Nyheter

Rødt og SV sikrer flertall. Nå leder de rødgrønne igjen

For første gang siden april bikker flertallet på Stortinget i favør av de rødgrønne partiene.

På målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i september, er det de rødgrønne partiene, Ap, Sp, SV, Rødt og MDG, som har skaffet seg en knapp ledelse.

Hvis denne målingen hadde vært valgresultat, ville mandatfordelingen vært slik:

86 til de rødgrønne og 83 til Høyre, Frp, Venstre og KrF.

I april var stillingen 92-77 til de borgerlige. Det kreves 85 mandater for å få flertall på Stortinget.

– Det er interessant at flertallet har skiftet side, men hovedbildet er at det er jevnt mellom blokkene i norsk politikk, selv om de borgerlige har hatt et overtak en lang stund nå, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Partimåling fra september 2022. De rødgrønne partiene ville hatt flertall på Stortinget om målingen fra september var valgresultatet.

Til venstre for regjeringen

De to partiene til venstre for regjeringen, SV og Rødt, har en oppslutning på til sammen 18,1 prosent og er sterke bidragsytere til at de rødgrønne får et knapt flertall på denne Opinion-målingen.

– Det er partiene i tydeligst opposisjon til venstre for regjeringen som vinner velgere. Det er en utfordring for både Ap og Sp i posisjon, mener Bergh.

– Rødt og SV mobiliserer bra og kaprer velgere på den rødgrønne siden. I en situasjon med høye strømpriser og inflasjon, har de to partiene skissert andre løsninger. Spesielt Rødt har vært heldige og fått et stort gjennomslag for sine argumenter, føyer han til.

Framgangen til Rødt, fra 5,1 prosent i august til 8,6 prosent nå, er også utenfor feilmarginen. Partiet har den største velgerlojaliteten sammen med SV, og gjør sin beste måling siden februar.

SV går fram 1,1 prosentpoeng, får en oppslutning på 9,5 prosent og ser 9-tallet for tredje gang i år.

Frykter høyrebølge

– Med denne målinga ville vi doblet stortingsgruppa og styrken. Det viser at mange holder fast på ønsket om forandring fra valget i fjor, som ga hundre mandater for et skifte og en historisk sterk venstreside, sier Rødts partileder Bjørnar Moxnes når han får se målingen.

Partilederen sier han og mange andre frykter en ny høyrebølge i de kommende valgene, noe han mener flere målinger har vist.

– Nå ser vi at det ikke er noen naturlov at det vil gå slik, og at Rødts framgang er avgjørende for å hindre det. Vi er den sterkeste motkraften mot høyrebølgen.

– Nå må flertallet brukes til å levere den forandringa folk vil ha, understreker Moxnes.

Han trekker blant annet fram å fastsette makspris på strøm, å gjøre energisparing tilgjengelig for folk flest, sterkere velferdstilbud og tannhelsereform som noen viktige tiltak.

– Det tror jeg er nøkkelen til å sikre et sterkt venstresideflertall over tid. Så må vi bruke lokalvalget neste år til å sikre røde kommuner som kan være motorer for den forandringen som trengs, og få ned forskjellene i samfunnet, avslutter Moxnes.

Ap har høyere ambisjoner

Fellesnevneren for de rødgrønne partiene, bortsett fra MDG, er at de går fram. Ikke minst gjelder det Ap, selv om bykset i oppslutning fra 19,3 prosent til 21,5 prosent ikke er statistisk sikker.

– Det er positivt med framgang, men nivået er altfor lavt for oss. Ambisjonene er selvsagt å komme mye høyere enn dette, sier partisekretær Kjersti Stenseng i Ap til FriFagbevegelse.

Med skyhøye strømpriser, matpriser og en stigende rente som bakteppe, er det mange kriser som har havnet på regjeringens bord. Derfor blir det knappe flertallet godt mottatt i Ap.

– Det er vanskelige tider, og folk er utålmodige og stiller krav til de ansvarlige partiene. Jeg har stor forståelse for de forventningene som ligger der, påpeker Aps partisekretær.

Tøff tid i møte

Hun håper at partiet klarer å nå fram med budskapet i det som blir en tøff høst og vinter. Det er å stramme inn pengebruken for å skjerme vanlige folk, holde ledigheten lav, unngå økte forskjeller og legge fram et statsbudsjett som skal motvirke høye renter og en overhetet økonomi.

– Vi må slå ring om den offentlige velferden og sørge for at folk har det trygt i urolige tider, sier hun.

Stenseng sier det er enklere å være i opposisjon i tøffe tider. Framgangen til venstre for regjeringen gir store utslag, men Aps partisekretær er uenig med flere av forslagene til Rødt – blant annet å innføre en makspris på strøm i kombinasjon med en streng regulering av eksporten.

– Forslagene kan virke tilforlatelige akkurat nå, men ikke i et lengre perspektiv, sier hun.

Frp mest ned

Alle partiene på borgerlig side går ned fra august.

Mest ned går Frp, fra 14,8 prosent i august til 11 prosent i september.

– Meningsmålingene varierer alltid, men det viktigste for oss er at gjennomsnittet for FrP viser en klar oppgang siden valget, sier partiets andre nestleder, Terje Søviknes.

Søviknes understreker at partiet har oppnådd flere «oppløftende» resultater både nasjonalt og lokalt i det siste.

– Folk og bedrifter opplever en historisk inndragning av kjøpekraft, mens staten har rekordhøye inntekter på salg av gass, olje og strøm. Derfor kommer Frp til å kjempe videre for å få gjennomslag for at det offentlige tilbakefører noe av ekstrainntektene ved å innføre 50 makspris på strøm for alle, fjerne drivstoffavgiftene og halvere matmomsen.

Skiller seg fra andre målinger

Det er viktig å understreke at Opinions siste måling skiller seg fra andre målinger gjort i september.

I Poll og polls sitt gjennomsnitt av partimålingene gjort i september, ligger alle de borgerlige partiene høyere enn på denne målinga.

Frp skårer 2,4 prosentpoeng lavere enn snittet til Poll of polls.

Rødt skårer 1,7 prosentpoeng over snittet. Ap 1,6 prosentpoeng over snittet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

Opinions barometer for september er basert på 968 telefonintervjuer i perioden 6.–12. september 2022.

68 prosent har avgitt svar om partireferanse.

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

---