Politikk

Sykehusene i Oslo har tapt 328 millioner til fritt behandlingsvalg

Høyres helsereform har sendt 328 millioner fra Oslos sykehus til private aktører de siste årene. Dette er penger som burde blitt brukt på å styrke sykehusene, mener Ap. Merkelig resonnement, svarer Høyre.

– De tallene vi nå har fått dokumenterer at fritt behandlingsvalg har gitt et stort tap for offentlige sykehus. Dette er penger de kunne brukt på å gi et bedre tilbud til pasientene sine, sier stortingsrepresentant og leder for Oslo Ap Frode Jacobsen til Dagsavisen.

Tidligere i høst kom beskjeden fra regjeringen om at de avvikler ordningen med fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg ble innført av Erna Solberg, og innebærer at du som pasient selv kan velge hvor du ønsker å motta behandling. Dersom du velger deg et privat alternativ skal det offentlige betale for det.

Nå har det altså kommet tall på hvor mye reformen har kostet det offentlige helsevesenet. For sykehusene i Oslos del er det altså snakk om 328 millioner kroner siden 2016.

– Diakonhjemmet har siden 2016 tapt 68 millioner, som de har måttet betale ut til private aktører i stedet for å tilby billigere behandling hos seg. Lovisenberg har tapt 115 millioner. OUS 145 millioner. Dette er penger for eksempel Lovisenberg kunne brukt til å etablere en ny poliklinikk for rusmiddelbrukere, som de sårt trenger. I stedet har de måttet betale ut penger til private fordi en del av deres pasienter har valgt å benytte seg av fritt behandlingsvalg, sier Jacobsen.

Privatiseringsreform

I fjor kom en stor, tverrfaglig evaluering av ordningen, som konkluderte med at en del pasienter opplevde økt valgfrihet som følge av reformen, særlig de mest ressurssterke pasientene som selv greide å manøvrere seg i jungelen av alternativer. Samtidig konkluderte evalueringen med at reformen i liten grad har ført til kortere helsekøer og mer effektive sykehus.

– Ordningen har ikke gitt resultatene som ble lovet. Det var en privatiseringsreform, ingen behandlingsreform. Da mener vi det er riktig å avvikle ordningen, og det vil ikke medføre et dårligere tilbud. Helseforetakene må sørge for at de som mottar helsetjenester får videreført et tilbud når ordningen avvikles. Det kan for eksempel være gjennom avtaler mellom helseforetakene og de ulike leverandørene. Og vi sikrer en 12 måneders overgangsordning, sånn at de som er i et behandlingsforløp kan få fullført sin behandling, sier Jacobsen.

Frode Jacobsen (Ap) mener det er fornuftig med en gjennomgang av ordningen med utenlandstillegg. Foto: Terje Pedersen / NTB

Og han presiserer at skroting av fritt behandlingsvalg ikke betyr slutten på pasientenes rett til å velge behandlingssted.

– Hvis ditt sykehus ikke kan tilby for eksempel en operasjon raskt nok kan du velge et annet offentlig sykehus. Fritt behandlingsvalg har ikke levert resultatene som ble lovet, men har gitt mindre ressurser til offentlige sykehus. At vi nå endrer på det betyr at pengene OUS, Diakonhjemmet, Lovisenberg og andre sykehus de siste årene har betalt til private aktører i stedet blir på sykehusene for å styrke tilbudet.

Tone Trøen

Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget Tone Wilhelmsen Trøen mener resonementet fra Jacobsen og Arbeiderpartiet er merkelig.

– Arbeiderpartiet forstår ikke at i Oslo er de aller, aller fleste som bruker fritt behandlingsvalg pasienter som har ventet lenge på behandling. I somatikken er 9 av 10 pasienter henvist fra sykehuset fordi de ikke har kapasitet på sykehuset. Mener Ap da at pasienter skal vente enda lenger? Resonnementet til Ap om at dette er offentlige penger som nærmest har gått tapt for staten er utrolig merkelig. Dette er penger som er brukt på at pasienter skal få behandling, sier Trøen.

Hun frykter at når fritt behandlingsvalg skrotes vil ikke sykehusene ha kapasiteten klar til å ta imot alle pasientene som i dag behandles i det private på det offentliges regning.

Leder av helse- og omsorgskomiteen i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen (H), krever  at helseministeren fjerner pauseordningen.

– Det store spørsmålet nå, som regjeringen ikke har gitt noe svar på, er om de fra 1. januar har bygget opp kapasiteten slik at disse pasientene enten kan behandles av sykehusene eller gjennom nye avtaler med private. Så vidt meg bekjent har ikke sykehusene i Oslo inngått avtaler med private aktører som tar opp i seg kapasiteten de som leverer gjennom fritt behandlingsvalg leverer. Det kan være skjebnesvangert for pasienter å vente lenge på behandling, og de siste ventetidstallene viser at ventetiden øker for alle pasienter, sier hun.

Hun mener evalueringen som viser at fritt behandlingsvalg ikke har levert på løftene om et mer effektivt helsevesen og kortere helsekøer er upresis.

– Rapporten viser at ventetiden har gått ned for de pasientene som har valgt fritt behandlingsvalg. Men i årene fra fritt behandlingsvalg ble innført og til rapporten ble levert var det ikke veldig mange som valgte det. Derfor har ikke fritt behandlingsvalg alene ført til kortere ventetid i de store tallene, sier Trøen.

– Jeg frykter at pasienter nå må vente lengre på helt nødvendig helsehjelp. På kort sikt er jeg også bekymret for sykehusene som ikke har kapasitet til å behandle alle de som i dag har valgt fritt behandlingsvalg, sier stortingsrepresentanten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen