Støre om «Utøyakortet»-debatten: – Det har nok virket nesten paralyserende på deler av Ap

Det som skjedde i november i 2011 var på mange måter en forsmak på hva de neste ti årene ville bringe. Frp-representant Per Sandberg sa fra Stortingets talerstol at Arbeiderpartiet hadde «spilt offer» etter terrorangrepet i Oslo sentrum og på Utøya sommeren før.

Jonas Gahr Støre var tydelig i sitt svar. Den daværende utenriksministeren klargjorde at Arbeiderpartiet og deres ungdomsorganisasjon, AUF, var offer for angrepet.

– Noe mer offer går det faktisk ikke an å bli, sa han den gang.

FrP og Sandberg beklaget utspillet i ettertid, men hendelsen satte likevel sine spor.

– Det som kom fram den gangen, gjorde noe med meg. I kronikken til Frps ledelse i Aftenposten nylig, skriver de at det var et angrep på AUF og Ap. Den erkjennelsen var på tide, sier Støre til Dagsavisen nå.

[ Han behandlet 22. juli-pasientene ]

Likevel handler store deler av debatten ti år etter om hvordan vi bør håndtere og snakke om temaet. Polarisering og splittelse preger fremdeles det offentlige ordskiftet. Representanter fra Ap har flere ganger blitt anklaget for å nærmest bruke terrorhandlingene til sin fordel i politiske diskusjoner.

– Problemet med anklagen om at noen trekker «Utøyakortet» er at det har virket. Selve det argumentet har nok virket nesten paralyserende på deler av Ap. Jeg tror ikke det er tilfellet lenger nå, men det har vært det før. Vi var urolige for å si noe som kunne høres ut som anklager om at noen andre hadde ansvaret for terroren. Det hadde bare én mann, og han er dømt. Men holdningene må vi ta et tydeligere oppgjør med, sier Støre.

En rød tråd mellom en rekke hendelser

Tidligere i år rapporterte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om økt fare for nye høyreekstreme terroraksjoner. Sjansene for at dette skjer klassifiseres i rapporten som «mulig», altså med 40 til 60 prosent sannsynlighet.

– For meg går det en linje fra da Benjamin Hermansen ble drept i 2001, til 22. juli, og videre til hendelsene i Christchurch i New Zealand og til drapet og angrepet på moskeen i Bærum i 2019. At vi ikke er kommet lenger i å bekjempe dette er et nederlag, forteller Støre.

[ Det verste som kan skje ]

Som mange andre har han deltatt på minnesamvær hvert eneste år siden 2011. Torsdag vil markeringer igjen finne sted over hele landet for å minnes de døde.

– I år er det viktigst for meg å få fram at vi må snakke sant om 22. juli. Dette var ikke en naturkatastrofe. Hele nasjonen følte seg rammet og sto sammen. Men det var et angrep på AUF og Ap, og holdningene som lå bak kom fra en høyreekstrem terrorist. Han var alene om handlingene, men ikke om holdningene. Det har vi dessverre sett flere eksempler på, sier Støre.

De unge har opptrådt som de mest voksne

Da en sjokkert nasjon skulle takle de grufulle hendelsene like etter 22. juli 2011, tok noen til orde for at tankegodset til terroristen måtte gjennomgås og diskuteres grundig.

Støre skrev selv en bok i 2014 som handlet om hvor hatet kom fra og hva angrepet gjorde med sosialdemokratiet. Der tok han til orde for at vi måtte våge å gå inn i terroristens politiske synspunkter og hvor de kom fra. Nå berømmer han ungdomspartiet, som ble angrepet på Utøya, for å ha vært tidlig ute med å peke på disse spørsmålene.

– I et relativt harmonisk samfunn som vi har i Norge, så tror jeg vi har fått et traume. Både på individnivå, men også som fellesskap, etter en så avskyelig handling. Det å gå i diskusjon om ansvaret vi faktisk har, er da veldig krevende. Ingen vil peke på noen andre, da det var én mann som utførte dette. Det slo meg allerede i 2012 at de voksne i rommet i denne debatten har vært AUF.

[ Vil du vite mer om 22. juli? Her er noen sentrale bøker og filmer om terrorangrepet og tida etterpå ]

Han vektlegger også utspillene fra andre partiers ungdomsorganisasjoner, som opptrer solidarisk med AUF. Samtidig mener han at voksne politikere burde tenke seg mer om.

– Ofre for terror må kunne delta i debatten uten å bli anklaget for å trekke noen form for kort. Og de kan ikke ta diskusjonene alene, hele det politiske feltet må bidra. Politiske ungdomsorganisasjoner fra andre partier har også tatt ansvar, og de på høyresiden sier at det har et særlig ansvar. Det er et fremskritt. Jeg tenker to ting om at ungdommen er de voksne og mest ansvarlige her. Først og fremst er det veldig oppløftende at de er så modne. Men det er også til ettertanke for oss som er eldre, forteller han.

[ Sinnet etter 22. juli: – Rommet har vært svært begrenset ]

Ord og retorikk har betydning

Tirsdag 20. juli, to dager før tiårsmarkeringen, ble minnesmerket til Benjamin Hermansen tagget ned på Holmlia i Oslo. «Breivik fikk rett» sto skrevet med store bokstaver. Hermansen ble offer for et rasistisk motivert drap utført av nynazister i 2001.

[ Hærverk på Benjamins minnesmerke: – Ikke tilfeldig valgt tid og sted ]

Hendelsen er enda et eksempel på at høyreekstremistiske synspunkt kommer til syne. Støre er redd for at ytterliggående holdninger vil bli enda mer normalt.

– Jeg er bekymret for at holdningene som lå bak handlingene 22. juli blir vanligere, og at de blir dyrket og spredt på nett. Det skriver også PST veldig tydelig. Når medlemmer i AUF ikke tør å gå på åpen gate med synlige Arbeiderparti-merker, så må vi være bekymret. Det er også viktig å si at det ikke bare er PST og politisperringer som skal beskytte oss. Det må samtidig være et ansvar hos alle oss som deltar i samfunnsdebatten, og da særlig politikere. Venstresiden i Norge tok et ansvar med å stå opp mot holdninger på ytre venstre for noen tiår siden, og nå må også høyresiden stå opp mot ytringer som mistenkeliggjør, gir grobunn for konspirasjoner og som retter seg mot minoriteter i samfunnet, sier han.

FrP og Sylvi Listhaug har på sin side ment at Arbeiderpartiet skaper splittelse i debatten om ekstremisme. På spørsmål om hvordan temaet skal diskuteres uten at man frastøter seg politiske motstandere, svarer Støre følgende:

– Ingen ansvarlige politikere har så vidt meg bekjent sagt at FrP eller noe annet parti har skyld i det som skjedde. Igjen, det hadde bare gjerningsmannen. Men også politikere fra FrP må være med på å stå opp i debatten mot ekstremisme og hat. Når de snakker om et korstog mot islam, slik som Per-Willy Amundsen, eller snikislamisering, som stadig gjentas og som er en truende formulering, må de forstå at dette har betydning. De må tåle å bli utfordret på det.

Han understreker også at ytringsfriheten har sine begrensninger.

– Dette er alles ansvar. Det er i en politisk debatt vi finner det felles språket. Ytringsfriheten gir oss stor og viktig frihet, men loven er tydelig på å forby hatefulle ytringer og trusler om vold. Det er lov å mene at Norge ikke bør slippe inn innvandrere, men vi må reagere mot utsagn som retter hets og hat mot minoriteter, sier Støre.

[ Store våpenmengder beslaglagt i sak knyttet til høyreekstremt miljø ]

Ikke tilstrekkelig oppfølging av etterlatte

Tidligere i år publiserte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som fulgte Utøya-overlevende og pårørende i fire omganger siden 2011, en studie. Der kom det blant annet fram at én av tre av dem som overlevde terroren, har fått utilstrekkelig hjelp i ettertid. Én av tre av de overlevende har også opplevd å bli utsatt for hets og trusler.

– Det forteller at vi som samfunn ikke har gjort en god nok jobb med å ta vare på dem som ble rammet. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å rette oppi dette i tiden framover, sier Støre.

Han mener det kan være en sammenheng mellom den manglende debatten om 22. juli og disse funnene.

– Jeg tror dette henger sammen. Også derfor er det så viktig med større bevissthet rundt hva som skjedde 22. juli, og hvorfor det skjedde, forteller han.

[ Alle skal nå lære om 22. juli på skolen ]

Vil få folk ut i arbeid for å forebygge ekstremisme

Til høstens valg blir det etter alt å dømme et regjeringsskifte. Da vil Støre og Ap ta grep som de mener ikke er tatt til nå. Blant annet vil de jobbe for å bekjempe utenforskap.

– Vi har lagt fram en plan med ti punkter mot rasisme og ekstremisme. Vi vil ha mer forebygging, mer kunnskap og sterkere vern mot det farlige hatet Vi må også ha mer kunnskap om hva som foregår på nett, og politi som kan være til stede der, men samtidig ikke bli fraværende fra andre deler av samfunnet. I tillegg vet vi at det som skaper grobunn for rasisme er utenforskap, at folk ikke kommer i jobb og ikke blir sett og inkludert. Derfor er vårt viktigste virkemiddel i kampen mot ekstremisme små forskjeller, en sterk velferdsstat og å få flere ut i arbeid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen