Innenriks

Miljøbevegelsen setter sin lit til Jonas etter Ernas siste budsjett

Solberg-regjeringen overlater til Støre-regjeringen å redde klimaet og naturen, konstaterer miljøbevegelsen, etter å ha lest forslaget til statsbudsjett for 2022.

– Her er beviset på at regjeringen Solbergs klimapolitikk har vært utilstrekkelig. Det hviler et enormt ansvar på den nye regjeringen som må sørge for at vi når klimamålene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Anja Bakken Riis, leder for Framtiden i våre hender - aktuell med boka "Mitt klimaregnskap".

Peker på Støre

Lederne i andre miljøorganisasjoner er samstemte i at vår kommende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) nå har en stor jobb foran seg når det gjelder både klima og natur.

– Solberg-regjeringen har lagt fram nok et budsjett som ikke vil bidra til å kutte utslipp raskt nok. Dette har vi ikke tid til. Nå må Støre-regjeringen følge opp, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Erna Solbergs siste statsbudsjett svikter i kampen for å stanse tap av naturmangfold. Vi forventer at Jonas Gahr Støre vil levere en langt bedre klima- og naturpolitikk enn dette, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Regjeringen Solberg har for siste gang fordelt smuler til naturen. Nå hviler det et stort ansvar på den nye regjeringen, sier Kristoffer Bøhn, fungerende generalsekretær i Sabima.

– Dette er året hvor natur og klima virkelig burde stå øverst på prioriteringslisten, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Alarmen har gått for lenge siden, og vi har dårlig tid til å kutte utslipp og få på plass politikk som gir oss mer natur. Dette budsjettet er dessverre langt unna det som må til for å løse klimakrisen og naturkrisen, og vi forventer at den nye regjeringen tar tak i dette.

Regjeringen tviler

Også Solberg-regjeringen selv erkjenner at det ikke er gitt at deres politikk vil gi de nødvendige resultatene, går det fram av en av pressemeldingene i anledning forslaget til statsbudsjett.

«Det er stor uvisse knytt til utsleppsutvikling, effekten av klimapolitikken, den teknologiske utviklinga og kostnadene ved utsleppsreduksjonar», heter det her.

«Det er på noverande tidspunkt for tidleg å vurdere om vi når det overordna klimamålet for 2030.»

For å nå regjeringens mål om 45 prosent kutt i utslippene vil det «vere nødvendig med ytterlegare verkemiddelbruk», går det også fram av pressemeldingen.

Av samme pressemelding framgår det at CO₂-avgiften øker med 28 prosent. Det innebærer et påslag på 41 øre for én liter bensin og 47 øre per liter diesel.

Truls Gulowsen omtaler det som «et godt klimagrep».

– Økt CO₂-avgift er helt nødvendig for å nå klimamålene, og det er positivt at regjeringen ikke kompenserer denne med redusert veibruksavgift, sier han.

– Riktig og nødvendig

– Det er veldig bra at regjeringen gjør det mye dyrere å forurense ved å øke CO₂-avgiften. Dette er helt nødvendig for å få til de utslippskuttene vi trenger i tide, følger Anja Bakken Riise opp.

Zero er av samme oppfatning.

– Økt CO₂-avgift er riktig og helt nødvendig, og må ikke tukles med av en ny regjering, sier Sigrun Gjerløw Aasland.

– Gjennomhulling av CO₂-avgiften er ikke treffsikker fordelings- eller distriktspolitikk, og det håper jeg Støre-regjeringen er enig i, fortsetter hun.

Det er likevel ikke selvsagt, for både Ap og Sp har tidligere gitt klart uttrykk for at de har problemer med å svelge CO₂-avgiften slik den nå er utformet, ikke minst av hensyn til dem som bor i distriktene.

– Det er bra at CO₂-avgiften øker, men for naturen er dette budsjettet en oppskrift på fortsatt nedbygging, er Karoline Andaurs kommentar.

Etterlyser mer penger

Regjeringen deler ikke den oppfatningen. Samtidig som den omtaler forslaget til statsbudsjett for 2020 som «eit grønt budsjett i tråd med klimaplanen», mener den også at det er «eit budsjett for å ta vare på meir natur».

– Tap av natur er den viktigaste miljøutfordringa i tillegg til klimaendringane. Regjeringa vil betre kunnskapen om artar og økosystem, auke skogvernet og satse meir på å restaurere natur. Vi vil også styrke friluftslivet gjennom sikring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding om dette.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Men i kroner og øre går ikke dette fram av forslaget til statsbudsjett, mener Sabima.

– Selv om Naturpanelet har varslet og Erna Solberg har erklært naturkrise, uteblir pengene. Vi kan ikke stanse tapet av naturmangfold og en varslet naturkrise med 49 millioner ekstra, sier Kristoffer Bøhn, med henvisning til at regjeringen vil øke bevilgningen til natur på denne måten.

– Sabima mener behovet er en økning på 1,5 milliarder, fortsetter Bøhn.

– De håpløst lave bevilgningene til å ta vare på natur, understreker nok en gang at den sittende regjeringen ikke tar inn over seg alvoret i naturkrisen. Det gis bare småpenger til noen få av tiltakene vi har argumentert hardt over tid for å få støttet.

– Må flytte på penger

Bøhn mener den kommende Støre-regjeringen «må flytte på penger» slik at den kan komme raskt i gang med å restaurere mye mer ødelagt natur, verne gammelskog som huser halvparten av de trua artene i Norge og styrke kommunenes arbeid for natur.

– Blant annet må kommuner som ønsker å få oversikt over naturen som finnes i egen kommune, ved å lage kommunedelplaner for naturmangfold, få støtte til det, mener Bøhn.

– De siste to årene har 70 kommuner søkt, og bare halvparten fått støtte. Og de får bare 125.000 kroner hver. Vi vet at de trenger 500.000 kroner for å få til gode planer.

– Vi har foreslått at posten økes med 25 millioner, men regjeringen øker med 2 millioner.

Dagsavisen har tidligere skrevet at regjeringen ikke vet hvor mye natur som har gått tapt de seneste årene på grunn av bygging av blant annet veier, boliger og hytter.

– Like begredelig

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet omtaler natursatsingen i statsbudsjettet for 2020 som «like begredelig som før».

– Bevilgningene til skogvern er ikke engang inflasjonsjustert. Det virker som regjeringen ikke har forstått at vi også befinner oss i en naturkrise. Her må Jonas Gahr Støre blant annet legge inn betydelige økninger til skogvern, flere verneområder, mer kartlegging av natur og mer restaurering av natur, sier Gulowsen.

Han er lite fornøyd med at regjeringen «til gjengjeld» foreslår å bruke mange milliarder kroner på å bygge motorveier som både legger natur og matjord under asfalt og «bidrar til høyere klimagassutslipp».

– Vi forventer at Støres nye regjering vrir midlene over til en økt innsats for å vedlikehold og utbedre de veiene vi har, i hele landet, samt å satse mer på kollektivtransport og sykkel og flytte godstransport fra vei til sjø og bane, understreker Gulowsen.

– Trenger et løft

– Dette budsjettet kommer ikke til å bidra til å løse naturkrisen, fastslår Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Det er altfor svakt på naturvern og restaurering. Istedenfor en ny naturavgift på alle utbygginger i naturen (som tidligere omtalt i Dagsavisen, journ. anmrk), vil Solberg-regjeringen vurdere en slik avgift bare for noen særlig viktige våtmarkstyper.

– Her må den nye regjeringen øke ambisjonsnivået. Vi trenger et skikkelig løft for naturen, både internasjonalt og i Norge.

– I skogbruket satser Solberg-regjeringen på såkalte klimatiltak som vil gå hardt utover naturmangfoldet, fortsetter Andaur.

– Tettere planting og gjødsling vil gå ut over mangfoldet i skogen, mens klimafordelene på lang sikt er usikre. Den nye regjeringen må vri satsingen til å la trærne stå lenger før de hogges, innføre en ny støtteordning for fleraldersskogbruk og øke bevilgningen til skogvern.

– Norske skogeiere står i kø for å få vernet skogene sine, da må miljømyndighetene stille opp med rask og rettferdig erstatning.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.


Mer fra Dagsavisen