Norge evaluerer – Sverige handler

Mens Norge først nå skal evaluere bruk av tvang i rusomsorgen, er Sverige blant de forskningsledende landene i Europa på dette området. Forsker Arne Gerdner ved Mittuniversitetet i Sverige har gjennomført en analyse av 32 studier i perioden 1982 til 2004 om tvang i rusomsorgen i Sverige.

– Resultatene viser at tvangsinnlegging kombinert med innhold gir gode resultater, sier Gerdner og viser til at dette synet også støttes av amerikanske studier.

– Tvang gir motivasjon

– Det er tvang til frihet, sa rusavhengige Hildegunn Torsdatter Kjølsø til Dagsavisen tirsdag.

I Norge har det de siste årene vært mellom 100 og 150 tvangsinnleggelser hvert år. I Sverige blir mellom 800 og 900 tvangsinnlagt årlig på grunn av rusmisbruk – tre til fire ganger så mange som i Norge justert for befolkningstallet.

– Tvang virker ikke av seg selv, men det gir muligheten til å gjennomføre behandling, sier Gerdner som også tar et oppgjør med forestillingen om at man må være motivert fra starten av for at behandling skal fungere. Den svenske forskningen konkluderer med like gode resultater for dem som ble tvangsinnlagt sammenlignet med dem som lot seg behandle frivillig.

– Tvang kan være bra for nettopp de som ikke har mye motivasjon, sier Gerdner.

Når man kombinerer tvangen med behandling, terapi og involvering av familien, kommer ofte motivasjonen etter hvert, fortsetter han.

Gerdners forskning viser at fra midten av 1990-tallet var 14 prosent rusfrie ett år etter at de ble tvangsinnlagt. 40 prosent hadde et mindre misbruk enn året før.

I 1990-årene begynte resultatene å forbedres kraftig. Gerdner mener det skyldes at man startet å utføre individuelle utredninger av pasientene før behandling.

– Man ser hvilket behov hver enkelt har. Framfor alt bidrar utredningene til å øke motivasjonen. Det gir forbedrede resultater, sier Gerdner.

Vegring mot tvang

– Det er en vegring mot å bruke loven. Holdningen er at tvangsbehandling er negativt, sier generalsekretær Kariann Tingstein i Landsforbundet Mot Stoffmisbruk.

Hun mener at loven bør brukes mer enn i dag, men også at den utvides til at man kan tvangsinnlegges i inntil 6 måneder, slik man kan i Sverige.

– All erfaring tilsier at man trenger lengre tid enn tre måneder for å orientere seg etter et langvarig misbruk, sier Tingstein.

Økt bruk av tvangsbehandling vil redde langt flere liv enn i dag, mener hun.

– Jo tidligere en griper inn og stopper en negativ utvikling, desto større er muligheten for å oppnå et normalt liv.

Vanskelig balansegang

Jon Storaas, leder for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), mener at frivillig behandling av rusmisbrukere bør ha førsteprioritet.

– Likevel brukes tvangsparagrafen altfor lite i dag. Vi mener at man bør bruke tvangsbehandling for rusmisbrukere under 18 år på et tidligere stadium enn i dag, men for godt voksne bør det unngås, sier han.

Han mener helsevesenet har utviklet en kultur der de er engstelige for å bruke tvangstiltak.

– Jeg kjenner mange som er blitt tvangsbehandlet, og når de lykkes med å holde seg rusfrie, forguder de det. De som ikke blir rusfrie under tvangsbehandlingen forteller at det føles som et overgrep. Det er en vanskelig balansegang, og det er vanskelig å forutsi resultatet, sier Storaas.