stasjonærmotor (kall det gjerne gressklippermotor eller aggregatmotor) som går på biodiesel. Motorstyring, eksosanlegg og tenningsanlegg er tilnærmet optimalisert for å tilfredstille kravet om ekstremt lavt forbruk. Den er 3,1 meter lang, 1,2 meter høy og har karosseri i termoplast. Dette er støpt i former som Stabil Verktøyindustri AS på Gressvik har laget verktøy til.

- Uten enorm støtte fra næringslivet i form av spesialistkompetanse slik som hos Stabil, Østfold Innovasjon AS og Borg Plastnett hadde dette ikke latt seg gjennomføre, sier Anne Lene Kirkerud.

Alle kostnader til prosjektet er bokført med cirka 1 million kroner.

Den allerede blitt ”klokket” i 100 km/t på Rudskogen.

- Men målet er ikke å kjøre fort, snarere å kjøre gjerrig.

I Frankrike møter den hard konkurranse: over 200 biler er påmeldt, og mer enn 3000 unge studenter vil møtes på Nogaro-banen når starten går i Shell Eco Marathon. Dette løpet er kun for studenter med selvbygde biler, og konkurransen går ut på å kjøre lengst mulig på 1 liter drivstoff. I fjor stilte også Høgskolen i Østfold til start med bilen Citadine. En kombinasjon av tekniske problemer og styrtregn gjorde at bilen aldri klarte å fullføre de nødvendige rundene rundt banen, men det norske laget fikk hederspris for innsatsen.

- I år har vi klart å bli ferdig med bilen tidligere, og vi har prøvekjørt den flere ganger, så vi er rimelig trygge på å komme i mål, mener Anne Lena Kirkerud. Studentene har hatt bilbyggingen som eksamensoppgave, og avlegger på en måte ”eksamensprøve” når starten går på Nogaro-banen.

- Designet er også mer modulbygget enn Citadine, slik at det skal være letter å modifisere deler av bilen for senere kull med elever. På så sett kan dette bli et årvisst utviklingsprosjekt i høgskoleregi, mener hun.

Å komme hjem med en premie er selvsagt målet for den entusiastiske gjengen. Da er jo tankene om å være borte fra landet på selveste 17. mai noe lettere å bære med seg.