Medisin troner på karaktertoppen – opposisjonen vil ha flere studieplasser

Sist fredag ble tallene over opptak til høyere utdanning publisert. Med rekordmange søkere til høyere utdanning følger høyere karaktergrenser.

Dersom man skulle ønske å studere medisin i Oslo fra høsten av, må man ha 62 poeng på førstegangsvitnemålet fra videregående skole, eller 69,5 poeng på ordinær kvote.

Den ordinære kvoten omfatter personer som søker med alderspoeng og andre typer tilleggspoeng. Av de ti studiene med høyest poenggrense på den ordinære kvoten, er de fem øverste medisin, i henholdsvis Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø (se faktaboks).

[ Rekordmange får tilbud om studieplasser. For mange får avslag, mener Ap ]

Halvparten utdannes i utlandet

– Dette viser klart og tydelig at vi har for få studieplasser, sier stortingsrepresentant og leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité, Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet (FrP).

Til Dagsavisen forteller han at FrP har foreslått flere studieplasser innen medisin og åpnet for at flere studiesteder kan tilby medisinutdanning.

– Jeg mener vi har en plikt til å sørge for at samfunnskritisk personell, som leger er, utdannes hjemme i Norge, sier Steffensen.

Han viser til at bare halvparten av legene som trengs, utdannes i Norge. Resten må studere i utlandet. Ifølge Steffensen mener også WHO og Grimstadutvalget at studiekapasiteten må økes i Norge og at utvalget anbefaler å komme opp til at 80 prosent utdannes i Norge, fra dagens 50.

– Vi utdanner cirka 500 i året og vi foreslår 250 nye. Da vil vi begynne å nærme oss det nivået som Grimstadutvalget mener er riktig, sier han og viser til at FrP satte av penger til flere plasser i sitt alternative statsbudsjett.

Sp: – Spørsmål om beredskap

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har også lagt av penger i sine alternative statsbudsjett for å øke utdanningskapasiteten. Partiene har henholdsvis satt av penger til 100 og 70 nye plasser på medisinstudiene i sine budsjetter.

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Sp, sier til Dagsavisen at det er bra at mange vil bli lege, og viser til mangelen på fastleger.

– Dere har satt av til 100 nye plasser i deres budsjett. Er det tilstrekkelig for å dekke behovet og få ned snittet for å gjøre nåløyet litt mindre trangt?

– Vi har de fire siste åra lagt inn flere studieplasser, så hvis Sp hadde sittet i regjering og fått gjennomslag for vår politikk, så hadde vi hatt en opptrapping på opp mot hundre nye stykker i året, svarer Strand, og legger til:

– Men nå blir jo det litt hypotetisk, så Senterpartiet håper på et skifte etter valget, så da blir det kanskje en mulighet til å vise hva vi duger til i høyere utdanning- og forskningspolitikken.

Strand mener en økning av antall studieplasser i samfunnskritiske utdanninger, som medisin, handler om beredskap.

– Vi tenker det er et poeng med litt sjølforsyning innenfor utdanning òg. At vi klarer å få gode fagmiljøer innen medisin som kan drive forskning og løfte faget, sier hun.

Hun mener det nå er en økt debatt og spenning rundt medisinstudiet som må utnyttes politisk.

– Jeg mener det er viktig nå å smi mens jernet er varmt og øke kapasiteten sånn at vi får både motiverte og dyktige søkere som får plass, så vi kan få stilt samfunnets økte behov, sier Strand.

Ap: – Overbudspolitikk fra FrP

– Det er positivt å se at det er så mange som ønsker å studere medisin, men det er litt urovekkende at det er så få studieplasser og det blir et så høyt snitt, og at så få som søker får ta den utdanningen de har lyst til.

Det sier Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Partiet hans har i sine alternative statsbudsjett satt av penger til 3.000 nye studieplasser. Til Dagsavisen opplyser han at 70 av disse er ment å være på medisinstudiet.

– Bakteppet her er både fastlegemangelen og legemangelen, og at Norge er dårligst i klassen til å utdanne de legene vi trenger, sier han.

– Er 70 nye studieplasser tilstrekkelig for å dekke det behovet vi har, og vil det bidra til at karaktersnittet går ned?

– De studieplassene vi legger inn i år vil være et skritt på veien, men må være starten på den langsiktige opptrappingen og er på ingen måte nok, svarer Solberg, og fortsetter:

– Jeg vet ikke om det er et mål seg selv at snittet skal gå ned, men målet må være at flere får muligheten til å ta den utdanningen de ønsker.

Solberg mener Fremskrittspartiet har «null troverdighet» når de foreslår å opprette 250 nye plasser innen medisin.

– De har sittet i regjering i sju år. Når de kom i opposisjon oppdaget de plutselig dette problemet, som er noe vi i opposisjonen har jobbet med i mange år, sier han.

Jeg vet ikke om det er et mål seg selv at snittet skal gå ned, men målet må være at flere får muligheten til å ta den utdanningen de ønsker.

—  Torstein Tvedt Solberg,

Ifølge Solberg er ikke saken viktig nok for FrP. Da ville de fått gjennomslag i forhandlingene rundt budsjettsamarbeidet, mener han.

– Vi har en høyreregjering i landet med støtte fra Fremskrittspartiet. De har faktisk makt og muligheter til å gjøre noe med det. For meg er dette helt åpenbart, sier Solberg, som karakteriserer Frps forslag som overbudspolitikk.

Han legger til:

– Det virker nesten som om FrP ønsker en ny regjering for å få litt fart på dette her.

Topp ti studier (Ordinær kvote)

1. Medisin, høst UIO – 69,5
2. Medisin, vår UIO – 68,6
3. Medisin NTNU – 68,6
4. Medisin UIB – 68,1
5. Medisin UIT – 68,0
6. Psykologi, høst UIO – 67,8
7. Medisinsk og biologisk kjemi NTNU – 67,6
8. Odontologi UIO – 67,0
9. Psykologi, vår UIO – 66,6
10. Odontologi UIB – 66,5

Kilde: Samordna opptak

---

---

Topp ti studier (Førstegangsvitnemål)

1. Honoursprogram, Realfag UIO – 62,8
2. Medisin, høst UIO – 62,0
3. Medisin NTNU – 62,0
4. Industriell økonomi og teknologiledelse NTNU – 61,6
5. Nanoteknologi NTNU – 61,0
6. Medisin, vår UIO – 60,8
7. Medisin UIB – 60,5
8. Medisin UIT – 60,3
9. Kybernetikk og robotikk NTNU – 60,3
10. Medisinsk og biologisk kjemi NTNU – 60,2
11. Honoursprogram, Samfunnsvitenskap UIO – 60,0

Kilde: Samordna opptak