På helsa løs

De fleste som velger å bli hjemme i stedet for å gå på jobb, gjør det kort og godt fordi de er for syke.

Som enkeltpersoner har vi selvsagt ulik terskel når vi vurderer egen helsetilstand. Vi må også erkjenne at noen kan falle for fristelsen til å utnytte muligheten en sår hals eller dårlig mage gir.

Men å bruke Stormberg-sjefens interne utblåsing til å virvle opp en ny diskusjon om sykelønnsordningen og rope om innføring av karensdager, har intet for seg.

Dårlige holdninger blant enkeltmedarbeidere er noe som må løses på en helt annen måte enn å svekke det økonomiske sikkerhetsnettet sykelønnsordningen faktisk er.

Både Steinar Olsen og Orkla-sjef Peter Ruzicka gjør et poeng av at sykefraværet i Sverige er lavere. I vårt naboland har de én karensdag, som innebærer at arbeidstakerne blir trukket i lønn for den første dagen de er borte fra arbeid.

Det forebygger selvsagt skulking, men bidrar samtidig til at mange går på jobben selv om de er syke og heller burde holdt senga. Hva slags fare dette betyr for smittespredning og sikkerhet på arbeidsplassene blir dessverre glemt blant dem som ivrer for å innføre ordningen i Norge.

På Stortinget er det bare Venstre som holder fast i sitt tankespinn om å straffe syke arbeidstakere økonomisk, i tillegg til enkelte frispillere som Frp’s Erik Wilborg. Et slikt tiltak har uansett bare begrenset effekt på det totale sykefraværet.

Langtidsfraværet er et mye større problem. For noen år siden foreslo et offentlig oppnevnt ekspertutvalg at arbeidsgiverne selv måtte dekke deler av kostnadene med langtidsfraværet. Men fortsatt betaler det offentlige dette fullt ut. Det innebærer at en bedrift ikke har noen økonomisk egeninteresse for å få langtidssyke tilbake i jobb raskest mulig.

Å skulke jobben og skylde på at man er syk, handler om dårlig arbeidsmoral. Det gjør det også, slik den frittalende bergensmilliardæren Trond Mohn mener å påvise, når han sier at det er umulig å få tak i en oslodirektør på jobb fredag ettermiddag.

Bortsett fra de geografiske nålestikkene, som trolig kunne vært plassert like treffsikkert hvor som helst i Norge, kan det hende at han peker på en like alvorlig utfordring i næringslivet som at noen ansette er borte en dag eller to uten gyldig grunn.