Politikk

Kutter 101 årsverk ved fødeavdelingene i Oslo

Fødetilbudet i Oslo kan bli dramatisk svekket når OUS skal kutte 14 prosent i 2023. «Tilnærmet umulig» mener sykehuset selv om eget kuttforslag.

Ullevål sykehus skal legges ned, og i stedet skal Oslo få to nye sykehus på Gaustad og Aker. Oslo universitetssykehus (OUS) går nå gjennom en omfattende kutt- og spareplan for å ha råd til de nye sykehusene, som etter planen skal ta imot pasienter fra 2031.

På toppen av dette opplever også sykehusene det samme som alle andre folk og bedrifter, prisene på varer og tjenester skyter i været. Det gjør det svært vanskelig å få budsjettene for 2023 til å gå opp.

Et av stedene det nå planlegges et omfattende kutt er i Kvinneklinikken, som blant annet huser Norges største fødeavdeling og andre kvinnehelserelaterte funksjoner, som gynekologiske tjenester.

I budsjettet for 2023 legger OUS opp til å kutte 14,2 prosent og 101 årsverk i fødeavdelingen. For Kvinneklinikken som helhet skal 76 årsverk kuttes og budsjettet reduseres med 8,1 prosent, fordi det skal skaleres opp i andre deler av klinikken.

Det var NRK som først omtalte saken.

«Tilnærmet umulig»

«Risikoen for at klinikken ikke leverer et resultat i balanse i 2023 er høy. Det er stor usikkerhet rundt aktivitetsbudsjettet for fødsler og målene for elektiv aktivitet er ambisiøse. På kostnadssiden er en reduksjon på 101 årsverk, tilsvarende 14,2 % i forhold til årets prognose tilnærmet umulig».

Det skriver OUS selv i styrepapirene.

Kuttet kommer på toppen av dagens dramatiske situasjon som Dagsavisen tidligere har skrevet om, der jordmødre og annet kvalifisert helsepersonell slutter i stort monn ved Kvinneklinikken på OUS på grunn av enorm arbeidsbelastning.

«Dette medfører risiko for økt sykefravær, høy turnover med tilhørende tap av kompetanse, og risiko for ikke å kunne opprettholde planlagt drift. Dette vil også kunne skade omdømmet til klinikken» skriver OUS videre.

Leder i Jordmorforbundet NSF Hanne Charlotte Schjelderup sier til Dagsavisen at de nå er bekymret for de ansatte ved Kvinneklinikken.

– Vi opplever nå en stor jordmorflukt fra foretakene på grunn av tøffe arbeidsvilkår. Private aktører tilbyr konkurransedyktige lønninger for jordmødre. Vi ønsker oss et sterkt offentlig helsevesen, og da må helseforetakene ta grep for å tiltrekke seg og bevare jordmødrene i arbeid på landets fødeavdelinger, sier hun, og legger til:

– Jeg syntes ikke noe om at når foretakene må spare er det kvinnehelsetilbud som står først i køen.

Hanne Charlotte Schjelderup

Schjelderup peker på at det kuttes i fødetilbud i hele Norge, og krever strakstiltak for en ny, bedre og mer stabil finansieringsmodell for å sikre nok jordmødre på jobb.

– Vi ser at det kuttes i kvinnehelsetilbud over hele linja. Det er ikke enestående for OUS. Det handler om at helseøkonomene blir fristet til å ta ned aktivitet i tjenester der man tjener minst i dagens modell. Men vi jordmødre setter nå foten ned og er helt ferdige med å leke butikk når det går utover kvalitet og pasientsikkerhet for landets fødende. Vi må ha en bærekraftig finansieringsmodell for å bevare jordmødre i arbeid. Selvfølgelig har vi råd til et stabilt og godt fødetilbud i Norge.

Færre fødsler

Klinikkleder for Kvinneklinikken, Marit Lieng, skriver i en e-post til Dagsavisen at noe av bakgrunnen er at anslaget for antall fødsler ved Kvinneklinikken vil falle fra 9.500 til 8.267 neste år.

– I Kvinneklinikken, som i alle andre klinikker, må oppgaver og bemanning henge sammen. I tillegg sliter vi, som store deler av spesialisthelsetjenesten, med jordmormangel. Innleie er uforutsigbart og koster oss mye. Dette er de to hovedårsaker til den krevende situasjonen i klinikken. Det som er sikkert, er at innleie av arbeidskraft må reduseres når aktiviteten vår faller, skriver Lieng.

Hun forklarer at sykehuset ikke kan bruke mer penger enn de får tildelt, og viser til styrepapirene der det står at det er stor risiko for at de ikke klarer å levere et resultat i balanse for 2023.

– Vi må derfor jobbe videre med å finne tiltak som kan redusere kostnadene og/eller øke aktiviteten, skriver Lieng.

– Det generelle bakteppet for sykehuset, er at vi står overfor store utfordringer i 2023 som følge av prisveksten i samfunnet og en betydelig økning i våre energikostnader. Heller ikke lønnsveksten eller økning i pensjonskostnadene våre blir fullt ut kompensert. Så vi står overfor utfordringer på flere områder, skriver Lieng.

Ber regjeringen ta grep

Helsepolitisk talsperson for SV på Stortinget, Marian Hussein beskriver det som «absurd» at det nå foreslås et så stort kutt i bemanningen på Kvinneklinikken.

– Her må regjeringen rydde opp. OUS kan ikke bestemme ting i et vakuum. Helseministeren må ta grep for å sikre at kvinner i Oslo ikke betaler prisen for at sykehusene skal nå budsjettmålene, sier hun.

SV-politikeren viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har varslet en stortingsmelding om det helhetlige føde- og barselstilbudet som omfatter både bemanning, følgetjenesten, heltidsstillinger for jordmødre og en ny finansieringsmodell på fødeavdelingene som premierer faglig kvalitet.

Hun mener det haster med å få denne meldingen på plass.

– Den stortingsmeldingen må komme før alle jordmødre har sluttet å jobbe i landets føde- og barselavdelinger, sier Hussein.

Dagsavisen har sendt spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet og blant annet spurt om det er forsvarlig å kutte så mange årsverk ved Kvinneklinikken.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) har ikke svart direkte på spørsmålene, men skriver dette i en e-post:

I et vanlig år ville vårt forslag til statsbudsjett gitt sykehusene et større handlingsrom, men vi er ærlige på at slik den økonomiske situasjonen er nå, er handlingsrommet redusert. Det merker også sykehusene. De opplever en forverret økonomi som skyldes den store underliggende prisøkningen som også rammer offentlig sektor.

Han skriver videre at de må få kontroll «med den generelle kostnadsøkningen».

Det er viktig å understreke at helseforetakene skal ha en god og forsvarlig behandling av sine pasienter, og de jobber kontinuerlig med å sikre dette. Det er helseforetakene selv som må vurdere hvordan dette skal håndteres, og som må vurdere hvilke tiltak det er nødvendig å gjennomføre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen