Snipp, snapp snute - så var Ernas regjeringseventyr ute

Der står de, klemt sammen til høyre for kongen her inne i stortingssalen: Erna Solbergs siste regjering, tydelig preget av stundens alvor under den 166. høytidelige åpningen av Stortinget.

Statsminister Erna Solberg står foran, flankert av kunnskapsminister Guri Melby, landbruksminister Olaug Bollestad og justisminister Monica Mæland, bak dem titter utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide fram, ved siden av henne, helseminister Bent Høie, som satte norgesrekord i å sitte lengst som helseminister allerede før pandemien.

Erna Solbergs regjering ble Norges koronaregjering, som stengte landet ned 12. mars 2020, og åpnet det igjen 25. september. Nå er det slutt. Nå står de der kledd i svart, som om de markerer et gravøl for den borgerlige regjeringen, men like etter tar seansen mer form av en slags avslutning på en åtte år lang politisk forestilling. En etter en bukker Ernas statsråder høflig til den nyvalgte stortingspresidenten Eva Kristin Hansen, på vei ut av salen etter kongens trontale.

[ Åtte år med Erna ]

«Morna Jens!»

Nå virker det så lenge siden valgkvelden i 2013, da Frps Siv Jensen sto der i sin leppestiftkjole og skrek «Morna Jens!» Og husker du Frps barne- og likestillingsminister Solveig Horne, og at hun fikk en kake slengt i ansiktet under en Pride-parade, fordi hun av noen ble ansett som homofiendtlig?

At Høyre en gang har hatt klima- og miljøministre som het Tine Sundtoft og Vidar Helgesen, eller at Frp hadde en egen eldre- og folkehelseminister som het Åse Michaelsen? Og hva het den fiskeriministeren fra Høyre som måtte gå av på grunn av krøll med styreverv og etterlønn, ikke så lenge før Erna Solberg stengte ned Norge 12. mars 2020?

Hvem vil vi huske?

Svaret på dette siste er Geir Inge Sivertsen, men det er selvsagt Erna-statsråder vi kommer til å huske mye bedre enn ham.

Som justisminister Sylvi Listhaug, som ble presset til å gå etter den famøse Facebook-posten om Ap og terrorister i mars 2018, og ikke minst: Hennes etterfølger Tor Mikkel Wara, som trakk seg i mars 2019 da det ble kjent at hans samboer Laila Bertheussen var mistenkt for «angrep på demokratiet» og trusler mot ham og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Friskt i minnet er dessuten barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads avgang på grunn av pendlerleilighet-skandalen nå i september.

Men aller best kommer vi sikkert til å huske helseminister Bent Høie, som var en av dem satt fra første dag og i hele Ernas regjeringsperiode, og som i halvannet år har stått der på koronapressekonferanser og fortalt oss hva vi får gjøre eller ikke gjøre under pandemien. Men også folk som Høyres Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen og Monica Mæland har sittet sammenhengende i åtte Erna-år, men da i ulike statsrådsposter.

[ Hyllet Erna for innsatsen ]

En hær av statssekretærer

Hittil har vi nevnt 18 Erna-statsråder. Men i løpet av de åtte årene som har gått siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister 16. oktober 2013, har i alt 49 personer vært innom som statsråder i hennes regjering, inkludert henne selv.

Ifølge tall fra Statsministerens kontor (SMK) har også hele 166 statssekretærer vært innom hennes regjeringsapparat, det samme har 107 politiske rådgivere. Både 166 statssekretærer og 49 statsråder høres jo veldig mye ut, særlig når man tar med at det «bare» var 40 personer innom i Jens Stoltenbergs åtte år med den rødgrønne Soria Moria-regjeringen.

Men statsvitere som Dagsavisen har snakket med, som Jostein Askim ved Universitetet i Oslo, syns ikke 49 personer er et spesielt høyt antall.

– Ikke når du tenker på at Solberg-regjeringen har vært en slags «svingdør-regjering», der i alt fire borgerlige partier har kommet og gått i løpet av disse åtte årene. Der ligger forklaringen på det høye antallet, sier Askim til Dagsavisen.

To, fire og tre

For det var Høyre og Frp som sammen startet Ernas regjeringstid i 2013, som en topartiregjering i mindretall, men med samarbeidsavtale med KrF og Venstre.

17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre (V), og dermed måtte flere statsråder nyttes ut og utnevnes, som Venstres Trine Skei Grande og Abid Raja (begge kulturministre).

22. januar 2019 ble regjeringen igjen utvidet med Kristelig Folkeparti (KrF), og ytterligere nye KrF-statsråder dukket opp: Kjell Ingolf Ropstad, Dag Inge Ulstein og Olaug Bollestad.

24. januar 2020 marsjerte Frp ut av regjeringen i protest, der den utløsende årsaken var at Norge hentet hjem den såkalte «IS-kvinnen» og hennes to barn fra en flyktningleir i Syria. Da så Frp var ute, kom KrFs Knut Arild Hareide inn som samferdselsminister.

Det var også han som sto for det store dramaet rundt Solberg-regjeringen høsten 2018: KrFs retningsvalg, der Hareide som partileder valgte venstresiden, gikk inn for å felle Erna, og for å sette inn Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister. Erna greide å redde regjeringen sin, blant annet ved å lokke KrFs blå side med løfter om å endre abortloven. Blå side vant og Erna ble sittende. Like etter gikk altså tre KrF-statsråder inn i regjeringen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Vil sette sitt preg

Statsviter og professor Anne Lise Fimreite ved Universitetet i Bergen er enig med sin kollega Jostein Askim i at 49 statsråder ikke er så mye når man ser på at fire borgerlige partier har gått inn og ut i åtte år.

Verken Askim eller Fimreite ser heller at det er noe spesielt ved måten Erna har styrt på. Hun har tilpasset departementsstrukturen etter de partiene som har kommet inn og vil sette sitt preg, eller fordi nye politikkområder har blitt viktigere.

Dette er vanlig praksis i norsk politikk. Frp fikk for eksempel sin eldreminister, en post som forsvant straks Frp gikk ut. Høyre har også i en periode hatt egen EU- og EØS-minister, og kom på tampen med en egen distrikts- og digitaliseringsminister. Fimreite sier hun blir overrasket hvis Støre-regjeringen beholder denne siste posten.

– Erna har sittet lenge og har hatt flere regjeringspartnere, så det er ikke så rart at departementsstrukturen har endret seg underveis. Det er mye som skjer når person- og politikk-kabalen skal gå opp, sier hun.

Frps sju justisministre

Særlig er det Frps mange justisministre som trekker opp statistikken over antall personer i Erna Solbergs regjering. Man skal holde tunga rett i munnen for å huske dem alle sammen, sju i alt: Anders Anundsen (han som lagde egen skrytevideo over alt det flotte hans departement hadde fått til), Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug, Per Sandberg, Tor Mikkel Wara, Jon Georg Dale (bare en 14 dagers tid) og Jøran Kallmyr.

I perioder var dette nærmest et slags sikkert vårtegn i regjeringen Solberg: Når Frp igjen utnevnte en ny justisminister. Erna Solbergs åttende justisminister ble imidlertid sittende helt fram til nå: Høyres Monica Mæland.

– Det har vært veldig mye turbulens i Justisdepartementet, som Frp har hatt et slags klippekort til. Men dette har skyldtes forhold som har vært utenfor statsministerens kontroll. Det har ikke så mye med regjeringssjefens styre å gjøre, sier Fimreite, og tenker på Stortingets mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug og hennes Facebook-post i mars 2018, og ikke minst: Tor Mikkel Waras avgang, som skjedde på grunn av den oppsiktsvekkende Bertheussen-saken.

Trener på sidelinja

Nå pakker Ernas ministre sammen kontorene sine. De sto samlet i Stortinget under kongens trontale, og siste gang vi ser alle Erna-statsrådene samlet, er når de etter planen vinker farvel på Slottsplassen torsdag denne uka. Statsviter Askim tror ikke dette er det vi kommer til å huske Erna-epoken for: De mange statsrådene.

– Ja, hva kommer vi til å huske Erna for? Trolig koronahåndteringen, og kommune- og fylkesreformen. Begge ble imidlertid frontet av hennes fortrolige nestledere, Bent Høie og Jan Tore Sanner, ikke av henne. Den siste perioden var det i det hele tatt ikke lett å se at Solberg frontet Høyres politikk selv. Hun ble nesten litt presidentaktig som statsminister, en som var hevet over den vanlige politikken, mener Askim, og tyr til en fotballmetafor:

– De siste årene ble hun mer av en trener som sitter på sidelinja, enn spillende kaptein på banen, sier han, og legger til:

– Hun har sittet så lenge som statsminister at de to barna mine, de tror at det å være statsminister er det samme som å være Erna Solberg.

[ Det samme usårlige smil ]

---

Slik blir høstens budsjettprosess

• 12. oktober: Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger fram regjeringens forslag til budsjett for 2023 i Stortinget.
• Solberg-regjeringen søker deretter avskjed, men fortsetter som forretningsministerium inntil Ap-leder Jonas Gahr Støres regjering er klar til å ta over.
• Støre-regjeringen legger fram sin regjeringserklæring i Stortinget, etterfulgt av erklæringsdebatt. Dette kan skje 18.–19. oktober.
• 10. november: Siste frist for Støre-regjeringen til å legge fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for Stortinget.
• 20. november: Finanskomiteen skal etter planen levere sin innstilling til statsbudsjettet. Budsjettdebatten i Stortinget holdes vanligvis i begynnelsen av desember.
• 15. desember: De enkelte fagkomiteene skal ha gjort sine budsjettvedtak.
• 21. desember: Siste dag i Stortinget før juleferien.

---