Politikk

Regjeringa med snuoperasjon – vil likevel tillate vikarbyråer i helsevesenet

Fagforeninger er rasende etter at regjeringa har varslet at de vil ha unntak for helsepersonell fra de nye, strenge reglene om bruk av vikarbyråer og innleid arbeidskraft.

I sommer la regjeringen fram en omfattende innstrammingspakke for bruk av vikarbyråer og innleie av arbeidskraft til bedriftene. Regjeringen ville i stedet ha flere faste ansettelser og et tryggere og mer forutsigbart arbeidsliv for flere.

Men nå i høst kom regjeringen med et kontraforslag til sine egne innstramminger. De vil ha unntak for helsepersonell, og fortsatt la helseinstitusjoner, sykehus og andre steder der det jobber helsepersonell få leie inn fra bemanningsbyråer «når arbeidet er av midlertidig karakter».

I begrunnelsen viser de blant annet til at det i deler av landet er vanskelig å sikre nok kvalifisert helsepersonell i faste stillinger, at ekstraordinære kriser i helsevesenet som koronapandemien krever midlertidig oppbemanning og at det for mange er vanskelig å få turnuser til å gå opp uten innleid arbeidskraft.

Nå reagerer fagforeningene Norsk Sykepleierforbund (NSF) og hovedorganisasjonen Unio kraftig på at nettopp deres medlemmer blir unntatt fra innstrammingene. De forstår ikke regjeringens begrunnelse med at helsepersonell bør unntas av hensynet til pasientenes sikkerhet.

– Hvorfor skal vi ha mer liberale innleieregler for helsesektoren? Forskriften begrunner dette i et forsvarlighetsperspektiv og hensynet til pasientsikkerhet. Vi mener tvert imot at bruk av innleie kan ha store negative konsekvenser for de fast ansatte i virksomheten, og i verste fall gå ut over pasientsikkerheten, sier leder Ragnhild Lied i Unio og forbundsleder i NSF Lill Sverresdatter Larsen til Dagsavisen.

Grunnbemanning

De understreker at de støtter den generelle innstrammingen, men stiller seg helt uforstående til at helsevesenet er unntatt deler av innstrammingen. De mener bruk av innleid arbeidskraft i helsevesenet fortrenger faste ansettelser, som igjen kan svekke fagmiljøer og gå på beredskapen løs.

– Innleie fra bemanningsbyråer i denne sektoren er allerede en stor utfordring og går på grunnbemanningen løs. Kommunene og helseforetakene bruker milliarder på innleie. Det finnes eksempler på enheter i helsesektoren som bruker 30 prosent innleide arbeidstakere. Det er de samme høye tallene som danner et bakteppe for det foreslåtte forbudet mot innleie i byggebransjen i Oslo og Viken, sier Lied.

– Vi vet at fast ansatte sykepleiere og annet helsepersonell ansatt direkte i virksomheten er det tryggeste for pasientene. Det gir også samfunnet mest nytte av hver helsekrone. Da kan vi ikke legge til rette for frislipp av vikarer i helsesektoren, samtidig som en strammer inn i andre sektorer, sier Sverresdatter Larsen.

Ragnhild Lied. Leder av Unio.

I sin begrunnelse viser regjeringen til at det generelt er svært lite bruk av innleie i helsevesenet. Rundt 0,5 prosent av timeverkene utføres av innleid arbeidskraft. De viser også til at det er Helse Nord som er helsevesenets definitivt største forbruker av vikarbyråer.

– Vi må i stedet få på plass en skikkelig grunnbemanning i nord. Det er et paradoks at de skal basere seg på innleie. Det skaper en ond sirkel, fordi man ikke får bygd opp fagmiljøene som er nødvendige, sier Lied, og peker på ting som økonomiske goder som tiltak for å gjøre det mer attraktivt for kvalifisert helsepersonell å bo og jobbe i nord.

NHO: – Helt feil

I NHO Service og Handel, som organiserer vikarbyråene, er administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn ikke overraskende uenig med Lied og Larsen i at det er en dårlig idé å gi unntak for helsepersonell når man strammer inn reglene for innleie.

– I Norge har vi en helt dominerende hovedregel om at folk skal ha faste stillinger. Vi må være edruelige i beskrivelsen av situasjonen. I forslaget legger regjeringen til grunn at graden av innleie er så enorm i Norge at det kreves dramatiske virkemidler. Men det er helt feil, sier hun, og legger til:

– Fafo har kartlagt hvor stor andel innleie vi har i Norge. Tallet er på mellom 1 og 2 prosent av årsverk. Innenfor bygg og anlegg er det 7–8 prosent, mens i helse er det mellom 0,5 og 1 prosent. Det er på ingen måte innleie man bygger beredskapen i helsevesenet på. Innleie er noe som er nødvendig for arbeidsgivere innen helse, som på andre områder, og noe man tyr til når man ikke klarer å finne rett kompetanse til rett tid.

Administrerande direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, meiner betydninga av norsk tenesteeksport er sterkt undervurdert. Foto: Vidar Ruud / NTB / NPK

Hun mener det at regjeringen allerede nå kommer med unntak fra et lovverk som ble foreslått i sommer viser at forslagene ikke er godt nok utredet.

– Vi ser for oss at det kan bli behov for flere unntak. Vi mener også at regjeringen burde legge inn en forskriftshjemmel som åpner for innleie når viktige samfunnshensyn tilsier det. Det kan handle om beredskap eller folkehelse, og i situasjonen vi står i nå er det ikke vanskelig å tenke seg situasjoner der man må få bygget noe, rengjort noe eller sanert noe raskt. Disse tingene er ikke utredet av regjeringen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen