I valget i 2005 stod SV, Sp og Ap skulder ved skulder – her forklarer Lysbakken hva SV i regjering vil bety

– Vi mener at valget for dem som nå ønsker å bytte ut Erna Solberg og Høyre-regjeringen, står mellom en rødgrønn regjering og det jeg kaller en sentrumsregjering. Når jeg sier det er ikke det en brodd mot Senterpartiet. Jeg synes det er helt fair at de går til valg på sitt alternativ, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen.

– Men det gjør det også helt nødvendig for oss å være ærlige og tydelige på hva som er vårt alternativ, for en sånn sentrumsregjering er vi imot. Det er rett og slett fordi hele poenget med en slik topartiregjering, og holde SV utenfor, vil være å stå fritt til å samarbeide med høyresida når det passer seg, fortsetter han.

Det er under fire måneder igjen til høstens stortingsvalg, og ifølge meningsmålinger ligger opposisjonen an til seier. Spørsmålet nå er hvilke partier som til sjuende og sist vil danne regjering. SV er klare til å samarbeide med alle opposisjonspartiene til venstre for dagens regjering: Ap, Sp, MDG og Rødt.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har SV og Sp som sine foretrukne samarbeidspartnere, mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum helst bare vil regjere med Ap.

[ Dette er SVs krav til en regjeringsavtale ]

Lukker ingen dører

Stoda var ganske annerledes før stortingsvalget i 2005 da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk sammen i en historisk rødgrønn samlingsregjering. På forhånd hadde partiene lagt fram ei liste med 155 saker de var enige om. Det var et svar på påstander fra Bondevik-regjeringen om at velgerne ikke kjente de politiske konsekvensene av et regjeringsskifte.

Lysbakken mener dagens fem sentrum-venstre-partier kunne klart å finne sammen på samme måte nå, og sier SV i 2019 inviterte til en felles front med mål om regjeringsskifte.

– Det må vi bare konstatere at de andre partiene ikke har vært villige til. Det er for mange som lukker dører for hverandre, sier SV-lederen.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes inviterte nylig de rødgrønne partiene til samtaler før valget, men bare SV sa ja.

Det er ikke unikt i norsk politikk at regjeringsalternativet ikke er avklart, sier Lysbakken. Han peker på at det samme er tilfellet på borgerlig side.

– Det er en anledning for oss å vise fram hva som er vårt alternativ. Ved dette valget kommer vi til å snakke om tre ting; et rettferdig Norge, et rettferdig grønt skifte og en rødgrønn regjering. En stemme til SV er en stemme til det, ikke til en sentrumsregjering, fortsetter han.

[ Sp-sjefen nekter å snakke om SV-samarbeid ]

Bundet til venstresida

Med SV om bord vil en ny rødgrønn regjering bli bundet til venstresida i norsk politikk, sier Lysbakken. Han er ikke så opptatt av å fri til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for å få ham til å endre mening.

– Her er det makta som rår og velgerne som bestemmer.

Vedum og Sps standpunkt har samtidig gitt SV et utrolig godt argument i valgkampen, mener Lysbakken. Nå handler det om å vokse så mye som mulig og fortsette framgangen på meningsmålingene.

– Går vi enda en del fram kan vi bli så store at de er nødt til å forhandle med oss. Det er det som er strategien, sier SV-lederen.

På gjennomsnittet av nasjonale målinger får SV 8,1 prosent i mai, ifølge oversikten fra Poll of polls. Det er nesten på nivå med valgresultatet i 2005, og ikke langt unna en dobling sammenlignet med katastrofevalget i 2013.

Lysbakken er heller ikke redd for å ta partiet i opposisjon hvis SV ikke får de politiske gjennomslagene de vil i eventuelle regjeringsforhandlinger.

[ Kommentar: «Lysbakken lød som et ekko av partistorheter som Finn Gustavsen og Stein Ørnhøi» ]

«Et rettferdig Norge»

Dagsavisen har bedt SV trekke fram hva de mener vil mangle hvis partiet holdes utenfor en Ap/Sp-regjering. To av punktene går på omfordeling, og Lysbakken sier pandemien har gjort det tydelig for alle at det er store forskjeller i Norge.

Det må et nytt flertall gripe muligheten til å gjøre noe med. Det betyr å være både radikal og tøff nok til å få til et faktisk vendepunkt. Da kan man ikke bare finpusse litt på høyrepolitikken. Det betyr ikke kun å sette strek for skatteletter til de rike, men hele skattesystemet må rigges om for å få ned forskjellene og sikre det som trengs for å finansiere nye velferdsreformer, forklarer SV-lederen. Blant dem er gratis SFO, eller AKS, og en storstilt tannhelsereform.

– Der er det tydelig forskjell på oss og Arbeiderpartiet og Senterpartiet, bare se på de alternative budsjettene. Jeg frykter at hvis de blir alene, kommer de til å flytte på for lite penger, og de kommer ikke til å omfordele nok til at du får den forandringen som folk virkelig vil merke i hverdagen, sier Lysbakken.

Både Sp og Ap har i sine alternative budsjetter for 2021 gått inn for skatteendringer, men uten SV i en rødgrønn regjering vil det mangle et parti som er tøft nok i fordelingspolitikken, ifølge dem selv. SV vil blant annet få inn en ny modell for arveavgift (avgiften ble fjernet i 2014). Aps finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen har sagt til Klassekampen at han heller vil øke formuesskatten enn å introdusere arveavgiften på nytt.

[ Dette mener de rødgrønne om tannhelsereform: – Tannhelse er et gapende hull i velferdsstaten vår ]

Realistisk

Lysbakken mener det er ingen tvil om at SVs pengeplaner er realistiske, og trekker fram at de er et av partiene som legger opp til å bruke minst oljepenger i sitt alternative budsjett. De fordeler bare mer.

I tillegg til kampen mot økende forskjeller, sier SV også et klart nei til profitt i velferden.

– Der er det fortsatt en uenighet mellom oss, Ap og Sp. Jeg opplever at de har gått langt i å erkjenne at det er et stort problem, men fortsatt er de ikke der jeg er helt sikker på at rødgrønne velgere er, nemlig at vi må forby profitt på grunnleggende velferd, sier Lysbakken.

Dagsavisen har tidligere skrevet om hva de ulike rødgrønne partiene mener om profitt i barnehagesektoren. Da sa Aps utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg at partiet ikke er på «forby private-aktører linja», men gikk inn for strengere og tydeligere regulering for å hindre eiere fra å ta ut enorm profitt. Sp ønsket heller ikke å sette sluttstrek for private kommersielle aktører.

[ Dette mener de rødgrønne om profitt i barnehagene ]

Det grønne skiftet

Klima og miljø er en annen sak SV og Lysbakken er sikre på vil dominere årets valg. Klima- og oljepolitikken må være realistisk og ta virkeligheten innover seg, sier partilederen, og trekker fram den nye rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Den slår fast at ingen nye olje- eller gassfelter trengs hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader.

Tida for oljeleting er forbi, mener Lysbakken.

Lysbakken tror debatten framover ikke vil handle om vi skal ha et grønt skifte, men mer om hva slags skifte det skal være.

En Ap/Sp-regjering uten SV vil stå uten et sterkt og tydelig miljøparti, sier Lysbakken. Det kan bety at de to partiene kan finne sammen med høyresida i klima- og oljepolitikken, frykter han. Bestemte saker der det vil komme fram er både i oljepolitikken, men også de grepene som er nødvendige for å nå klimamålene, fortsetter han. Rettferdige avgifter er en hjørnestein framover.

MDG har kritisert «den gamle» rødgrønne regjeringen, som de mener leverte elendig klimapolitikk. Et eksempel på det er åpningen av Barentshavet sørøst for oljeleting i 2013, har Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg sagt til Dagsavisen.

På spørsmål om hva slags garantist SV vil være for grønn politikk i en eventuell ny rødgrønn regjering, understreker Lysbakken at de også fikk noen seire.

– Hvis ingen hadde vært villig til å gjøre den jobben som det var å gå inn i regjering og kjempe i motbakke og mindretall, sånn som det har vært for miljøpartiene i norsk politikk, hadde vi ikke vunnet noen viktige slag også. Det er grunnen til at Lofoten, Vesterålen og Senja ble berget, svarer Lysbakken, og fortsetter:

– Jeg tror også at det er viktig å si at vi nå er i en annen tid. Alvoret er mye større – tida renner ut, men presset er også mye større. Vi har de klimastreikende ungdommene og en opinion som er langt mer positiv til å handle. Jeg tror handlingsrommet til miljøpartiene er større.

[ IEA: Ikke rom for noen nye oljefelt hvis klimamål skal nås ]