ARENDAL (Dagsavisen): Torsdag formiddag gjestet Natos generalsekretær Jens Stoltenberg Arendalsuka. I en samtale på scenen i et stappfullt Arendal kulturhus med Harald Stanghelle.
Der spurte Stanghelle om det fantes noen grense for hva slags type våpen Nato-land ville levere til Ukraina.
– Vi må selvfølgelig må vi alltid vurdere hva slags type våpen vi gir. Vi har sett en utvikling i hva slags type våpen det er behov for knyttet til utviklingen av krigen, svarte Stoltenberg.
Jagerfly og klasevåpen
På spørsmål om det er aktuelt å gi moderne Nato-jagerfly til Ukraina svarte Stoltenberg:
– Det er fullt mulig. Vi er enige om å starte trening av piloter. Men det er en egen beslutning som trengs før vi leverer moderne jagerfly, sa Stoltenberg, og la til:
– Vi er ett skritt nærmere gi den type våpen seinere.
Han ble også spurt om amerikanernes initiativ til å gi klasevåpen til Ukraina. En lang rekke land har underskrevet en konvensjon som forbyr klasevåpen, men verken USA eller Ukraina er blant disse landene.
– Nato har ikke tatt stilling til den konvensjonen. Et flertall av Nato-land har underskrevet konvensjonen, men noen har ikke gjort det. Ukrainas brutale dilemma er at de har akutt behov for ammunisjon, og USA har bestemt seg for å gi noe av den typen ammunisjon, sa Stoltenberg.
[ Nato-topp nyanserer uttalelse om Ukraina: – Det ble feil ]
Slik vinnes krigen
Tidligere i Arendalsuka skapte det oppstuss da Stoltenbergs stabssjef Stian Jenssen åpnet for at en løsning på krigen i Ukraina kunne være at Ukraina oppga noe territorium i bytte mot Nato-medlemsskap.
Uttalelsen skapte kraftige reaksjoner i Ukraina, mens russerne godtet seg over uttalelsen.
Jenssen modererte seg seinere, og sa til VG at han ikke burde sagt det på den måten.
Overfor Stanghelle var Stoltenberg tydelig om hvordan krigen kan ende:
– Det finnes kun én måte å ende krigen på, og det er at russerne stanser sin angrepskrig. Jeg er helt sikker på at dersom russerne ser en mulighet til å vinne fram militært og ta kontroll over hele Ukraina, så vil de gjøre det, sa Stoltenberg.
[ Nytt rentehopp – så mye dyrere blir lånet ditt ]
Trump og USA
Stoltenberg ble spurt om han er redd for at det republikanske partiet og Donald Trump skal vinne makta i USA. I det republikanske partiet finnes det mange viktige stemmer som er skeptiske til militær støtte til Ukraina, og Trump har selv uttalt at han kan få slutt på krigen på 24 timer.
– USA har gitt og gir enormt mye støtte til Ukraina. Oppimot 70 prosent av den militære støtten til Ukraina kommer fra USA. Ukraina hadde ikke hatt mulighet til å oppnå det de har oppnådd i kampen mot Russland uten støtten fra USA, sa Stoltenberg.
– Det er ulike meningsmålinger. Noen er mindre positive til å støtte Ukraina. Men det som har oppmuntret meg er at når jeg har møtt folk fra kongressen opplever jeg sterk, tverrpolitisk støtte, la han til.
[ Martin Kolberg: – Det er det forbudt å mene i framtida! Forbudt! ]
Hvordan ender krigen?
Hvordan ender krigen? spurte Stanghelle
– Det er det ingen som med sikkerhet kan si. Kriger er uforutsigbare. Det vi vet, er at jo mer militær støtte vi greier å gi Ukraina, jo mer vi kan trene deres soldater, jo mer sannsynlig er det at denne krigen ender på en måte der Ukraina fortsetter som en selvstendig, demokratisk nasjon. Gitt at det på et tidspunkt blir forhandlinger vil Ukrainas styrke ved forhandlingsbordet bero på Ukrainas styrke på slagmarken for å sikre en akseptabel løsning.
Han ble også spurt om Stian Jenssens utspill om at Ukraina kan ende med å avgi territorium.
– Stian Jenssen har selv gjort det klart at det kom feil ut. Hans, mitt og Natos hovedbudskap er at Natos politikk er uendret. Vi støtter Ukraina og Ukrainas grenser. Måten å oppnå det på er ved å støtte Ukraina militært. Ønsker man en varig, rettferdig fred er militær støtte til Ukraina veien dit. Bare Ukraina kan bestemme når det finnes forutsetninger for forhandlinger, og hva som er et akseptabelt resultat.
[ Viljen til å løse det store «gutteproblemet» virker nærmest fraværende ]
