Politikk

Kamzy Gunaratnam: – Hvis du ikke tar det oppgjøret, så tar du ikke oppgjør med 22. juli

Varaordfører og stortingskandidat Kamzy Gunaratnam har kjent sinnet vokse. Hun mener det er på høy tid at alle tar et oppgjør med tankegodset som har fortsatt å vokse fram etter 22. juli.

Kamzy Gunaratnam utenfor Domkirken. 22. juli 2021

– Jeg vet at alle, særlig etterlatte og pårørende, vil at 22. juli skal handle om å minnes de vi mistet, og at kampen skal være resten av året. Men det er kun 22. juli vi får lov til å snakke om 22. juli. Det er da vi har fått utdelt det såkalte Utøya-kortet. Derfor er jeg nødt til å snakke om at vi både må minnes de vi mistet, men også kampen som skal tas resten av året, sier Kamzy Gunaratnam.

Varaordføreren fra Arbeiderpartiet er selv overlevende etter terrorangrepet på Utøya. I år har hun ikke deltatt på offentlige arrangementer, med holdt tale i minnestunden til venninnen Isabel, og deltok i minnestunden til Håvard Vederhus som var leder av AUF i Oslo.

– Det har vært veldig sterkt fordi det er to av de menneskene som døde, som stod meg nærmest. Jeg var mentor for Isabel, og Håvard var min arvtager som leder av AUF i Oslo, og min beste venn. I år har jeg tillatt meg å ikke dra på noen offisielle arrangementer, bortsett for å være her for å heie på lederen av AUF i Oslo, men jeg prioriterte Isabel og Håvard. Det har vært mange år med offisielle oppdrag, men i år ville jeg bare det jeg hadde lyst til.

Voksende sinne

– Er det ekstra sterkt i år fordi det er gått ti år?

– Jeg skal være ærlig med deg. Jeg er mer og mer sint, og forbanna for hvert år som går. Det starta veldig sindig, men jeg føler mer og mer at det som var håp og framtidstro bare er blitt forvandla til «hva er det vi driver med, gjør vi nok?»

Tidligere i dag publiserte hun er sterkt innlegg på Facebook. Innlegget kan leses i sin helhet her.

Jeg la ut den teksten på Facebook i dag som en formaning til det norske folk om at vi ikke kan være fornøyd med oss sjøl. Vi har ikke gjort nok. Det hatet som drepte våre venner, som drepte Isabel og Håvard, lever i beste velgående. Jeg ringte foreldrene til Isabel dagen før for å spørre om det var greit at jeg sier det jeg sier. Fordi jeg startet talen min i minnestunden hennes med å si at jeg ikke er her for å gi dere komfort og varme. Jeg er her for at dere skal føle på et ubehag. Det er vårt ansvar at vi ikke har gjort mer.

Kamzy husker tilbake til da hun var på Utøya og bomben hadde gått av. Hun var overbevist om at dersom gjerningspersonen hadde minoritetsbakgrunn, ville det blitt vanskelig å være minoritet i Norge.

– Vi trenger bare tenke tilbake til timene etter eksplosjonen. Hvordan behandlet vi muslimer i dette samfunnet, hvordan vi behandlet folk med innvandrerbakgrunn? Vi ville ikke fått den samme reaksjonen hvis Breivik var muslim eller mørk i hunden. I forlengelse av det, så er det en så stor skuffelse at vi ikke har gjort nok. Angrepet på New Zealand og angrepet i 2019 var direkte inspirert av Breivik. Ord ble til handlinger, og vi har ikke gjort nok.

Hun mener oppgjøret må starte på et personlig plan.

– Du trenger ikke nødvendigvis gå lenger enn til naboen, fetteren eller onkelen din. Hvis du har folk i din nærmeste familie som forfekter islamfiendlige holdninger, så start der! Det kommer til å være så innmari ubehagelig for deg, men hvis du ikke tar det oppgjøret, så tar du ikke oppgjør med 22. juli.

Mener kunnskapen må tas i bruk

Som en respons på terrorangrepet, ble Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) opprettet ved Universitetet i Oslo i 2016. Stortingskandidaten fra Arbeiderpartiet mener politikerne må benytte seg mer av funnene fra senterets forskning.

– Kunnskapen vi nå har må legge selve grunnlaget for hvilken politikk vi skal skape. Breivik ble ikke til i et vakuum. Så slutt å snakke om han som om han var Voldemort, som vi ikke skal si navnet til. Han blir så mystifisert! Han er et resultat av samfunnet, og da må vi spørre oss hva vi i samfunnet kunne gjort bedre. Det er vårt viktigste ansvar i dag, og resten av året.

– Det har vært mye debatt om at det aldri ble tatt et ordentlig oppgjør med høyreekstremismen som skapte Breivik, fordi samtalen druknet i diskusjoner om beredskap. Tenker du at det ikke ble gjort i det hele tatt?

– Først vil jeg bare si at de diskusjonene som ble tatt om beredskap, tilregnelighet og domstolens rolle er viktige, og de må man ta. Men uansett hvor høye murer vi bygger, eller hvor god overvåkning vi får: den som vil inn, kommer seg inn.

Derfor mener Gunaratnam at samfunnet må anerkjenne at utenforskap, fattigdom og sosiale forskjeller kan føre til radikalisering.

– Dette er folk som søker tilhørighet og felleskap et sted. Hvorfor klarer ikke felleskapet å gi dem det? Vi må rette fingeren mot oss sjøl, og snakke om hvordan vi har feila som samfunn.





Bjørn Winquist

Journalist

Eirik Mossefinn

Eirik Riis Mossefinn

Frontsjef og journalist