Erna åpner for å øke bedriftsskatten: Advarer mot skattekappløp mot bunnen

I boka «Veien videre», som slippes torsdag hamrer den tidligere statsministeren løs mot formuesskatten, som hun mener diskriminerer norsk eierskap av bedrifter.

I løpet av sine år som statsminister satt Solberg formuesskatten kraftig ned, men varslet samtidig på tampen av sin regjeringsperiode at hun ikke ville prioritere å fjerne den helt på kort sikt.

Den rødgrønne regjeringen har på sin side økt formuesskatten etter at de vant valget i 2021.

«Etter de siste årenes økninger må mye større beløp enn tidligere tas ut av bedriftene for å betale eiernes formuesskatt. Dette er penger som kunne og burde gått til å investere i ny konkurransekraft. Hvis eierne er norske, da. Hvis man er opptatt av nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll i årene som kommer, så bør man se med helt nye øyne på utformingen av denne særnorske skatten, skriver Solberg».

– Hvis man, på den annen side, mener det ikke er så nøye hvem som eier, så er utformingen langt mer forståelig, legger hun til.

[ Ny Erna-bok: «Solberg holder stø Høyre-kurs – nesten rett fram» ]

Skatteutvalget

Før jul la skatteutvalget fram sin rapport. Utvalget skulle komme med forslag til endringer i skattesystemet. Solberg maner i boka til en skattedebatt med innestemme, og der man ser på helheten i skattesystemet.

– Hvis vi skal diskutere alle skatter og avgifter hver for seg, ender vi i Høyre ofte med at vi er imot det meste. Men da går ikke summen opp. Også i Høyre må vi derfor være for noen skatter og avgifter. Spørsmålet er hvilke, skriver Solberg.

En av skattene Høyre-lederen åpner for å sette opp er selskapsskatten, ofte kalt overskuddsskatten. I 2016 ble et bredt flertall på Stortinget enige om å sette denne ned til 23 prosent. Høyre i regjering gikk enda lengre, og satte den ned til 22 prosent i 2018. NHO har på sin side flere ganger bedt om at skatten skal settes ned til 20 prosent.

Solberg peker på Skatteutvalgets rapport, der et mindretall foreslår å sette skatten opp til 24 prosent.

«Et samlet utvalg mener at eierbeskatningen i Norge har blitt for høy. Men utvalget er delt i synet på løsningene. Et flertall vil opprettholde skattebelastningen for de største eierne, og redusere skattebelastningen for de mindre. Mindretallet vil gå lenger i å redusere formuesskatten, og heller øke overskuddsskatten noe. Jeg tror mindretallets tilnærming har noe for seg, skriver Solberg».

Hun mener hovedgrunnen til at skatt på bedriftenes overskudd har blitt satt mye ned de siste årene ikke skyldes at dette har vært noen viktig kampsak fra noen politiske partier, men på grunn av en internasjonal trend med skattekonkurranse.

«Det var et kappløp mot bunnen, og mange land så seg tvunget til å redusere skatten for å unngå tap av arbeidsplasser og skattetriksing gjennom flytting av overskudd og gjeld mellom avdelinger i ulike land. Nå har denne trenden snudd, fordi mange land trenger penger etter de store koronautgiftene. Skatt på overskudd, i motsetning til formuesskatt, betales bare når bedriften går i pluss. Den bidrar ikke, som formuesskatten, til å tappe bedriftene for kapital enten det går bra eller dårlig. I tillegg til at næringslivet selv mener den er mindre skadelig, har denne skatten også mer å si for ulikheten i samfunnet» skriver Solberg.

[ Nå er Høyre større enn hele venstresida ]

Ut mot AFP

I boka skriver Solberg særlig mye om velferdsstatens framtid, både om å få flere i arbeid, holde folk i arbeid lengre og effektivisering av staten. En av velferdsordningene Solberg tar for seg i boka er tidligpensjonsordningen AFP, som gjør det mulig for norske arbeidstakere å gå av med førtidspensjon fra fylte 62.

Hun peker på at AFP-ordningen kom på plass som en ordning for «sliterne» i industrien som ikke orket å stå i jobb til de fylte 67.

«Med årene ble imidlertid ordningen utvidet til å omfatte flere», skriver Solberg, og viser til to mediesaker: En om en journalist som gikk av med AFP for å seile og drive seilkurs. En annen om en nybakt AFP-pensjonist som ville satse på sykling.

«Jeg kan ikke utelukke at det var gode grunner til at enkelte sluttet i jobben de hadde. Men før pensjonsreformen inntraff fantes det etter hvert mange eksempler som dem jeg har pekt på over. Folk på min egen alder, spreke som få, fulle av energi og som kunne hatt mange gode år igjen i arbeidslivet, gikk av med AFP. Fra å være en verdig vei til pensjon for sliterne, ble AFP en tidligpensjonsordning for store grupper,» skriver Solberg.

Hun er også tydelig av sitt forsvar av ABE-reformen, der alle virksomheter i offentlig sektor blir pålagt et flatt 0,5 prosents effektiviseringskutt hvert år. Solberg og Høyre ble anklaget for å ikke tørre å prioritere hvor de skulle kutte av dagens regjeringspartier, som valgte å skrote ordningen etter valget.

«ABE-reformen bør helt klart gjeninnføres. Når det er mangel på arbeidskraft er det spesielt viktig at den arbeidskraften vi har brukes best mulig. ABE-reformen er et godt bidrag til det. Tidspunktet for å vrake reformen er i hvert fall helt feil», skriver Solberg.

[ Sjefen sendte Joakim og Frid grove e-poster i fylla: – Helt sykt det han skriver ]

[ Hun var uføretrygdet og uten jobb i årevis. Så kom telefonen som endret alt ]