Dette kan Ap og Sp gjøre med statsbudsjettet

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er klare for å gjøre endringer i Solberg-regjeringens siste statsbudsjett. Senterpartiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik mener det er mye å rette opp i under årene som kommer. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier de kan gjøre mye med budsjettet, men at de må prioritere.

Overfor NTB understreker Støre at den nye regjeringen vil ha kort tid på seg til å komme med sine endringer. Ap-Sp-regjeringen må levere sitt forslag innen november.

Uansett hvem som lager et budsjett er det veldig lite handlingsrom, sier professor Jo Thori Lind ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Det blir enda vanskeligere når det er en ny regjering som overtar budsjettet fra forgjengerne.

– Det er fryktelig lite som kan flyttes på. Veldig mye av pengene skal gå til ting som ligger fast, som pensjoner, skoler, sykehus og så videre, der man ikke bare kan skru på tallene. Så uansett er det ikke så mye handlingsrom. Men det er enda mindre når noen andre har lagt alt på plass. Budsjettarbeid er en ganske kompleks jobb, og det er ikke gjort i en fei å endre på så veldig mye, sier Lind til Dagsavisen.

– Samtidig klarer de å flytte på en god del i de vanlige budsjettforhandlingene mindretallsregjeringer har hver høst, fortsetter han.

[ Miljøbevegelsen setter sin lit til Jonas etter Ernas siste budsjett ]

Ukontroversielt

Det kan virke litt spesielt at en ny regjering på mange områder må fortsette der valgtaperen slapp. Lind sier at det ikke er så mange andre alternativer.

– På en måte må det være veldig slitsomt. Men hva annet skulle man gjort? Det å lage budsjett er ikke enkelt og en lang prosess. Mye av budsjettarbeidet er egentlig helt ukontroversielt. Det de diskuterer nå og det som er gøy for mediene, er bare toppen av isfjellet, sier Lind, og fortsetter:

– Skulle de startet fra scratch ville vi hatt et land som ikke visste hvordan det skulle bruker penger de neste månedene.

En mulighet for Ap og Sp er å gå inn for å bruke mer oljepenger. I Solberg-regjeringens forslag legges det opp til å bruke 2,6 prosent av oljefondet ved inngangen til året, innenfor den såkalte handlingsregelen på 3 prosent. Det er ned fra 3,6 prosent i år. Bakteppet er at det går bedre med norsk økonomi enn ventet.

– Siden Norge har dette oljefondet kan de bruke masse penger. Men vi kan ikke gjøre det til evig tid, og de får vel ganske mye kjeft hvis de bruker for mye, sier Lind.

Han blir ikke overrasket hvis Ap og Sp bruker litt mer av oljefondet, og trekker fram at Solberg-regjeringens budsjettforslag var veldig ansvarlig. For den nye regjeringen vil det være en enkel måte å finne penger til planene de ønsker å gjennomføre. Lind tror også at Ap og Sp vil oppheve noen skattekutt.

– Si at de legger seg akkurat på handlingsregelen. Jeg tror ikke det vil bli sett på som fryktelig uansvarlig. De kan si at det fortsatt henger litt igjen fra korona og at det ikke er helt oppgangstid ennå. Det tror jeg de skal komme unna med, men mange er sikkert uenige med meg. Og så kommer det så klart an på hva de bruker pengene på, fortsetter han.

[ Erna Solberg stolt over mye regjeringen har fått til ]

Omprioriteringer

Teoretisk sett kan den nye regjeringen bruke rundt 50 milliarder mer og likevel holde seg innenfor handlingsregelen, sier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole NHH. Det bør de overhodet ikke gjøre, mener han.

Han har tidligere anslått overfor NTB at den påtroppende regjeringen i praksis har mulighet til å flytte på toppen 2 prosent av statsbudsjettet.

Selv om det er knapt med tid og mange budsjettposter ligger fast fra år til år, kan Støre-regjeringen sende en del signaler om hva slags politikk de vil føre framover.

– Hvis det er saker de vil satse på i framtida kan de vise det ved å begynne innfasing av enkelte utgifter eller omprioriteringer. Det er veldig lite der man kan ta alt i en jafs, sier Grytten.

Han tror at både fordelings- og distriktspolitikken er områder der den nye regjeringen kommer til å bruke mer penger. I tillegg venter han skattegrep som betyr at de med høyest inntekt må betale mer.

Samtidig kan partier som SV, Rødt og MDG skape trøbbel hvis Ap og Sp går inn for å endre på enkelte av forslagene i budsjettet. Støre og co. er avhengige av andre for å sikre flertall for sitt budsjett. Grytten trekker blant annet fram at det i budsjettforslaget legges opp til en økning i CO2-avgiften på 28 prosent. Sps Gjelsvik varslet allerede tirsdag at de nå må se på de foreslåtte endringene i avgiften.

– Det er en mindretallsregjering som har lovet veldig mye, spesielt Sp, sier Grytten.

[ Kommentar: Strammere for Støre & co ]

Snubletråder

Flere har spekulert på om den avtroppende regjeringen ville legge inn noen snubletråder i budsjettforslaget for å gjøre det vanskeligere for etterfølgerne. Finansminister Jan Tore Sanner sa tirsdag morgen at de ikke har gjort det.

– I den grad det er det, er det politikk jeg er for. Vi har ikke lagt inn noen bevisste snubletråder, sa han.

Lind ved UiO tror den avtroppende regjeringen har forsøkt å legge inn sin politikk på en sånn måte at det ikke uten videre kan endres. Og på den måten legge noen føringer for hvilken politikk den neste regjeringen kan føre.

– Det er helt fair og legitimt. Så kan man også spekulere på om de prøver å være slemme. Om de prøver å gjøre noe som kan sette den neste regjeringen i dårlig lys, og noe de kan slå politisk mynt på selv. Det er alltid delte meninger om det er gjort eller ikke, sier Lind.

Han trekker fram Sanners svar på spørsmålet om snubletråder tidligere tirsdag, og mener den første tolkningen, altså at Solberg-regjeringen har forsøkt å legge inn noen føringer, er en mulighet. Han blir heller ikke forundret hvis de om noen uker eller måneder prøver å slå politisk mynt på CO2-avgiften.

– Den vil på mange måter være en rød klut for Sp og ikke vil være enkelt for den nye regjeringen. Jeg vil tro at de tross alt har et ønske om å framstå som en grønn regjering, så det vil være politisk vrangt hvis det første de gjør er å gå inn for lavere CO2-avgift enn den avgående regjeringen, sier Lind.

Han mener det uansett vil være vanskelig å få gjennom, og at det derfor var lurt av dem som nå takker for seg i regjering å gjøre nå.

[ Snipp, snapp snute - så var Ernas regjeringseventyr ute ]

Hva skjer nå?

Når opposisjonen og politikerne har sagt sitt om budsjettforslaget, vil det for publikum ligger stille ganske lenge, forklarer Grytten.

– Politikerne vil begynne å se på budsjettet i partigruppene og komiteene på Stortinget. Når vi nærmer oss jul, i desember, kommer det en budsjettdebatt. Men denne gangen er det spesielle at det blir regjeringsskifte i løpet av denne uka. Det betyr at den nye regjeringen må sette sitt preg på budsjettet, sier han.

Den påtroppende regjeringen vil komme med et nytt forslag, før selve budsjettet skal behandles av Stortinget i desember.

– Budsjettet må være i havn i desember. Så i løpet av noen få uker må de komme opp med et alternativ. Det betyr at det ikke er all verden de kan få gjort, sier Grytten.

Et «skikkelig» Ap-Sp-budsjett vil ikke komme før neste år, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen