Politikk

Her er sakene som forener Senterpartiet og SV

Senterpartiet og SV har for ulike synspunkter til å regjere sammen, mener Senterpartiets Marit Arnstad. Sp vil lettere få gjennomslag for viktige saker om SV tas inn i varmen, kontrer SV-leder Audun Lysbakken.

Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet og Audun Lysbakken fra Sosialistisk venstreparti under partilederdebatten på Stortinget etter fylkes- og kommunevalget 2019.

At Senterpartiet ønsker en regjering kun bestående av Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap), er blitt gjentatt gang på gang fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum de siste månedene. Den tidligere regjeringspartneren SV er ikke lenger ønsket i regjering av Sp.

Dette ble gjentatt av Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, i Politisk Kvarter på NRK sist mandag:

– Det er store forskjeller mellom Senterpartiet og SV. Vi er jo to ulike partier, og vi har jo ulike synspunkter på en god del saker, sa Arnstad og trakk spesielt fram den økonomiske politikken.

En gjennomgang Dagsavisen har gjort, viser imidlertid at SV og Sp deler en rekke synspunkt i flere saker.

Marit Arnstad fastholder likevel at Sp kun vil regjere med Ap.

– Det vil bestandig være sånn at det er noen saker hvor vi er enig med SV og noen saker hvor vi er enige med Arbeiderpartiet, sier hun og understreker at det er vanskelig å spekulere i ulike forhandlingsscenarioer så lenge velgerne ikke har sagt sitt.

Felles motstand mot EØS

Den saken som kanskje i størst grad forener Senterpartiet og SV mot Arbeiderpartiet er forholdet til EU. Her vil SV «utrede og iverksette en ny avtale med EU, som erstatning for dagens EØS-avtale». Mens Sp vil «erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU». Dette skal imidlertid skje først «etter reforhandlinger».

Sps foretrukne samarbeidspartner, Ap, vil på sin side «stå opp for EØS-avtalen» og fremhever at det er behov for et «sterkt sosialdemokratisk parti som står klippefast på EØS-avtalen».

På tross av dette, forteller Marit Arnstad til Dagsavisen at det ikke nødvendigvis blir utfordrende å hindre innføring av ulike EU-direktiv i en ren Ap/Sp-basert regjering.

– Når det gjelder ulike saker knyttet til EU og EØS har jeg sett at Arbeiderpartiet har inntatt tydelige standpunkt knyttet til blant annet jernbanereformen, som angår EØS-avtalen, sier hun og legger til:

– Det er eksempel på en sak der jeg regner med at vi finner sammen.

Senterpartiet (SP) og Marit Arnstad  på landsmøtet på Hamar.

Partileder i SV, Audun Lysbakken, tror Sp vil stå svakere i EU-saker dersom de står alene med Ap. Han mener nei-siden trenger å stå sammen.

– Alliansen mellom venstresiden og Senterpartiet, som har vært mye av ryggraden i den norske nei-bevegelsen i 30 år nå, er veldig verdifull. Den må til for å vinne gjennom, sier Lysbakken.

Kjersti Stenseng, partisekretær i Arbeiderpartiet, avviser i en e-post til Dagsavisen at det vil bli vanskeligere for Ap å stå opp for EØS-avtalen dersom SV inngår i regjeringsforhandlinger.

– EØS-avtalen er helt avgjørende skal vi få folk i jobb, så her står Arbeiderpartiet fjellstøtt, skriver Stenseng.

Videre skriver Stenseng at det ikke er noen motsetning mellom å støtte opp om EØS-avtalen og samtidig «ikke blindt innføre alle EU-direktiv».

– Når det gjelder jernbanereformen bør det ikke være noen overraskelse at Arbeiderpartiet er motstandere av høyrepartienes jernbanepolitikk, med oppsplitting, privatisering og konkurranseutsetting, skriver hun.

Partisekretær Kjersti Stenseng taler på Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo.

Andre internasjonale spørsmål

Også i andre internasjonale spørsmål er Sp og SV forent. Begge partier vil at Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, i tillegg til å jobbe for at andre land skal gjøre det samme.

Ap mener på sin side at det ikke er mulig for NATO-land som Norge å undertegne traktaten i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, men har det som et langsiktig mål.

I dag behandles forespørsler om militære operasjoner i utlandet i Den utvidede utenriks- og forsvarskomité. Både Sp og SV mener den type beslutninger heller må vedtas i Stortinget. Sp mener dagens ordning ikke sikrer «tilstrekkelig, demokratisk forankring».

Ap skriver ingenting om saken i sine programmer, men stemte mot et forslag fra Sp og SV om en tilsvarende endring i Stortinget i 2018.

Sykehus og helseforetak

Både SV og Sp slår fast i sine programmer at de vil avvikle hele helseforetaksmodellen som ble innført av Arbeiderpartiet i 2001. Før dette var sykehusene underlagt politisk styring av folkevalgte i fylkestinget, mens den politiske styringen nå er erstattet av eierutnevnte profesjonelle styrer.

SV vil skrote modellen og «etablere sjølstendige sjukehus underlagt folkevalgt styring». Sp vil «ta sykehusene tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning». Ap ønsker på sin side å «forbedre helseforetaksmodellen», men vil samtidig sørge for «økt politisk styring av sykehusene».

Ullevål er også et tema som kan forene Sp og SV mot Ap i eventuelle regjeringsforhandlinger. Begge partiene vil stanse nedleggelse av Ullevål, mens Ap sentralt så langt har støttet Helse Sør-Østs planer.

Unge og skolemat

På sitt landsmøte vedtok Sp at de vil innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport for barn og unge og studenter. Kortet skal være rimelig og gjelde barn og unge under 25 år og studenter fram til fylte 30. SV ønsker et nasjonalt ungdomskort med rimelig tog, buss og båt i hele landet for alle under 20 år.

I skolen ønsker Sp og SV å innføre gratis og sunn skolemat. Ap ønsker også et skolemåltid i løpet av dagen, men har ikke spesifisert hvorvidt dette skal være gratis eller mot egenandel. Ap vil gi skolene «frihet til å organisere dette selv».

Natur og klima

Men det er også saker som splitter Sp og SV. Rovdyrpolitikken er flere ganger blitt trukket fram av Arnstad som et område hvor de to partiene står veldig langt fra hverandre, senest i Politisk Kvarter mandag. Men Arnstad går ikke med på at det betyr at ulv er viktigere for Sp enn EU og andre områder der Sp deler synspunkt med SV.

– Vi har ikke rangert sakene i vårt partiprogram. Vi ble bedt om å komme med noen eksempler i Politisk Kvarter og det kom jeg med, sier Arnstad.

Audun Lysbakken mener det er et politisk valg om man velger å vektlegge mest det som splitter partiene.

– Det hadde ikke vært noe vanskelig for oss heller å peke først og fremst på de tingene hvor vi har ulike syn, fordi det er selvfølgelig mange saker, sier Lysbakken og viser til blant annet klimapolitikken.

– Men jeg kan fint legge fram lange lister om veldig viktige ting som forener våre partier, noe vi har valgt å gjøre, sier han.

Men selv om ulven splitter partiene innenfor natur- og miljøforvaltning, er begge partiene enige om å stanse utvidelsen av en tredje rullebane på Gardermoen, mens Ap helst vil bygge den ut.

Senterpartiet står på sitt

Selv om SV og Sp har tilnærmet lik politikk på enkelte politikkområder, insisterer Marit Arnstad på en Sp/Ap-basert regjering.

– Tror du Senterpartiet lettere ville fått gjennomslag på en del av disse punktene hvis SV hadde deltatt i eventuelle regjeringsforhandlinger?

– Det er umulig å spekulere i. Senterpartiets mål, som vårt landsmøte har sagt, er at vi ønsker oss en Senterpartiet/Arbeiderpartiet-basert regjering.

– Handler denne strategien i bunn og grunn om ikke å støte fra seg eventuelle velgere som har gått over fra de borgerlige partiene, dersom dere legger dere for tett opp mot SV?

– Det handler om at landsmøtet har hatt en grundig debatt om hvilket regjeringsalternativ Sp foretrekker. Det er et Sp- og Ap-basert alternativ, så vi går til valg på det, også får velgerne avgjøre, konkluderer Arnstad.

Audun Lysbakken.

Lysbakken: – Underlig

Audun Lysbakken mener at SV står Senterpartiet nærmest i mange av spørsmålene som er viktige for Senterpartiets velgere.

– Jeg synes det er underlig om innvandring og diesel, hvor vi har ulike syn, skal være viktigere spørsmål enn for eksempel landbruk, EU-spørsmål og styringen av lokalsykehusene.

– Hvis man mener disse sakene er veldig viktige, så burde det være en fordel å ha SV med i en regjering, sier han.

Lysbakken tror det er avgjørende at partiene som eventuelt får et flertall sammen til høsten klarer å bruke det sammen.

– Da kan vi ikke kun være opptatt av det som skiller oss, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn Winquist

Journalist