Nyheter

Ber om julehjelp på Finn: – I perioder stresser jeg så mye at jeg ikke spiser

Studentbudsjettet til «Nina» rakner i møte med prisvekst og uforutsette utgifter. Nå ber hun om hjelp.

Så langt i november er det lagt ut rundt 400 annonser på Finn som ber om hjelp til jul, og 100 som tilbyr hjelp. Blant annonsene Dagsavisen har sett er en god del aleneforsørgere, og andre som ber om hjelp til å sikre noen få julegaver, gavekort på mat og lignende.

På Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka er pågangen rekordhøy så lenge før høytiden.

En av dem som ber om hjelp på Finn er studenten «Nina». Hun bor på hybel og jobber som tilkallingsvakt, men etter å ha blitt frastjålet telefonen sin tidligere i høst strekker ikke lenger budsjettet til.

Forsikringsselskapet ville ikke dekke ny telefon, og studielånet har ikke rom for uforutsette utgifter.

– Jeg kommer fra en lite pengesterk familie og sitter nå igjen med minimalt til mat og andre ting, forteller hun.

«Nina» vil være anonym. Hun har ikke fortalt vennene sine hvor trangt hun har det, og unngår sosiale sammenhenger på ettermiddagene.

– Man vil jo være med på alt, men det setter en stopper å ikke ha penger å rutte med. Jeg skylder på at jeg må sitte med skole, sier hun.

Dyr mat

Den siste tida har debatten om dyrtid og nye fattige rast. Partier som SV og Rødt har bedt regjeringen komme med raske tiltak for å hjelpe de som mottar ytelser fra Nav og som har minst å rutte med. I forrige uke gikk flere Ap-topper i kommunene ut mot egen regjering og ba om at noe må skje.

– Det er en kjempeutfordring at køene for å få mat øker. Vi bidrar med kortsiktige løsninger som gir matsentralene mat, og vi gjør det av anstendighet. Men sosialdemokratiet, eller landet for den saks skyld, kan ikke ha det slik at folk ikke har råd til mat, sa byrådsleder Raymond Johansen til VG.

En undersøkelse fra Ipsos gjort for Frelsesarmeen, som NTB omtalte mandag, viser at én av fire spurte gruer seg til jul. Sammenliknet med tidligere år er det vesentlig flere som oppgir økonomi og manglende ressurser til julegaver som årsak.

– Det var kun 2 prosent som trakk fram dette i 2018, mens i år er det hele 37 prosent. Dette henger nok sammen med dyrtiden og kraftig økte kostnader på blant annet mat, bolig og drivstoff, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen til NTB.

Mørkeste krise

Leder Irene Mathisen på Slumstasjonen mener det nå er helt nye grupper som ber om hjelp. Også for mange som hadde en god buffer er den nå tom, etter pandemi, renteøkning og prisvekst.

– Mange opplever at de er i sin mørkeste krise, forteller Mathisen.

Hun opplever at mange synes det er flaut å komme, men hun og kollegene bestreber seg på å møte alle med verdighet. I det siste har det også vært flere henvendelser fra offentlige myndigheter som vil høre hvordan situasjonen er.

– De er kanskje litt sent på banen, men det er flott at de tenker nå at det er noe som skjer som de må være på, sier Mathisen.

Før jul distribuerer Frelsesarmeen en større kasse med mat. Nå i midten av november har 660 husstander i Oslo søkt om å få den. I fjor var det 660 totalt helt frem til jul.

– Så vi vet jo at dette tallet kommer til å øke ganske grasalt.

Leder Irene Mathisen foran hyllene til Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka.

Ekle meldinger

Studenten «Nina» har ikke benyttet seg av Frelsesarmeens tilbud ennå, men merker godt at prisene stiger. Det er mat hun er mest redd for ikke å ha råd til fremover.

– Det har vært perioder der jeg stresser så mye at jeg ikke spiser, forteller hun.

Hun synes det er ubehagelig å be om hjelp, og har fått både velkommen og uvelkommen respons på Finn-annonsen.

– Jeg har fått meldinger fra mange fine folk, men det har også vært gamle menn som spør om jeg vil bytte i kos. Det er ikke så trivelig.

Noen har funnet henne på Facebook og sendt meldinger der, enda hun bare har oppgitt fornavn og studieretning.

– Det er der de ekleste meldingene har vært. Det er over streken, og jeg skjønner ikke helt hvordan de har gjort det, sier «Nina».

Snart tre år med vekst

Mathisen på Slumstasjonen merker alltid større pågang når det nærmer seg jul, men de siste årene har vært spesielle.

– Egentlig har vi hatt en sammenhengende økning helt siden pandemien startet, og en annen målgruppe enn tidligere. Nå har økningen fortsatt etter krigen, og vi har hatt stigende tall gjennom hele året, forteller hun.

Nå deler de ut matvarer til 100 husstander hver eneste dag. Mange gir uttrykk for at de bare trenger hjelp til å komme over kneika.

– Vi håper jo på sikt, når alt kanskje roer seg, renta kanskje går ned igjen og matprisene stabiliseres at mange slutter å komme. Vi ønsker å være overflødige.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen