Politikk

SV-veteraner støtter fortsatt Nato-medlemskap

Stein Ørnhøi (87) var med på å stifte nei til Nato-partiet SV. Marianne Borgen (71) meldte seg inn i SV på grunn av Nato-motstanden. Nå støtter de begge SVs snuoperasjon i Nato-spørsmålet.

– Jeg har ment det samme hele tida, med noen nyanser. Men det er ikke mulig å få det som jeg vil. Hvis det skulle oppstå et flertall på Stortinget for å melde Norge ut av Nato er det likevel ikke mulig. Du kan vedta det til krampa tar deg, men det vil ikke virke, sier Stein Ørnhøi til Dagsavisen.

87-åringen var en av grunnleggerne av Sosialistisk Folkeparti, forgjengeren til dagens SV, og var blant annet stortingsrepresentant og partileder på 70-tallet. Motstand mot norsk Nato-medlemskap var hovedgrunnen til at partiet ble stiftet, og Nato-motstanden har vært en sentral del av SVs sjel gjennom hele partiets historie.

Denne helgen kan den epoken være over. Med Sverige og Finland på vei inn i Nato ser SVs drøm om en nordisk forsvarsallianse som et alternativ til Nato-medlemskap ut til å være umulig. Derfor har partiledelsen foreslått å droppe formuleringen om at SV vil melde Norge ut av Nato i forslaget til ny sikkerhetspolitisk uttalelse og i SVs prinsipprogram.

Sverige og Finland

Nå får altså forslaget støtte fra to partiveteraner som har vært aktive Nato-motstandere. Også Oslo-ordfører Marianne Borgen har endret syn på norsk Nato-medlemskap. Hun forteller at da hun først melde seg inn i SV var Nato-motstanden en av hovedgrunnene.

– Det var en av de viktigste sakene for meg den gangen, og det har fulgt meg hele veien. Både et kritisk blikk på det Nato har gjort og ikke minst den amerikanske dominansen i Nato. Jeg har trodd veldig lenge at det var mulig å etablere et nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Men jeg ble ganske overbevist om det motsatte når Sverige og Finland sannsynligvis i løpet av kort tid blir en del av alliansen. Da har jeg ikke noe annet å vise til, sier Borgen til Dagsavisen.

– Jeg kan fortsatt håpe og tro at vi på et seinere tidspunkt vil få et sterkere og tettere nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Og i første omgang får jeg håpe noe positivt skjer ved at vi er en del av den samme alliansen, ved at vi kan påvirke alliansen mer enn vi har kunnet til nå, legger hun til.

Ørnhøi viser til at han satt i Jan P. Syses forsvarskommisjon av 1990. Allerede den gangen foreslo ikke SV i sin dissens å melde Norge ut av Nato.

– Det står ikke et ord der om å melde Norge ut av Nato. Men det står at Nato er en irrelevant sikkerhetspolitisk organisasjon. Og at vi burde hatt noe annet. Men det er ikke mulig å bare melde seg ut av Nato, sier han.

Ørnhøi viser til at Norges strategiske posisjon, både på grunn av beliggenheten og naturressursene våre, er alt for viktig for amerikanerne og andre store Nato-land til at de vil sitte rolig og se på at Norge forlater forsvarsalliansen.

– Hvis Norge i dag skulle melde seg ut av Nato, hva tror du amerikanerne vil gjøre da? De som står hardest på å melde Norge ut av Nato er de som er veldig sinte på USA. Men å tro at USA kommer til å sitte helt pent og stille og se på at Norge melder seg ut av Nato? De kommer til å etablere seg på Svalbard 14 dager seinere.

– Tyskerne, som har omtrent hele sin energiforsyning fra Nordsjøen, særlig nå etter krigen i Ukraina, de vil flytte hele sine flåte opp til Nordsjøen for å sikre sine egne interesser. Selvfølgelig vil de det. Norge er en sentral del av sikkerhetssystemet Nato er, på godt og vondt, men nesten bare vondt. Men vi kan ikke bare hoppe ut av det, sier Ørnhøi.

Forbud mot atomvåpen

Begge veteranene peker på at Nato-debatten i forkant av landsmøtet har vært god, og de er glade for at SV fortsatt vil være et Nato-kritisk parti, selv om partiet skulle ende på å støtte et fortsatt norsk medlemskap i forsvarsalliansen.

– En av grunnene til at jeg har vært utrolig kritisk til Nato lenge, og fortsatt er det, er ikke minst Natos atomvåpenstrategi, som jeg mener er helt gal. Selv om Norge er et medlem av Nato mener jeg Norge likevel burde støttet FN-traktaten om atomvåpenforbud. Jeg mener det er fullt mulig å være et Nato-land, men likevel støtte FN-traktaten som har som mål å forby atomvåpen i hele verden. Jeg håper, selv om jeg ser at det kan være vanskelig, å få de nordiske landene til å påvirke Natos atomvåpenstrategi, som er et kjempestort problem for meg når vi nå vedtar en ny Nato-politikk, sier Borgen.

Ørnhøi er enig.

– Det er en illusjon å bråke med dette. Da er det mye bedre å bruke kreftene på å holde atomvåpen utenfor området og å være aktive i alle muligheter for forandring. For en dag sitter vi med en annen sikkerhetsordning som er mye mer relevant og tryggere enn den vi har i dag. Den vi har i dag er med på å lage leven over hele verden. Å gi surstoff til amerikansk utenrikspolitikk, det er utrivelige saker. Det gjør vondt. Men du løser ikke det ved å tro at du kan melde deg ut.

Samtidig understreker Borgen at det er litt vondt og vanskelig å endre gamle standpunkt, særlig et standpunkt som har vært så sentralt i SVs historie.

– Verden er i endring. Det kan også bety at om noen år igjen kan det hende at vi må ta denne debatten opp igjen. Jeg er glad for å være medlem av et parti som er i stand til å endre politikk når verden endrer seg, sier hun.

SVs sikkerhetspolitiske uttalelse skal behandles på landsmøtet lørdag formiddag.

Mer fra Dagsavisen