Slik vil de stanse flere milliardærer fra å «ta en Røkke»

– Velferden vår finansieres ved at alle bidrar etter evne. Da må vi ha et regelverk som bevarer tilliten til at skattesystemet er rettferdig og som ikke åpner for at noen kan snike seg unna spleiselaget, sier statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i finansdepartementet til Dagsavisen.

Mandag denne uka kom beskjeden om at en av Norges rikeste menn, milliardær Kjell Inge Røkke, tar sin hatt og flytter til Sveits. Selv om Røkke aldri har oppgitt norske skatter og avgifter som årsak til at han forlater hjemlandet til fordel for Europas største skatteparadis er det mange andre norske rikinger som har flyttet til Sveits eller andre skatteparadis de siste årene som har oppgitt skatt som hovedårsak.

I kjølvannet av «Røxit» har flere, blant annet partiene SV og Rødt og Aps stortingsrepresentant Hadia Tajik tatt til orde for ulike skatteløsninger for å hindre at milliardærer kan ta med seg formuene sine ut av landet og slippe norsk skatt uten konsekvenser.

En slik løsning kan komme ganske snart.

[ Støre advarer: Disse vil bli skuffet av statsbudsjettet ]

Skatteutvalget

I fjor sommer, mens hun fortsatt var statsminister, satt Erna Solberg ned et skatteutvalg som skulle ta en grundig gjennomgang av det norske skattesystemet. Men da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum overtok regjeringskontorene etter valget i fjor ba de Solbergs skatteutvalg om å gjøre noe mer. De føyde blant annet til denne setningen til utvalgets mandat:

«Utvalget bes utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger».

I tillegg til dette har finansminister Trygve Slagsvold Vedum opplyst i Stortinget at regjeringen vurderer å stramme inn skattereglene for personer som flytter til utlandet.

– Da denne regjeringen tok over i 2021, ble Skatteutvalgets mandat utvidet på bakgrunn av målene i Hurdalsplattformen. I plattformen står det blant annet at målene for skatte- og avgiftspolitikken er rettferdig fordeling, vekst og verdiskaping, og finansiering av velferden vår. I forlengelse av det, var det naturlig å be utvalget om å utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger, sier Grimstad.

Ord som aksjonærmodellen og fritaksmodellen virker kanskje som meningsløse fremmedord for de fleste, men bak formuleringen kan det ligge kraftfulle grep for å hindre rikinger i å ta med seg enorme formuer tjent opp i Norge ut av landet for å slippe å betale skatt.

[ Fersk måling: Rødt og SV sikrer flertall. Nå leder de rødgrønne igjen ]

Store skattehull

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, forteller at LO i sine innspill til Skatteutvalget nettopp har påpekt at fritaksmodellen og aksjonærmodellen har skapt noen enorme hull i det norske skattesystemet som kan gjøre det svært lønnsomt for norske rikinger å flytte seg og formuen sin til utlandet. Det er disse reglene regjeringen og skatteutvalget nå jobber med å stramme inn.

– Regjeringen bør tette skattehullet så snart som mulig. Det rokker ved tilliten til hele skattesystemet, advarer Bjørnstad.

Han forklarer at det med utbytteskatt i stedet for den såkalte delingsmodellen i skattereformen i 2006 ble lagt inn en mulighet for kapitaleierne til å flytte penger skattefritt mellom bedrifter. Tanken bak var at det skulle lønne seg å re-investere penger i bedrifter framfor å ta dem ut av bedriftene til privat forbruk. Et viktig argument var at pengene ikke ble fritatt skatt, men at skatten ble utsatt til pengene ble tatt ut av selskapene.

En konsekvens av dette ble at mange rike eiere flyttet penger skattefritt til rene holdingselskaper uten annen økonomisk aktivitet enn å eie aksjene på vegne av privatpersoner. Og dersom eierne gjør som Røkke, og flytter til skatteparadis med holdingselskapene sine, kan de ta disse pengene, som er gamle penger tjent i Norge, ut til eget forbruk uten å betale norsk skatt etter fem år.

– Dette er penger som er tjent mens eierne har bodd i Norge. De er tjent på det norske velferdssamfunnet, det norske tillitsnivået, den norske næringspolitikken og vårt økonomiske system. Det er verdier skapt i Norge over mange år som har hopet seg opp i eiernes private sparebøsser. Hva slags motiver rikinger har når de flytter ut kan man alltids diskutere, men at de skal hente ut historisk verdiskaping med utsatt skatt skattefritt, det er helt uholdbart, sier Bjørnstad.

[ Solberg om mulig kraftunderskudd i nord: – Folk i Nord-Norge vil da være glad for en kabel mellom nord og sør ]

EØS i veien?

Han sier han og LO ikke har noen ferdigsnekret plan på akkurat hvordan disse skattehullene bør tettes, og at de derfor hittil har avventet hva skatteutvalget kommer med.

– Men det er viktig at de svarer på hvordan de skal tette disse skattehullene. Det kan være å fjerne fritaksmodellen for private holdingselskaper eller se på andre muligheter for begrensninger i fritaksmodellen, sier Bjørnstad.

I tidligere diskusjoner om hva man kan gjøre for å hindre skatteflyktninger fra Norge har EØS-spørsmålet kommet på banen. De fire friheter, som er helt sentrale i EU og EØS-avtalen, skal både mennesker og penger kunne flyte fritt mellom land i Europa. Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum skriver i et brev til Stortinget at de jobber med å få avklart hvilket handlingsrom EØS gir regjeringen til å stramme inn disse reglene.

– Jeg er ikke jurist. Men EØS kan ikke stå i veien for å bekjempe skatteunndragelser. Skatt er et nasjonalt anliggende. Jussen på dette området må i så fall justeres hvis det hindrer oss i å gjøre fornuftige ting, sier Bjørnstad.

Regjeringen vurderer også å stramme inn andre skatteregler for nordmenn som flytter utenlands. Grimstad i finansdepartementet sier regjeringen vil komme tilbake til detaljene rundt dette når skatteutvalget leverer sin rapport 1. november.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen